Å lage Tysfjord-saken var ikke gitt for Kenneth Hætta. Vennene spurte om han var sikker på om han ville gjøre dette

Det hele begynner med et masteremne i undersøkende journalistikk ved
Høgskolen i Volda. Frilansjournalistene Kenneth Hætta og Harald Amdal
satt i kantina på høyskolen og diskuterte hvilke av de tre sakene de
hadde på blokka som skulle ende i en besvarelse.

– Vi ville ha et prosjekt som virkelig kunne berøre mennesker,
forteller Hætta til Journalisten under en av pausene på
Skup-konferansen.

Hætta er selv samisk og har tidligere arbeidet mye med samisk stoff.
På dette tidspunktet visste de at foreldre i Tysfjord i 2007 hadde
skrevet et brev til statsministeren for å få stanset overgriperne. De
to mistenkte at langt fra alle steiner var snudd og begynte det
undersøkende arbeidet.

Redd stigmatisering

Etter at oppgaven var levert og forsvart begynte arbeidet med VG.
Mediehuset koblet to av sine egne folk på saken. Men i forkant gikk
Hætta noen runder med seg selv.

Her kan du lese VGs egen beskrivelse av hvordan de arbeidet.

Han var opptatt av hvordan samene som folkegruppe ville bli oppfattet.
At de ikke ville bli stigmatisert. Til Journalisten viser han til at
når samer omtales i riksmediene blir kommentarfeltene ofte fylt opp
med angrep som kan bli oppfattet som rasistiske.

– Jeg var usikker på om miljøet ville ha forståelse for dette. I
samiske spørsmål er det som oftest samiske kanaler som rapporterer
det. Det er mindre kanaler. Så skal det slås på stortromma i et større
medium med en sak som er så problematisk og sammensatt. Det er ikke
dokumentert noe sted at det er mer overgrep blant samer enn blant
andre, sier han.

På dette tidspunktet visste de ikke at det også pågikk forskning om
voldsutøvelse mot samiske kvinner. Rapporten kom like før artikkelen i
VG Helg. Den viser at samiske kvinner har opplevd mer vold og
seksuelle overgrep enn andre kvinner, men det sier ikke noe om hvem
som utfører volden.

– Dette kunne bidra til å stigmatisere samene som folkeslag. Det er
ikke så ofte at de store mediene bryr seg om samiske forhold.

I tillegg var faktoren at riksmediene fort blir oppfattet som
outsidere i miljøet. Selv er han insider.

Vennene spurte

– Vi skjønte at dette kom til å bli stort, at det ikke bare ville ende
opp i vårt lille ekkokammer. Da vi snakket med kildene gjorde vi det
tydelig at vi ønsket å gi saken den oppmerksomheten vi mente den
fortjener. Det var ikke uproblematisk, forteller han og fortsetter: –
Jeg har venner som spurt; “Kenneth, hva er det du gjør? Er du sikker
på at du vil dette?

Han forteller at det er mange samer som opplever hverdagsrasisme, og
at han ikke ønsket å bidra til videre stigmatisering.

De to arbeidet metodisk med muntlige kilder, domstolene og politiet.
De var tidlig i gang med research.

Tilbakemeldingene i etterkant av publiseringen karakteriserer han som
overraskende god. At VG valgte å kjøre ut rapporten om vold og
seksulle overgrep mot samiske kvinner utarbeidet av Samisk nasjonalt
kompetansesenter - psykisk helsevern og rus (SANKS) tror han brøytet
vei for at dette var et problem.

– Det kan nok ha spilt inn. Fra samisk hold ble det gitt uttrykk for
aksept for at overgrep er et problem blant samer. Det har vært
virkelig meningsfullt å lage denne saken som journalist, også med
tanke på journalistikkens samfunnsoppdrag, forklarer han.

Her kan du lese «Den mørke hemmeligheten».

I kjølvannet av VG-dokumentaren som er nominert til årets
Skup-pris har VGs journalister fulgt opp Tysfjord. I alt er det 27
fornærmede i saken og 38 gjerningspersoner.