Etterlyser langsiktig redaksjonell tenkning om klimaendringer

– Det er absolutt problematisk at mediene ikke tar seg tid til å undersøke konsekvensene av klimaendringer, men fremdeles prioriterer hendelsesnyheter, sier Satish Koirala, nepalesisk billedredaktør for Nepal Public television, til Journalisten.

Koirala er doktorgradstudent ved Cape Town University. Journalisten treffer ham i Tromsø, der han har vært denne uken for å delta på kurs for master- og doktorgradsstudenter, i regi av Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Klimaendringer og medier

Etter to intense dager på Norsk Polarinstitutt med forelesninger om klimaendringenes konsekvenser i Arktis, er Koiralas hode fullt av polare innspill som kommer godt med når han skal ta fatt på dekning av klimaendringene i nepalesiske medier.

– Tidlige funn viser at nepalesiske medier skriver og rapporterer om flom, jordras, intense regnskyll, endrede betingelser for jorbruk, og smelting av den tredje pol, som ismassene i Himalaya blir kalt.

Men:

– De går sjelden bakenfor det som skjer. Vi rapporterer nyheten. Vi er på stedet og forteller om hva som er skjedd, når og hvordan, hvem som rammes av jordraset og flommen. Men der stanser det. Vi tar oss ikke tid til å spørre hvorfor dette skjer. Når det er sagt, så er det ikke mye rom for ordentlig gravejournalstikk i nepalesiske medier. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde mer undersøkende journalstikk.

Fyller ut kunnskap

Han har akkurat hørt en forelesning av den norskamerikanske glasiologen og isbreforskeren Jack Kohler, som har fortalt om hvordan isbreene på Svalbard krymper i rekordfart. Marinbiologen Kit Kovac har snakket om konsekvensene av økt issmelting for marine arter.

– Det gjør inntrykk. Og selv om Arktis er langt fra mitt hjemlige Nepal, så handler det jo om å bygge på hverandres kunnskap, slik at man kan få et overblikk over hva som skjer, sier Koirala.

Han har en reporters interesse for endringer i betingelser for planeten.

Til tross for at nepalesiske journalister opplever en langt mindre grad av pressefrihet enn norske, så er altså mange av forholdene antakeligvis ganske like, likevel.

Nepalesiske medier, som norske, preges nemlig av hendelsesnyheter.

– Og det er nok vår største utfordring.

Hendelsesjournalistikk

Nepal Public television har hovedredaksjonen sin i Kathmandu, men lokale reportere og journalister sender alt materiale til hovedredaksjonen som kringkaster det fra hovedstaden.

– Men journalistikken vår er raskt inn og raskt ut, og så videre til neste nyhetssak.

Han har jobbet i nepalesisk rikskringkastning 13 år, og er utdannet både fra universitetet i Bangladesh i medier og kommunikasjon, og har en master fra Kathmandu University i Nepal. Med støtte fra norske HiOA, forsker han altså på nepalesiske mediers dekning av klimaendringer.

Han står på Tromsøs tak, så og si. På toppen av Fjellheisen ved Tromsdalen. Det er første gang Satish Koirala ser snø. Han er våt på joggeskoene i snøen som har falt i Nordens Paris det siste døgnet. Vi ser utover byen med Kvaløya foran oss, og aner havet lenger ut. Sola skinner på fjellene mot øst.

– Det er utrolig vakkert her, sier Koirala dypt nede i snøen med kameraet i den ene hånda, og en snøball i den andre. 

Han vil ikke akkurat kalle fjellet et fjell. Når du kommer fra et land der folk dyrker grønnsaker på 4.000 meter, så virker kanskje ikke denne lille toppen bak fjellheisen i Tromsø som noe imponerende greier. Men det er luft og lys og uberørt landskap på alle kanter.

Han sukker og smiler:

– Det er jo utrolig, denne verden vi lever i. Bra vi har medier til å rapportere om den, viktig at vi går bakenfor og undersøker hvorfor.

Les også: Utfordringer for gravejournalistikken i Nepal