Mediene vil slippe å betale over 500 millioner kroner årlig i arbeidsgiveravgift

– Det er behov for ekstraordinære tiltak for bransjen. Vi ser faktisk på et forslag om en tidsbegrenset ordning uten arbeidsgiveravgift for mediebransjen. Vi regner på det, og vi mener det kan være et vanvittig godt forslag for å hjelpe alle.

Det sa administrerende direktør Randi Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) da hun innledet under en debatt om Avis-Norge i Oslo onsdag morgen.

– Betydelig hjelp

Overfor Journalisten utdyper Øgrey at hun ser for seg at tiltaket skal gjelde alle som jobber redaksjonelt i redigerte medier.

– Det er sånne ting vi ser på nå, som omfanget, avrensning og provenyet, sier Øgrey til Journalisten.

Temaet står på dagsorden i et møte i MBLs arbeidsutvalg senere onsdag ettermiddag.

Gjennomsnittslønnen til de 4.741 journalistene organisert i Norsk Journalistlag (NJ) som er med i deres lønnsstatistikk, var i fjor på 576.475 kroner, til sammen 2,7 milliarder kroner. Inkludert feriepenger, men uten fratrekk for medier i Finnmark og Nord-Troms, som ikke må betale avgiften, tilsvarer det en årlig kostnad på 423 millioner kroner.

Arbeidsgiveravgiften er på 14,1 prosent av lønnsinntekten inkludert feriepenger for alle lønnsmottaker i hele Norge unntatt Finnmark og Nord-Troms.

Norsk Redaktørforenings rundt 730 medlemmer hadde i 2014 en gjennomsnittlig lønn på 854.694 kroner. Bare for denne gruppen kan et arbeidsgiveravgiftsfritak bety rundt 100 millioner kroner i sparte kostnader.

Øgrey vil ikke tallfeste hvilket beløp det er snakk om ettersom MBL nå regner på det. Men hun sier at det trolig vil ligge godt over 400 millioner kroner.

– Det er snakk om et betydelige beløp?

– Det vil være en betydelig hjelp. Dette vil være et virkemiddel som er gjennomgående, ubyråkratisk, på armelengdes avstand fra politikerne og som vil kunne skape mange gode synergier for bransjen, samt være innovasjonsfremmende.

Fritak i 2-4 år

Dagens Næringsliv omtalte tidligere i høst en kronikk av Aller Medias toppsjef Dag Sørsdahl og sjefredaktør John Arne Markussen i Aller-eide Dagbladet ønsker seg gradert fritak fra arbeidsgiveravgift.

– Nå foreslår vi 50 prosent lavere arbeidsgiveravgift, men det kan hende vi burde ha foreslått null, sa Markussen til DN.

Politikere DN snakket med sa seg villig til å diskutere et mulig fritak, men pekte på at det kan bli et problem om andre bransjer krever det samme.

I panelet til debatten som Øgrey onsdag morgen innledet til satt politikere fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. For dem hadde tydeligvis forslaget allerede sunket litt inn.

Svein Harberg fra Høyre sa at det er kommet for sent til å bli en del av de pågående budsjettforhandlingene i Stortinget.

– Men det er noe vi kan jobbe videre med. Det kan gjelde for 2, 3 eller 4 år for at mediene skal komme gjennom den ekstraordinære perioden de er i nå, sa Harberg.

Geir Jørgen Bekkevold fra KrF er også beredt til å se på forslaget.

– En tidsbegrenset periode uten arbeidsgiveravgift på journalistikk er noe vi er nødt til å ta stilling til. Men jeg vil ikke konkludere før Mediemangfoldsutvalgets rapport kommer, sa Bekkevold.

Vil innlemme fagpressen i nullmoms

Han mener, i likhet med Arbeiderpartiet, at dagens nullmomsordning er for snever, ved at fagpressen ikke er inkludert.

– Vi vil inkludere fagpressen i nullmomsen, sa Arbeiderpartiets Arild Grande.

Frykter mer leveringstrøbbel

Til debatten var også samferdselsminister Ketil Solvik Olsen (Frp) invitert for å svare på problemene med levering av lørdagsaviser nå i november. Han viste til at Posten sparer 400 millioner kroner årlig på å slippe postombæring på lørdager, og at staten bruker 100 av de millionene på å sikre lørdagsombæring av aviser til rundt 15 prosent av kundene.

– Det er ikke mitt ansvar å distribuere aviser. Det er likevel viktig å sikre, og Stortinget ønsker det, sa Olsen.

Han sa at han forventer at distribusjonsselskapet Kvikkas lever opp til forpliktelsene i anbudet i de har vunnet.

– Så aksepterer jeg at det er en oppstartsfase.

Arbeiderpartiets Arild Grande uttrykte en frykt for hva som også kan komme fremover når Posten kutter fra tre til én poststrøm. Stortinget skal behandle regjeringens postmelding kommende tirsdag.

– Det vi ser med lørdagen kan være en overture for hva som kommer når regjeringen legger opp til ytterligere endringer. Vi må forsikre oss om at løsninger er på plass før man gjør endringer, sa Grande.