Vil vekke frilanssatsene til live

Når frilanserne i Norsk Journalistlag (NJF) samles til årsmøte denne helgen står to timers diskusjon om frilanssatser på dagsorden. I 2010 ble satsene erstattet av en såkalt frilanskalkulator som skulle hjelpe å synliggjøre alle kostnader som en frilanser har. I tillegg til timelønn må frilansere som næringsdrivende selv holde forsikringer, pensjon, utstyr og andre sosiale kostnader.

For to år siden ble en reetablering av satsene diskutert uten at noe skjedde. De gamle satsene ligger fortsatt ute på nett, men de er ikke endret eller prisjustert siden 2010.

Satser som referanse

Når saken nå igjen blir tema er fotograf Eskil Wie blant dem som tar til orde for å ta i bruk nye og justerte veiledende frilanssatser. Til Journalisten sier han at han selv brukte sine første fire år som frilanser på å forstå hvordan han skulle bruke frilanskalkulatoren. Løsningen fant han først i vinter. Han mener verktøyet er nyttig som bevisstgjøring for frilansere og for at de selv skal kunne se hvilke grep de må ta for å overleve. Men:

– Kalkulatoren tar tid å forstå, fastslår Wie.

Han håper nye satser kan bli en referanseramme for hva frilansere skal ta betalt for ulike oppdrag. I dag sier han mange frilansere kommer inn i yrket og underselger seg.

– For å overleve måtte de tatt mye mer. Veiledende satser kan bli en referanseramme.

Han mener kalkulatoren kan fortsette å leve ved siden av satser. Hvordan de nye satsene skal se ut, vil han ikke ta stilling til. Selv har han gått foran som eksempel og publisert faste satser, riktignok med rom for forhandlinger, på sitt eget nettsted. Der opplyser han for eksempel at han tar 5.999 kroner for en dagsjobb der alt er inkludert og bildene kan brukes fritt av oppdragsgiveren.

Dersom frilansernes årsmøte tar inn frilanssatser i tiltaksplanen kan de ifølge et notat fra Norsk Journalistlag (NJ) bli innført fra neste år. Notatet tar også til orde for at det må være snakk om veiledende satser, og ikke minstesatser. Der heter det også at det er NJs landsstyre som må vedta de nye satsene.

Både Wie og avtroppende frilansleder Anette Andresen mener NJ må ta på seg oppgaven med å utarbeide de nye satsene.

– Satsene er noe NJ samlet må stå for overfor sine medlemmer, sier Andresen.

Wie frykter at frilanserne i NJ selv ikke har nok ressurser til å utrede satser.

– NJF har ikke noe stort sekretariat slik NJ har. Vi er folk som er ute i yrket og vil drive med journalistikk. Vi er ikke profesjonelle på økonomi. Mitt spark og håp til NJ sentralt er at landsstyret og sekretariatet tar ansvar for å få utarbeidet et forslag. Jeg håper det blir brukt en del ressurser på det her fra NJs side, sier Wie.

På høy tid

Både han og Andresen viser til at interessen for faste ansatte i mediebransjen vil reduseres om frilansere selger stoff billig.

– Jeg mener nye satser er den beste måten å redde faste stillinger på, sier Andresen.

Den avtroppende frilanslederen sier det er på høy tid å gjeninnføre frilanssatsene. Hun er for at de må gjennomgås på nytt slik at satsene gjenspeiler de sosiale kostnadene som en frilanssatser har som næringsdrivende. Andresen som selv jobber som fotograf mener også at det må være et skille på satser for skrivende frilansere og fotografer som må holde dyrt fotoutstyr.

– Det er umulig for redaktører å bruke lang tid på å forstå en kostnad. Kalkulatoren er tilrettelagt for frilansere, ikke redaktørene. Kunden har bedre av veiledende satser å forholde seg til.

– Betyr dette at frilanskalkulatoren har feilet?

– Jeg syns det er rart at satsene og kalkulatoren blir sett på som motsetninger. Vi trenger begge deler.

I tillegg til å differensiere mellom skrivende og fotografer mener Andresen at den oppdragsgivende redaksjonens lønnsnivå må gjenspeile seg i satsene.

– Det er forskjell på hva Dagens Næringsliv og Hallingdølen betaler for et bilde. Og det er forskjell på frilansere også, mellom en som har lang erfaring og kort erfaring, akkurat som det er lønnsforskjeller blant fast ansatte.

Rørleggerkalkyler

Det er frilanser Toralf Sandåker som er mannen bak frilanskalkulatoren og frontet den uttad da den ble lansert i 2010. Han slutter seg til at nye satser kan supplere kalkulatoren, men sier det nok er delte meninger i NJF. Han sier det også jobbes med å forenkle kalkulatoren og med et nytt verktøy som heter NJ Timepris.

– Det er det samme som kalkulatoren, bare enklere og tilgjengelig fra mobilen eller hvor som helst. Det handler om lett tilgang på å beregne riktig timepris, sier Sandåker.

Han sier satser først og fremst egner seg som noe man kan vise til overfor oppdragsgiver. Kalkulatoren mener han er misforstått av en del frilansere som har brukt den for å rettferdiggjøre pris overfor oppdragsgivere.

– Noen har misforstått med å spørre redaktøren om han har en halvtime til å se gjennom prisen. Det er ingen rørlegger som viser kalkylen sin til oppdragsgiveren.

Satser har autoritet

Det er NJs advokat August Ringvold som har utarbeidet det tidligere nevnte NJ-notatet etter henvendelse fra frilanserne. Han anbefaler frilanserne og politikerne i NJ om å innføre veiledende satser, ikke minstesatser.

– Jeg er for veiledende frilanssatser. De har autoritet, er enkle å forstå og ville virke positivt for frilanserne til å ta betalt for arbeidet som er gjort. Det er også viktig for bevisstgjøringen av frilanserne, sier Ringvold.

– Hvilket nivå burde nye satser ligge på?

– Det er frilansjournalistene selv som må utarbeide nye satser. De må se på nivåene og kanskje innføre nye kategorier også. Satsene må omarbeides og revideres.

Ringvold understreker at han ikke er motstander av frilanskalkulatoren, som han mener kan brukes av frilansere for å underbygge krav som avviker fra satsene.

Advokaten mener at NJs landsstyre må slutte seg til å gå over til frilanssatser dersom frilanserne selv går inn for det på helgens årsmøte.