Ansatte i Bergens Tidende gråt da de fikk beholde jobben

Solen bader Bergen i lys. Men inne i Bergens Tidendes (BT) redaksjonslokaler i Krinkelkroken er det en mer dunkel stemning. Det er dagen derpå i redaksjonen der de ansatte onsdag var innkalt til skjebnemøte med ledelsen.

For ti fikk møtet et tungt utfall. De fikk beskjed om at de ikke var innplassert i avisens framtidige organisajon, og at de derfor ikke har noen framtid i mediehuset. Med seg ut av møtet fikk de to dager på seg til å ta stilling til denne beskjeden:

Hvis du ikke aksepterer sluttpakke, sier vi deg opp.

Les også: 10 ansatte i Bergens Tidendes redaksjon mister jobben

Yrkesforbud

Når Journalisten møter representanter fra redaksjonsklubben i BT-huset torsdag morgen, er de opptatt av å skjerme redaksjonen. Vi møter dem derfor på et møterom i 8. etasje i Krinkelkroken.

De tillitsvalgte forteller at reaksjonene blant de rammede varierte fra sjokk og sinne til kamplyst.

– Det å bli sagt opp er i praksis et yrkesforbud. Det finnes nesten ikke andre jobber i denne bransjen, og arbeidsmarkedet generelt er beintøft, sier leder Dag Idar Tryggestad i redaksjonsklubben.

Gjennom hele torsdagen sitter de 10 berørte i telefonmøter med advokater i Norsk Journalistlag (NJ) for å få sakene vurdert. Enten kan de akseptere sluttpakke, de kan forsøke å forhandle om å få med seg mer penger ut døra, eller de kan bestride oppsigelsen.

– For mange er det uforståelig at de er valgt ut. Derfor handler møtet også om å forstå hvorfor.

Mulig rettslig etterspill

Om noen av sakene vil få et rettslig etterspill, er for tidlig å si. Det kan det tidligst komme et svar om fredag. Men allerede nå sier klubblederen at det i flere av sakene mangler gode nok forklaringer på valget ledelsen har gjort.

– Det er noen saker som ikke er lett å forstå, og som ikke er ut fra ansiennitet. De ansatte har fått forklaring om at valget er tatt ut fra bedriftens behov for kompetanse. Dokumentasjonen er gitt muntlig.

Tryggestad mener at ledelsen gjennomfører en tøff runde nå for å oppnå arbeidsro et godt stykke fram i tid. Det tapper krefter og energi å gjennomføre hyppige nedbemanningsrunder.

Gråter over å få være med videre

De tillitsvalgte er bekymret for hva kuttene gjør med dem som blir igjen. De forteller om en så spesiell stemning onsdag at selv ansatte som fikk beskjed om at de faktisk har en framtid i avisen, gråt over å beholde jobben.

– Dette henger sammen med problematikken rundt 24/7-journalisten. Vi ser en tendens til at journalister vil vise fram at de legger ned en innsats på fritiden. Det er ikke spesielt for BT, men et bransjefenomen. Folk begynner å spørre seg om dette er en arbeidsplass å bli gammel på. Følgene av dette på lang sikt er bekymringsfull.

Etterlyser demokratidebatt

I BT har redaksjonen minsket med 100 ansatte på 10 år. Men klubben er opptatt av å heve blikket, og etterlyser en større debatt om hva svekkede redaksjoner gjør med demokratiet.

– Jeg savner en offentlig debatt fra politikere og næringslivsaktører, ikke minst her i Bergen. Det kan bli et demokratisk problem når redaksjoner svekkes år for år. Jeg er ikke bekymret for om det vi leverer har den nødvendige kvaliteten, men virkningen av alt vi må velge bort, sier Tryggestad.

Samtidig medgir han at en del av nedbemanningen skyldes funksjoner som er erstattet av teknologi.

– Mediebransjen gjennomgår en enorm profesjonalisering.

Les også: Bergens Tidende nådde ikke sluttpakkemålet

Forlot redaksjonen, men var ikke alene

Men torsdag er hovedfokuset til de tillitsvalgte på de 10 som er hardest rammet. De framhever at det er et godt samhold i redaksjonen, og at de berørte har folk rundt seg.

Flere forlot redaksjonen etter den tunge beskjeden onsdag, og flere av dem var ikke på jobb torsdag.

– Det er mange gode kolleger i BT. Jeg vet at flere var ute og tok et glass vin onsdag. De som er rammet har et stort nettverk utover de tillitsvalgte.

Journalisten har vært i kontakt med noen av dem som er rammet av nedbemanningen. Ingen ønsker å stå fram med sin historie. Flere har allerede følt seg presset til å ta frivillig sluttpakke. Blant dem som nå har valget mellom sluttpakke eller å bli sagt opp, er det flere saker der ansiennitetsprinsippet er fraveket.

Vil ikke gå frivillig

– Hvis folk i BT ønsket å slutte frivillig hadde vi kommet i mål.

Det forteller sjefredaktør Øyulf Hjertenes da han møter Journalisten i et av de lyse møterommene i fjerde etasje av BT-bygget. Han framhever at det er flinke journalister som han respekterer og som har vært kolleger i mange år som nå må forlate skuta. Selv har han jobbet i BT siden 2003.

Redaktøren, som tok over etter Gard Steiro i fjor høst, er opptatt av å sette BT-kuttene inn sammenheng med en mediebransje i dramatisk endring.

– Det berører alle. Jeg tror vi vil se store endringer de neste to årene med annonseinntekter i total forvandling og en helt annen konkurransesituasjon, sier han på spørsmål om hvorfor ledelsen har gått til det tøffe skrittet å varsle oppsigelser i BT.

Utrygghet

Han sier avisen må tilpasse seg det nye inntektsnivået og bli en bærekraftig mediebedrift som går i overskudd.

– Vi er bedre rustet etter justeringene, men framtiden kan ingen spå om, svarer redaktøren på spørsmål om årets nedbemanning gjør at BT slipper lignende runder i nær framtid.

Hjertenes erkjenner at kuttprosessen kan virke forstyrrende på den jobben journalistene skal gjøre. Men han skynder seg å legge til at han mener redaksjonen har klart å levere gjennom de siste månedene.

– Det er krevende å opprettholde trykket i journalistikken. Men så blir det en slags terapi å bedrive journalistikk også. Nå håper jeg at vi kan legge dette bak oss.

– Hva tenker du om at noen kan føle på en frykt?

– Noen føler nok sterkere jobbusikkerhet, og det gjelder hele bransjen. Men hvordan det slår ut vet jeg ikke.

Se Journalistens dekning av Bergens Tidende

Må oppfylle journalistrolle

Vurderingen som ligger bak hvem som har fått fingeren rettet mot seg forklarer Hjertenes med en kombinasjon av ansiennitet, kompetanse og sosiale forhold. Ingen over 55 år er berørt.

 – Vi har hatt kartleggingssamtaler med alle ansatte og vurdert sosiale forhold, for eksempel sykdom, gjeld og forsørgersituasjon. Noe blir vektlagt, men ikke alt. De fleste har for eksempel et forsørgeransvar.

– Hva er det som skiller de ansatte fra hverandre på kompetanse?

– Overordnet sett handler det om å vurdere den enkeltes kompetanse opp mot behovene i den nye organisasjonen. Vi har tegnet en ny organisasjon og beskrevet journalistrollen. Den handler om å ha en grunnkompetanse på kildearbeid og formidlingsevne, samt en evne og vilje til å være sitt eget avisbud. Og så handler det om å ta i bruk nye verktøy. Men dette er ikke matematikk.

Hjertenes vil ikke gå inn i ytterligere detaljer om hvordan arbeidsgiveren dokumenterer grunnlaget for varselet om oppsigelse. Men han sier seg trygg på at bedriften har gjort gode og riktige vurderinger. 

Oppsigelser håper han fortsatt at BT unngår.

– Vi går i dialog med alle nå og er villig til å gjøre individuelle tilpasninger. I den videre prosessen kan det også komme ny informasjon som forandrer bildet.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

Hastemelding på NTB

Det var Medier24 som først omtalte de varslede oppsigelsene onsdag. NTB sendte kl 12.13 ut hastevarsel om at journalister var oppsagt i avisen. Det reagerer klubblederen på.

– Det er noe absurd og navlebeskuende i at NTB sender en slik hastemelding, sier Tryggestad, med referanse til oljesmellen som rammer Vestlandet.

Nyhetssjef Kristin Aanensen i NTB erkjenner at det var overilt å sende hastemelding om BT-kuttet.

– I denne saken mener jeg det var i overkant å sende en hastemelding. Men det er sånt som skjer. Jeg var ikke til stede akkurat da hastemeldingen ble sendt, så jeg kan ikke helt svare på hvilke vurderinger som ble gjort, bortsett fra at vi generelt har oppfordret til lav terskel for mediestoff, sier Aanensen.

– Det kan nok bli litt navlebeskuende at det er 10 stykker som ryker i en avis når det kan ryke 500 stillinger i et oljeserviceselskap. Og så er det et element at det heller ikke var oppsigelser, men varsel om oppsigelser.