Anouk Brundo-Bull (23), Sofie Nissen (23) og katten Ferguson Fotografstudent, Oslo. – Ganske rart, men også litt gøy: mye spill, tegning og en del eksistensiell krise.

Dokumenterer folks nye hjemmehverdag gjennom dårlige webkamera

– Et visuelt tidsstempel på hvordan vi har det i dag.

Publisert

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Vi lever i ei veldig rar tid nå. Vi har alltid vært vant til å forholde oss til hverandre via det virkelige liv, men på få uker har alt blitt kasta om, og slik vi har levd fram til nå virker plutselig veldig, veldig fjernt.

Det sier fotojournalist Kyrre Lien til Journalisten.

Byer og tettsteder har tomme gater som følge av korona-utbruddet, mens menneskene er inne i hjemmene sine, i «brakkene» sine, med hjemmekontor, hjemmekarantene, eller hjemmeisolat.

Torgrim Halvari (54). Redaktør, informasjonsansvarlig og kunstner, Ski. – Jeg er så vant til å være alene at dette forandrer ingenting annet enn at jeg slipper å ha dårlig samvittighet for at jeg er ensom. Litt merkelig å si det, men etter over 10 år på jobb i konflikt og katastrofeområder så kjennes det nesten litt godt å være i beredskapsmodus i dette lille landet vårt som ellers er ganske kjedelig A4.

– Kjempespennende, også visuelt

Hvordan ser det ut der? Det ville Lien gjerne ta bilder av. Han hadde et ønske om å dokumentere det som skjer i folks liv akkurat nå.

Digitale møter med jobben, digitale fester, vinkvelder og fredagspils, digitale konserter, digital lesestund – og digital strikkekveld, som Liens familie hadde her en kveld – alt dette har brått blitt en stor del av folks hverdag.

– Vi forholder oss plutselig til andre folk mest via skjermene. Det er kjempespennende, også visuelt.

Men hvordan dokumentere hvordan folk har det i hjemmekarantene og på hjemmekontor, når en ikke kan dra hjem til folk som er i hjemmekarantene? Det er ei utfordring Lien grubla litt på sist uke.

Sigmund Ditmansen (30) Siri Einen (31). Kommunikasjonsrådgiver og musiker, Bergen. – Vi har pålagt oss selv karantene på grunn av forkjølelsessymptomer. Rart å sitte så isolert i leiligheten og vite at mange kommer til å slite økonomisk på sikt, men samtidig føle at mye er relativt normalt. Vi er litt redd for at oppfølging av min gravide samboer skal påvirkes dersom trykket på helsevesenet blir for stort.

Det ble til et samarbeidsprosjekt, der han ber folk om å sende ham bilder, etter hans instruksjoner: bildet skal tas med kameraet på en bærbar datamaskin, det skal vise mest mulig av omgivelsene, og de som fotograferes skal stå mest mulig rett opp og ned, uten å posere eller smile. Det var viktig for fotografen å ta regi, som om han skulle vært hjemme i stua deres og portrettert dem der.

– Jeg vil det skal være noe annet enn lesere som sender inn bilder av hjemmekontoret sitt. Her har jeg en klar visjon om hvordan jeg vil de skal stå og rent praktisk ta bildet, sier han, men legger til:

– Men det er viktig at det er et samarbeidsprosjekt også, og mange har tatt seg litt kreativ frihet. Det har vært spennende å se hvilke bilder som kom inn.

Charlotte Hidle (32). Fødselspermisjon, Oslo. – Fint. Hyggelig å få være i fred.

At han valgte nettopp webkameraet som dokumentasjonsverktøy, er også gjennomtenkt. For det første er det noe de fleste har i hjemmene sine, og bildene blir visuelt likere når alle bruker samme type kamera. Dessuten er det jo nettopp gjennom dette kameraet vi mennesker kommuniserer om dagen.

– Vi må forholde oss til andre gjennom skjermen, via et «groggy» kamera uten kontrast, med kornete bilde som «lagger» og ikke ser så fint ut. Dét er også et visuelt uttrykk, og et visuelt tidsstempel på hvordan vi har det i dag.

Håper prosjektet vil vokse

Selv er han ikke i karantene, men har hjemmekontor og går minst mulig ut. For cirka to uker siden gikk det mye tid til undervisning på fotoskolen Bilder Nordic School of Photography, via video.

Det var da han fikk ideen.

Aurora Hannisdal (33). Journalist, Oslo. – Det går overraskende bra faktisk. Sønnen min klarer å leke litt selvstendig og det er bare en av ham (puh!), og så får jeg mer tid med ham nå, og det tror jeg egentlig veldig mange foreldre ønsker seg.

– Når man ser inn i hjemmene til folk gjennom skjermen, så ser man plutselig mye mer av folks personlighet. Hvilke gardiner de har, hvilke bilder de har på veggene. Det forteller mye.

Den tida vi plutselig havna i er en stor historisk hendelse, som er viktig å visualisere og dokumentere. Dette kan være med å fortelle en del av historia.

Kyrre Lien

Lien la ut et innlegg på Facebook, hvor han oppfordret folk til å sende inn. I tillegg tok han og lærling Peder Blümlein kontakt med mange personer gjennom ulike grupper på Facebook, for å nå ut til en større bredde enn eget nettverk.

Så langt er det likevel mest venner, familie og bekjente som har delt bilder. Prosjektet ble publisert i Morgenbladet på onsdag i forrige uke, men Lien håper prosjektet vil vokse videre.

– Jeg tror disse bildene også er viktig i dokumentasjonen av historia som vi er i akkurat nå. Den tida vi plutselig havna i er en stor historisk hendelse, som er viktig å visualisere og dokumentere. Dette kan være med å fortelle en del av historia, sier Lien.

Kjellaug Lien (63) Rektor, Tjøme. – Hjemmekontor fordi skolen er stengt. Mye jobb, og mer stress enn ellers. Mailer og telefoner i ett sett.

Lien har mye erfaring med å ta i bruk sosiale medier til å komme i kontakt med folk til dokumentarprosjekter. I The Internet Warriors har han dratt hjem til personer som er aktive i kommentarfelt på internett, for å intervjue dem og portrettere dem i de omgivelsene de befinner seg i når de kommenterer.

Han har jobbet med dokumentarprosjekter i flere konfliktområder, som i Øst-Ukraina og på Gaza, hvor ett av bildene ble Årets bilde for 2014.

Tror mange har tatt ting for gitt

Akkurat nå er det ei vanskelig tid å være fotograf, sier Lien, for samtidig som de nye retningslinjene gjør det vanskelig å jobbe som før, så er også mange bekymra for økonomien og framtida.

Til sammen skaper det en usikkerhet ingen hadde forventa for kort tid siden.

– Jeg tror jeg og mange av kollegaene mine har tatt mange ting for gitt. Vi har kunnet reise verden rundt, treffe mennesker, dratt hjem til dem og fotografert dem, alt uten noen særlige problemer, ser han.

Anita Lillesæter (62). Pensjonert jordmor, Oslo. – Det er veldig uvant å bare være hjemme, og å ikke ha et sosialt liv, som jeg ellers har. Nå jobber jo ikke jeg lenger, men jeg blir kanskje beordret hvis dette blir verre.

Nå har koronaviruset satt en stopper for mye av det han har tatt for gitt, men han påpeker at det samtidig er det et enormt informasjonsbehov der ute, og også veldig mange journalister og fotografer som jobber hver dag.

– Jeg kan ikke lenger bare dra hjem til folk og fotografere når står opp, spiser frokost, drar på jobb, fordi det er en stor risiko for meg og for dem, sier han.

Lien har også vært ute i Oslos gater og filmet de siste dagene, noe han beskriver som veldig spesielt.

– Jeg er vant til å jobbe i risikosoner, men nå er jeg ekstremt varsom og holder meg langt unna folk. Jeg har jobba sammen med en kollega, og vi holder god avstand, tar ikke på hverandre, bruker antibac og hansker. Man blir litt paranoid av farer som man ikke ser.

Kyrre Lien (29) og Benedicte Tobiassen (30). Mediebransjen, Oslo. – Det er uvant å tilbringe hele dagen inne, men en får god tid til å eksperimentere med matlaging og male soverom. Samtidig har vi en voksende uro for situasjonen fremover, både økonomisk og samfunnsmessig. Dette kan jo virkelig dra ut i tid.
Powered by Labrador CMS