- Et TV 2 uten nyheter ville vært et stort tap

Det er spennende dager for de fremste tillitsvalgte på redaksjonell side i NRK. Svært viktige avgjørelser for NRK venter i Stortinget, og dagsaktuelle saker legger beslag på arbeidsdagen i nyoppussede fagforeningslokaler på Marienlyst:

* Eventuelle nye modeller for å sikre NRKs inntekter

* Stortingets behandling av stortingsmeldingen om allmennkringkasting, der det blant annet foreslås at NRK skal sette ut betydelig mer av sin programproduksjon til eksterne selskaper

* Nye signaler om eventuell statsstøtte også til konkurrentene i TV 2

NRKs Journalistlag og andre fagforeninger har sine kontorer i en brakke ved siden av tv-huset på Marienlyst. Her har NRKJ, som i dag har 1.750 medlemmer, hatt tilhold siden starten i 1988. Mandag kunne de gjenåpne lokalene etter tre ukers oppussing.

– Nå er de hudfargede veggene blitt skinnende hvite og vi har fått et mye større møterom. Arbeidet har kostet rundt 100.000 kroner. NRK har betalt 80.000, forteller NRKJ-leder Richard Aune.

Han er flankert av 2. nestleder Hege Fagerheim ved det nye møtebordet som er kjøpt brukt for en rimelig penge.

Støtter TV 2

De viktige sakene står i kø for NRKJ-ledelsen. Forrige uke ble det klart at Stortinget kan ende opp med å tilby statlig støtte for at TV 2 skal fortsette med daglige nyhetssendinger. NRKJ støtter sine kolleger og konkurrenter i TV 2, i kampen for at TV 2 også i framtiden skal ha et tydelig allmennkringkasteroppdrag.

– Vi er tilhengere av at TV 2 skal være rigget til å levere når det gjelder nyheter og aktualitetsprogrammer. Det er vi virkelig opptatt av. Et TV 2 uten nyheter ville vært et stort tap. NRK blir bedre av nyhetskonkurransen fra TV 2, sier Aune.

Han legger til:

– Om statsstøtte er riktig virkemiddel har vi ikke konkret tatt stilling til.

TV 2 holder på å forhandle om en ny konsesjonsavtale med staten. Det er i den forbindelsen selskapet har sagt at både nyhetsproduksjonen og plasseringen av hovedkontoret i Bergen kan stå i fare dersom ikke staten kommer opp med bedre vilkår.

Norsk Journalistlags landsstyre har oppfordret regjeringen til å forhandle fram en ny avtale som sikrer at et Bergen-basert TV 2 fortsatt har et tydelig allmenkringkasteroppdrag, slik at kanalen kan være et alternativ til NRK.

Delte meninger

Konkurrenter og andre motrøster har protestert mot forslaget om å gi statsstøtte til TV 2, som går med store overskudd.

Les også: Hvorfor vil Stortinget gi TV 2 statsstøtte?

Aune poengterer at NRKJ ikke har god nok innsikt i TV 2s regnskaper, men mener det uansett vil være fornuftig at myndighetene legger til rette for at TV 2 kan fortsette med nyheter og aktualiteter.

Ikke overraskende avviser derimot de NRK-tillitsvalgte antydninger om at en eventuell statsstøtte til TV 2 kan tas fra NRKs lisensinntekter.

– Det er en dårlig løsning. Det ville være å uthule dagens lisensordning og undergrave dens legitimitet. Folk er opptatt av at ordningen skal være rettferdig, at den går til en uavhengig aktør som NRK og ikke til et kommersielt selskap, sier Fagerheim.

Les også: TV 2 sikrer norske mediemangfold og arbeidsplasser

Vurderer nye modeller

Et flertall på Stortinget legger nå press på regjeringen for å begynne arbeidet med en omlegging av NRK-lisensen når anbefalingene fra et nedsatt ekspertutvalg er klare 1. juli. I så fall kan finansieringen av statskanalen bli endret før valget i 2017. Det ligger an til at partiene utenfor regjering vil samle seg til et flertall for å trygge NRKs økonomi, etter at kanalen har måttet kutte et hundretall stillinger de siste årene. Høyre vil avvente anbefalinger fra mediemangfoldsutvalget, som skal legge fram sin innstilling 1. april neste år.

Dagens Næringsliv skrev lørdag om hvordan to alternativer til dagens lisensmodell - enten en husholdningsavgift som i Tyskland eller en personlig medieskatt som i Finland - vil eliminere sniktittingen av NRK og skaffe betydelige merinntekter som kan brukes til å finansiere TV 2.

Se Journalisten.nos dekning av NRK

Stortingsbehandling

Det første som skjer er at Stortingets kulturkomité torsdag avgir sin innstilling til stortingsmeldingen “Open og opplyst – allmennkringkasting og mediemangfald”, som ble lagt fram 19. juni i fjor og siden har vært ute til høring. Den omhandler framtida for NRK og for den kommersielle allmennkringkasteren TV 2. Etter planen skal Kulturdepartementet fremme forslag til lovendringer i løpet av 2016.

Les Journalistens omtale av stortingsmeldingen her

NJ nedsatte i fjor sommer et eget utvalg som fikk i oppdrag å forberede NJs høringsuttalelse til stortingsmeldingen om allmenkringkasterne og NRKs fremtidige organisasjon og finansiering. NJ og NRKJ, som er NJs det suverent største konsernlag, er spesielt opptatt av å nedkjempe et av forslagene i meldingen: kravet om at eksterne produksjoner skal økes fra 10 til 40 prosent over tre år. Regjeringen ønsker at mer av NRKs lisenspenger på den måten skal sildre videre til kommersielle produsentmiljøer. Dette til tross for at NRK allerede overoppfyller kravet og legger ut over 30 prosent til eksterne produsenter.

En tredjedel settes ut i dag

NRKJ er sterkt bekymret for at NRK skal bli pålagt å sette ut mer av programproduksjonen til eksterne produsentmiljøer. NRKs programproduksjon omfatter alt utenom nyheter, sport og virksomheten til NRK Sapmi (sendinger på samisk).

– NRK produserer 32-33 prosent ute i dag, selv om kravet kun er 10 prosent. En ytterligere økning av eksternproduksjonen vil frata kringkastingssjefen deler av sitt redaktøransvar og dermed innskrenke NRKs redaksjonelle frihet i konkurransen med Netflix og andre store aktører, sier NRKJ-leder Aune.

– Det blir i tilfelle verdens høyeste krav til en allmennkringkaster når det det gjelder eksternutsetting. Av totalt 850 millioner kroner som NRK i dag bruker til programproduksjon skal altså 340 millioner ut til andre. Dette er en tvangstrøye vi må slippe. I dag produserer NRK selv kun 1 til 1,5 tv-dramaserie for voksne i året og vi frykter at NRK ikke vil klare å opprettholde sitt faglige kompetansemiljø dersom enda mer skal settes ut, sier Fagerheim.

NRKJ setter nå sin lit til at stortingsflertallet fjerner 40-prosentkravet.