Dag Idar Tryggestad mener ostehøvelen ikke er nok i NJ

– Det er hyggelig at folk synes jeg gjør en god jobb og kan bekle nestledervervet. Og så er det litt kjedelige svaret at om valgkomiteen stiller spørsmålet, så er dem jeg svarer først. Per i dag tenker jeg ikke annet enn at jeg er kommet til NJ for å bli, sier Dag Idar Tryggestad.

Tryggestad sitter som førstevara i lansstyret (LS) i Norsk Journalistlag (NJ) i dag. Av sentrale folk i NJ-systemet omtales han som en sterk kandidat til å ta over nestledervervet etter landsmøtet neste år. Han vil gjerne fortsette i LS. Og så er det en gang slik at eventuelle verv i fagforeningen avhenger av tilrettelegging med tanke på familien i Bergen og jobben i Bergens Tidende, hvor han også er leder i redaksjonsklubben.

– Jeg er gira på å være med videre på et eller annet nivå.

Kan ikke budsjettere på drømmer

NJ er i en krevende situasjon. Tryggestad viser til at organisasjonen følger bransjen, slik at de utfordringene bransjen har, har også NJ. Derfor blir desembermøtet til LS veldig viktig. Budsjettet for neste år vil fortelle i hvilken retning NJ trekker i fremtiden. Det samme gjelder sammensettingen av landsstyret etter landsmøtet i mars. Balansen mellom det kommersielle og ikke-kommersielle er viktig. De som tar neste periode i NJs styrende organ må trolig ta upopulære beslutninger.

Situasjonen for tidligere landsstyrer har vært en annen enn de bransjen og organisasjonen står overfor nå, mener Tryggestad. Synkende medlemstall og usikker økonomi byr på utfordringer.

– Det er vedtatt at vi skal kutte kostnadene med 2,8 millioner kroner, men behovet fremover er fire millioner. Du kan ikke budsjettere med fremtidige inntekter du håper skal komme. Vi må se på alle poster og se hva som er viktig og hva som ikke er det. Da kommer noen til å tape, og vi må gjøre det så smertefritt som mulig.

Tryggestad viser til at NJ i Schibsted har spilt inn at det neste år bør være ansettelsesstopp i organisasjonen. Det er noe han stiller seg bak. Dersom det skal fravikes må det innom LS, mener han. Alvorlig, men helt nødvendig, sier Tryggestad.

Som LS-medlem må han kanskje være med å vedta kutt som berør venner. Eller redusere overføringer som er populære. Så hva mener han i så fall er upopulære beslutninger?

Satt på spissen kan det være snakk om kutt i støtten til konsernlagene. Eller i overføringene til lokallagene. De regionale konferansene. Antall advokater. Eller i Journalisten.

– Du kan alltid liste opp slik og så vil du få støtte hos noen, fordi de mener at det de holder på med er viktigst. Jeg tror ikke vi løser dette med ostehøvelen. Vi må ta valg.

Samtidig er NJ en arbeidstagerorganisasjon som skal være de ansattes beste venn. Da handler det også om å finne det minst smertefulle.

– Vi må aldri komme dit at vi blir slik vi kritiserer arbeidsgiverne for, at 20 prosent av staben må kuttes og at det må skje før nyttår. Ikke tror jeg vi har så radikale behov heller.

Dette trenger nestlederen å vite

Ok. Så har ikke Tryggestad sagt at han er en kandidat til nestledervervet, men kanskje har han gjort seg noen tanker om hva slags kvalifikasjoner og kvaliteter personen som tar jobben bør ha.

– Hege Iren er et dyktig organisasjonsmenneske. Hun har bakgrunn fra NRK-systemet. På grunn av at hun er sammen med NRKJs leder må nestlederen hennes avhjelpe henne der. Jeg tror det viktigste er at det er en balanse mellom den kommersielle og ikke-kommersielle siden. Utfordringene i NJ i tiden som kommer vil være betydelige inn i den kommersielle delen av bransjen.

Tryggestad tror ikke med det at eksempelvis NRK ikke vil bli utsatt for omveltninger, men at den kommersielle delen er mer utsatt. Han viser til prosessen i TV 2 som vil strekke seg langt inn i neste landsmøteperiode.

– Jeg tror heller ikke vi er ferdige med kuttene i mediebransjen. Dersom vi ikke ser en markant økning i digitale inntekter gjennom brukerbetaling og annonsekroner, så kommer vi til å måtte kutte mer. Det er ikke fordi eierne er grådige, men fordi inntektsfallet er for stort.

I Schibsteds regionale mediehus er det lagt opp til en driftsmargin på 2 prosent neste år. Det mener Tryggestad viser at også eierne satser på journalistikken og at de på denne måten kan få med seg de ansatte.

Vil kjempe for tariffen

Tariffkamp og arbeidsrettskamp tror han blir de to største sakene i den neste perioden etter landsmøtet i mars. Tariffavtalen og lokalavtalene er under sterkt press. Samtidig som det handler om å ivareta frilansernes og de midlertidiges rettigheter.

– Før ble kanskje frilanserne satt opp mot de fast ansatte, men nå har vi stor interesse i at frilansere og midlertidige har gode villkår og er godt betalt. Der er det fortsatt mye å hente. Har frilanserne det, så er det et vern av faste stillinger. Dumpes prisen, så gir det inititativ til arbeidsgiver til å bruke ekstern arbeidskraft i større grad.

Tryggestad mener at NJ også har godt av å bygge selvtillit ut i hele organisasjonen. Visst er bransjen i deep shit, men samtidig mener han NJ er offensive og viser til den sterke kompetansen som arbeidslivsavdelingen i NJ har, og resultatene fagorganisasjonen har fått til eller på veien til rettssystemet.

Og så må det sørges for at fremtidige nedbemanninger går ryddig for seg, slik at arbeidsgiverne ikke bare kan ture fram. Ansiennitetsprinsippet skal ikke krenkes, sier han, og der hvor utvelgelse blir alternativ så må det gjøres så ryddig som mulig.

Det uttrykker ikke et motsetningsforhold til Hege Iren Frantzens syn om å ta vare på de som er igjen.

Må snakke om kompetanse

Og så er det kompetanse og arbeidsgivernes ansvar på dette området. NJ bør snakke mer om dette, mener Tryggestad.

– Du og jeg har også ansvar for vår egen kompetanse, men hovedansvaret ligger hos arbeidsgiveren. De skal legge til rette og ikke minst være tydelige på å fortelle hvilken kompetanse vi må ha innen to og tre år. Hva mangler vi for å tette det gapet. De kan ikke bare snakke om kompetanse den dagen det er snakk om nedbemanning.

Også i landsstyret mener han det er behov for å se på kompetansen. Mer digital forståelse er viktig for Tryggestad. Sammen med folk som har styreerfaring. På den måten kan LS og gjøres mer beslutningsdyktige også når det er vanskelige avgjørelser som skal tas.

– Landstyret skal først og fremst ha kompetente folk som har erfaring og som har bygget seg opp. Det kan ikke være en læringsarena for tillitsvalgte. Det som skjedde under landsmøtet i fjor, da alder ble brukt som argument, så var det for en annen agenda. Det kjøper jeg ikke.

Som tillitsvalgte er det ikke slik at man kan peke på alder, da er faren stor for at vi møter oss selv i døra. Det er viktig at LS speiler bransjen. Dersom det kommer kandidater som er i slutten av 20-årene og som har organisasjonserfaring og som kan bidra til å berike diskusjoner - er det ingenting som er bedre, mener han. Men Tryggestad tviler på det finnes en overflod av denne type kandidater.

– Men det ville ikke vært bra om landsstyret var 60+. At det ble som en 60 Minutes-sending. Eller dominert av papirnerder fra 70-tallet eller bare en del av bransjen… Det er ikke et godt landsstyre. 

Frilanserne må være med. Den kommersielle delen må med. NRK. TV 2 er viktig å ha med. Da har man en god miks.

Ingen dag er lik

Journalistikk er et herlig yrke, sier han. Ofte er dagene uforutsigbare. Opplevelsene er så mange, og variasjonen så stor.

Men er du opptatt av å ha rolige dager på jobben, da er ikke dette bransjen å være, mener han. Eller om god lønn og trygg økonomi er motivasjonen er heller ikke journalistikken veien å gå. Til det har verden endret seg kraftig de siste årene.

– Det bekymrer meg at vi er inne i en tid hvor mange redaksjoner har hatt reallønnsnedgang de siste årene. Godene er satt under press. I dag kan du gå til en behagelig informasjonsjobb og tjene mer enn i de største redaksjonene. Det er bekymring.