Mener NTB scanpix ikke har fulgt med i utviklingen når det gjelder frilanshonorar

Etter å ha vært tilknyttet NTB scanpix som faste frilansere siden henholdsvis 2011 og 2012, startet de tre fotografene Fredrik Varfjell, Jon Olav Nesvold og Vegard Wivestad Grøtt i august det rendyrkede sportsbyrået Bildbyrån. Byrågründerne mener NTB scanpix ikke har fulgt med i utviklingen når det gjelder frilanshonorar.

Les også «Forlot frilanslivet i NTB scanpix og startet en konkurrent».

For en syv-timers vakt forteller de de tre fotografene at de fikk 1.830 kroner pluss næringstillegg og diverse kvelds-og helgetillegg. Næringstillegget er på 30 prosent og skal kompensere for utgifter en selvstendig næringsdrivende frilanser har til pensjon, feriepenger, forsikringer også videre. Til sammenligning betalte VG i fjor 3000 kroner pluss næringstillegg for en 8-timers vakt. Aftenposten betaler 3200 kroner for en 7-timers vakt, uten næringstillegg.

– Jeg har prøvd å jobbe for å øke satsene, men det har ikke vært lett. Frilansere bør ha like gode arbeidsvilkår som fast ansatte, og satsene bør følge lønnsutviklingen blant de faste. Men det har ikke skjedd her, forteller Varfjell. Ifølge ham økte dagsatsen med 130 kroner, fra 1700 kroner til dagens nivå, i tiden han jobbet der.

Det utgjør en lønnsvekst på 7,65 prosent. Fra 2011 til 2016 hadde journalistene i NTB til sammenligning en lønnsvekst på 18,03 prosent.

Vil ikke diskutere frilanssatser i media

Nesvold påpeker at det er utfordrende å være frilanser og avhengig av neste jobb, samtidig som man står i bresjen for å øke satsene. Men at det er nødvendig. Spesielt å dekke sport er dyrt.

– For å kunne konkurrere og levere samme kvaliteten som faste fotografer, kreves det at du har de beste kameraene, og teleobjektiv som fort koster 70.000 kroner. Det må satsene gjenspeile, mener Nesvold.

Christina Dorthellinger, som begynte som leder for den nye visuelle avdelingen i NTB scanpix for tre uker siden, ønsker ikke å diskutere konkrete beløp knyttet til NTBs satser i media.

– NTB vurderer fortløpende om frilanssatsene våre er konkurransedyktige i markedet, og det er derfor naturlig at de justeres med jevne mellomrom, skriver hun i en epost til Journalisten. Av samme grunn ønsker hun ikke å svare på hvorfor frilanssatsen utvikler seg forskjellig fra generell lønnsutvikling i NTB.

Ifølge Dorthellinger har de fleste frilansere som jobber for dem flere arbeidsgivere, og derfor er intensjonen at påslaget på 30 prosent bidrar til å dekke sosiale kostnader og til en viss grad utstyr. I tillegg har NTB scanpix en del utstyr, blant annet store teleobjektiver, som frilansere benytter.

Kjenner ikke til forfordeling

Verken Nesvold eller Varfjell føler at de ble dårlig behandlet i NTB. De sier de lærte mye, og ville ikke vært tiden foruten. De fikk tillit, og lærte å alltid være forberedt - presset om å levere kvalitet er høyt når man jobber for et nyhetsbyrå.

– Samtidig går man rundt og føler at man aldri blir tatt ordentlig inn. Frilanseren er den utenforstående, som blir ringt opp ved behov. Man jobber hardt og mye uten å få den helt store anerkjennelsen, mener Varfjell.

Dorthellinger opplever at det er et hyggelig og inkluderende arbeidsmiljø i NTB. Også for frilansere. At det er en gjennomgående forfordeling i avdelingen, kjenner hun seg ikke igjen i.

– Jeg synes ikke jeg skal uttale meg om fortiden. Men jeg uttaler meg gjerne om fremtiden. I den er det slik at de fotografene vi ser det mest hensiktsmessig å bruke, vil bli bedt om å gjøre jobben. Om vedkommende er fast ansatt eller frilanser, spiller ikke hovedrollen.

Foto/video-avdelingen har 18 fast ansatte. I tillegg oppgir NTB scanpix på egen hjemmeside å representere over 150 fotografer i hele verden.

– Baserer dere dere i for stor grad på frilansere? Hvor avhengig er dere av dem?

– Vår funksjon som nyhetsbyrå er unik i Norge både ved at vi har satset på å beholde såpass mange fast ansatte som vi har, og ved at vi har representanter som gjør større og mindre oppgaver for oss over hele verden. En annen modell enn den vi har ville ikke vært bærekraftig.

Satser med ny visuell avdeling

At tre faste frilansere forsvinner synes hun er leit.

– Det er naturligvis dumt å miste flinke folk. Men her har noen sett en mulighet for å starte noe nytt, og grepet den. All nyetablering er bra. Det er med på å utvide markedet og det får oss til å skjerpe oss. Vi ønsker dem lykke til.

Les også «Vil løfte sportsfotografiet med etablering av Bildbyrån i Norge».

Avdelingen er i ferd med å fylle behovet med nye frilansere og ved å omdisponere oppgaver. Dorthellinger mener det er mange flinke fotografer i Norge, både mannlige og kvinnelige, som er også er gode på sport. Og hun fremhever at det er mange dyktige folk som jobber i avdelingen hennes. Hun ønsker Bildbyrån velkommen.

– Vi leverer kvalitet, og kommer til å fortsette med det. Alle har godt av konkurranse. Uten den har man mindre å måle seg mot. Med konkurranse strekker man seg lengre.

Under den nye visuelle avdelingen ligger det tidligere bildebyrået Scanpix med historisk arkiv, stockbilder, det løpende arkivet deres samt samarbeidsbyråer. I tillegg til foto- og videoproduksjon. Dorthellinger forteller at avdelingen skal utvikles, og at målet er å få en enda sterkere posisjon i det norske markedet. De skal bli mer synlige med fotojournalistikk og levende bilder.

– Omleggingen innebærer at det blir enda mer fokus på kvalitet og prioriteringer, forteller hun. — Hva vi skal gjøre mer av og hva vi skal gjøre mindre av. Vi kommer til å gjøre enda flere jobber, for enda flere kunder. Vi skal være en relevant og viktig aktør for norsk presse og samarbeidspartnere, akkurat som vi har vært i 150 år.