«Skam»-redaksjonen får intervjuforespørsler fra danske journalister flere ganger daglig

I NRK-serien «Skam» følger vi livet til jentegjengen på Hartvig Nissens videregående skole i Oslo. Seerne får små, daglige klipp som ender i én episode hver uke. I tillegg lever serien gjennom karakterenes profiler i sosiale medier.

Målet med serien har vært å hjelpe unge jenter med å styrke selvfølelsen og løsne opp i tabuene deres. Serien har blant annet bidratt til å sette fokus på strafferammen for å dele nakenbilder av mindreårige.

Nå i sesong 3 tyder det på at «Skam» skal gjøre temaer som homofili mindre tabubelagt for barn og ungdom.

Da NRK slapp første episode i den siste sesongen i starten av oktober hadde de en million unike brukere på «Skam»-siden i løpet av den første uka. 300.000 seere så første episode på NRK TV i løpet av den første helgen. 

Les også: Vanvittig mediepress rundt NRK-suksessen 

Dansk «Skam»-feber 

For noen dager siden ble det også kjent at både Sverige, Island og Danmark har kjøpt rettighetene til «Skam» og skal vise serien i løpet av høsten. Redaksjonssjef Håkon Moslet i NRK P3 forteller at han mottar flere henvendser fra danske journalister hver dag.

– De har fått «Skam»-feber i Danmark. Jeg får intervjuforespørsler hver dag, samt henvendelser om foredrag. Det var danske Politiken som først begynte å skrive om serien i starten av august. Siden det har det vært en jevn strøm av henvendelser fra Danmark.

Moslet forteller at i det september var flere dansker enn nordmenn innom nettsiden der du kan følge «Skam»-handlingen. 

NRK har hele tiden skjermet skuespillerne fra pressen på grunn av deres unge alder. I september stilte imidlertid Josefine Frida Pettersen og Tarjei Sandvik Moe opp på «Skavlan». 

– Det er fortsatt få intervjuer med skuespillerne. Vi vil at de skal forbindes med karakterene i serien, og at de skal beskyttes. Derfor sier vi nei til det aller meste. Samtidig er mange av dem også aktive og engasjerte med andre ting. Vi vil ikke nekte dem å leve et liv utenom «Skam». 

Les også: NRK satser ikke nok på veteranene

Journalistisk prosess

Det var en lang prosess for å få serien på skjermen. Det ligger et halvt år med journalistisk research bak.

Redaksjonen jobbet tett opp mot målgruppa for å vite alt om unge. Redaksjonen reiste rundt på skoler og revyer og snakket med mange unge mennesker. Det ble gjort dybdeintervjuer med flere jenter i den aktuelle målgruppa der målet var å finne ut hva de bryr seg om, hvordan de tenker, hva de drømmer om og hva de er redd for.

Les også: Mammon 1 handlet ikke om Aftenposten