«Vi har det ikke trangt, men som en resultatorientert bedrift er det en fordel å beholde mer av egenkapitalen»

Russland trekker seg ut av Tsjetsjenia, Storbritannia gir Hongkong tilbake til Kina, 68 turister blir skutt og drept i Luxor i Egypt, Børge Ousland krysser Antarktis aleine, prinsesse Diana omkommer i bilulykke, den første Harry Potter-boka utgis, Gudbrandsdølen /Lillehammer Tilskuer og Dagningen slår seg sammen til Gudbrandsdølen Dagningen og A-pressen lanserer storby-tv-satsingen Nyhetskanalen.

For Journalisten er 1997 et bra år. Opplaget nærmer seg 9 000. Seks sider med annonser er ikke uvanlig. Solide overskudd er normalen.

Hamskifte

Journalisten har nå fem fast ansatte - av dem fire redaksjonelle - etter at en halv stilling til ombrekking ble utvidet til en hel stilling. Sidetallet er økt og layouten modernisert i løpet av høsten.

Det mest revolusjonerende hamskiftet skjedde imidlertid 13 år før. Midt i 1984 ble tidsskriftet som Journalisten hadde vært siden starten i 1917, lagt om til tabloidavis. Samtidig ble Norsk Redaktørforening skjøvet ut og Norsk Journalistlag overtok som eneeier.

Med omleggingen forsvant fjærpennen fra avishodet, og den nye logoen fikk en håndsskriftliknende skrifttype. Den ble brukt fram til 1993 da en radikalt annerledes logo ble introdusert i andre nummer for året. Det nye tittelhodet, i svart og med en rød i, var basert på antikvaskriften Garamond og utformet av Helge Værland i Vårt Land og Terje Andersen i VG.

«Vi har forsøkt å lage et avishode i klassisk stilrein tradisjon», uttalte de to etter å ha vunnet konkurransen som Journalisten utlyste til formålet.

Også på andre måter er det nye tider. Det blir gjort grep for å øke den redaksjonelle uavhengigheten. Når året er omme, skilles bladet ut som eget selskap fra NJ og får eget styre. Samtidig gjør teknologiske endringer seg gjeldende.

Ny produksjon

Journalisten produserer nå alle sider - også annonsesider - ferdig på skjerm og overfører dem elektronisk til trykkeriet til Indre Smaalenenes Avis på Mysen. Og i november får leserne opplyst at hjemmesidene har fått ny design og ny adresse.

På dette tidspunktet var det ikke snakk om nettavis med løpende nyhetsdekning, men at hjemmesidene ble oppdatert samtidig som bladet gikk i trykken.

«Slik at de som ikke kan vente på postverkets sendrektige distribusjon av papirutgaven, kan finne førstesiden, noen av reportasjene, debatt- og lederstoffet fra utgivelsesdatoen.»

På reportasjeplass skriver Journalisten om «NTBs skjebneår». Det er planer om at byrået skal splittes opp og utelukkende bestå av nyhetstjenesten. Det betyr i så fall at tekstarkivet, fototjenesten, fotoarkivet og spesialtjenestene skilles ut som eget aksjeselskap eid av NTB. Planene møtte stor motstand internt i bedriften.

«Det er full krig i NTB. Så å si samtlige ansatte går imot forslaget om å dele opp NTB i flere aksjeselskaper».

Organisasjonsfrihet

Et annet hett tema er forholdet mellom typografer og journalister. Den gamle konflikten rundt typografenes enerettsavtale til betjening av dataverktøy blusser kraftig opp når Aftenpostens Grafiske Klubb (AGK) fryser ut og nekter å jobbe sammen med en grafisk faglært kollega som har meldt overgang til NJ. Reaksjonene var sterke i redaksjonsklubben.

Klubbmøter om saken samlet 130-140 medlemmer.

«Flere og flere journalister mener nå at grensen er nådd for trakassering. Ganske mange av oss mener også at både Aftenpostens redaksjonsklubb og NJ som fagforbund må ta i bruk kraftigere virkemidler enn nå og ikke finne seg i at AGK har enerett på å bruke utenomparlamentariske metoder», skriver Journalistens redaktør Jan Otto Hauge på lederplass.

Ellen Renberg ble midlertidig fratatt sine arbeidsoppgaver mens bedriften og grafikerne forhandlet. Men striden endte med at AGK gikk med på NJ-medlemmet hadde juridisk rett til å utføre grafiske arbeidsoppgaver.

«Med AGKs underskrifter det slått fast at organisasjonsfriheten gjelder i Aftenposten», uttalte klubbleder Arild Rygnestad.

Sparkes ut

Debatt om ytringsfrihet og rasisme får også mye spalteplass etter at Hvit Valgallianses leder Jack Erik Kjuus i Oslo Byrett ble dømt for rasistiske ytringer i partiets prinsipprogram.

Partiet tok blant annet til orde for å sterilisere adoptivbarn og mennesker i «blandede parforhold». Meningene er delte blant mediekommentatorer og folk i presseorganisasjonene.

Flere journalister med adoptivbarn er intervjuet i Journalisten. De er også splittet i synet på dommen.

I forbindelse med NJs landsmøte utgir Journalisten flere «Landsmøteekstra». Både som oppspill til møtet og mens det pågår. Landsmøtets viktigste sak er forslag til nye medlemskriterier, som vil utelukke pressetalsmenn og informasjonsmedarbeidere fra organisasjonen.

På forhånd signaliserte blant andre Frilansklubben skepsis til en mer puritansk medlemspolitikk. De var redd det ville ramme grupper som ikke burde rammes. Men landsmøtet sluttet massivt opp om ideen og vedtok til og med mer omfattende formuleringer enn det landstyret foreslo.

Egenkapital

For Journalistens del er et annet landsmøtevedtak sentralt. Det årlige overskuddet fra driften har så langt gått tilbake til eieren NJ. Men et benkeforslag om at NJ ikke skal ta ut mer enn 20 prosent av bladets overskudd får flertall, mot stemmene til de fleste i landsstyret.

Endringen fører til at Journalisten får mulighet til å bygge opp en egenkapital.

Per Olav Berg i fagbladet Byggeindustrien, som fremmet forslaget, uttalte at det dreide seg om prinsipper og signaleffekt.

«Vil NJ at andre utgivere og eiere skal gjøre dette, så må NJ først gjøre det selv.»

Berg sier også at han vil passe på at NJ ikke undergraver vedtaket ved å sette abonnementsoverføringen ned, slik organisasjonen gjorde året før.

Redaktør Hauge var glad for vedtaket og påpekte at det var i tråd med NJs egne holdninger.

«Vi har det ikke trangt, men som en resultatorientert bedrifter det en fordel å beholde mer av egenkapitalen, slik at vi selv kan se at det går godt.»

Populært

En leserundersøkelse som MMI foretar for Journalisten viser at leserne setter stor pris på produktet. Gjennomsnittsleseren bruker 38 minutter på bladet. Når det gjelder stoffpreferanser har 87 prosent av leserne reportasje og fra norsk presse og kringkasting som sitt førstevalg. Debattstoff og personalia følger hakk i hæl. 91 prosent har lest de siste seks utgavene.