– Det er ganske bittert. Egentlig er det nå det begynner

Tre og et halvt år er gått siden Linda Joachime Helgesen Aslaksen flyttet hjem til Risør. Med seg i bagasjen hadde hun en sluttpakke fra Aller Norge, foran henne lå et lite avishus hvor hun skulle ta over roret. Forgjengeren hadde siktet kursen i 28 år. Det var nok å ta tak i. 

Egentlig var planen hennes å sitte som eneleder i Aust-Agder Blad i fem år, kanskje mer. Slik ble det ikke. Jobben krevde for mye og til slutt konkluderte hun med å levere oppsigelsen.

– Det vanskeligste er å få tiden til å strekke til, forteller hun Journalisten over telefonen. – Jeg liker arbeidsoppgavene, men det har vært for mange av dem. Det er lett at pliktene ender med å spise av tilværelsen. 

Hun forteller at som eneleder tildeles du mange hatter. Du skal lede bedriften, lede redaksjonen, rettlede journalister, vanne blomster, koke kaffe, kjøpe dasspapir og jakte på døde rotter. Dessuten er Risør en liten by og avisen er tett på folket. For eksempel når abonnentene kommer innom fordi de ikke har fått avisen. Da hjelper det lite at distribusjonen håndteres et annet sted. 

Lang oppsigelsestid

Etter alt å dømme blir det fire år i sjefstolen på Aslaksen. Oppsigelsestiden er på seks måneder. 

– Det er det nok mange som kjenner på, selv om det er vanlig praksis. Det henger selvsagt sammen med at styrene ofte trenger tid til å gjennomføre en slik ansettelse. I en del tilfeller er det ikke nødvendigvis hensiktsmessig, og det er i hvert fall ikke alltid god praksis. 

Skulle det dukke opp en kandidat som kan tiltre før oppsigelsestiden er omme, har hun bedt om å bli løst fra arbeidsplikten i resten av oppsigelsestiden. 

Som redaktør i en liten lokalavis lever du tett på kilder og folk som ikke alltid setter pris på sakene som publiseres. 

– Det ligger jo i journalistikkens natur, men her møter du kildene i kassakøen på matbutikken eller på kafé på lørdag formiddag. Det gjør at rollen blir mer krevende og i ytterste konsekvens kan de bidra til å farge redaktørbeslutningene. Dit vil jeg ikke komme. 

Ja, sier redaktøren, hun har hatt episoder som i beste fall kan anses som uprofesjonelle og i motsatt fall, og tidvis, ubehagelige. Opplevelsene av den siste karakteren har kommet i kjølvannet av krimsaker eller kritisk dekning av næringslivet. 

Meningsfylt arbeid

Blant rollene er det journalistrollen som har vært den mest givende i lokalavisen. Fordi hun har fått vært ute og snakket med folk. Fått føling av hva som opptar leserne, på godt og vondt. 

– Det er virkelig meningsfullt. Redaksjonen vår har et vidt spenn i det de skal dekke i løpet av en dag. Fra basar, via krimsaker til kommunestyremøter. Det er raske taktskifter tett på deadline.

Hun har selv vært operativ i produksjonen. Slik må det være i en liten redaksjon.

– Du forlot Aller med en sluttpakke og dro hjem, til Risør og lokalavisen, hvordan var overgangen?

– Enorm. Det er den jo. Fra å sitte i åpent landskap i et stort sentralisert mediekonsern og tett på konsernledelsen, til en liten arbeidsplass i en liten by hvor du har absolutt nærhet til kildene og ganske lang avstand til konsernledelsen.

Mediejobbene vokser ikke på trærne i hjemområdet. Derfor er det mye som tyder på at Aslaksen er ferdig med bransjen vår. Men, aldri si aldri. Hun forklarer at det ikke var redaktørjobben det handlet om da hun flyttet hjem igjen. Og etter at hun sommeren 2014 tok over som eneleder, har det å flytte ordentlig inn kommet i andre rekke. Derfor er hun ikke ferdig med å flytte hjem. Det skjer i løpet av de neste månedene. Og så blir det å følge med. 

Ute med jolla

Hun sier hun vil være litt gæren og være åpen for å jobbe med noe annet enn journalistikk og medier. Kanskje er den ikke så lur den situasjonen hun har satt seg i nå, erkjenner hun, hvor hun nærmest kategorisk sier hun er ferdig med bransjen, men ønsket om å møte fremtiden med åpenhet har ledet henne dit. 

– Hva skal du gjøre for å slappe av?

– Jeg skal på sjøen. Jeg liker å bruke en liten båt. Som ei jolle med en lite fancy motor. En du ikke trenger å være redd for. Dra ut i den ytre delen av skjærgården hvor de store båtene ikke kommer til og trekke båten på land på en strand. 

– Høres ut som Askeladden. 

– He-he. Ja, jeg har timeshare på en Askeladden med min mor og stefaren min. 

Hun tenker seg litt om. Vi er på tampen av intervjuet og snakker om tall. 

– Det er litt bittert. Egentlig er det nå det begynner. 

Aust-Agder Blad har 4,5 årsverk inkludert redaktøren. Da Aslaksen tok over i 2014 leverte avisen et driftsunderskudd på 400.000 kroner. Året etter var resultatet snudd til et overskudd på 547.000 kroner. I fjor var det nesten tredoblet til i overkant av 1,5 millioner. Og i år?

– Vi sikter mot et overskudd som er enda større. Vi er inne i en god driv og det ligger til rette for å overta en skute i god fart.