Utøya, ti år etter terrorangrepet. Morgenbladet, Aftenposten, VG og Dagbladet kommer ikke til å trykke upubliserte pressebilder i anledning tiårsmarkering av 22. juli.

Store medier enige: For tidlig å publisere Utøya-bildene

– Det har tross alt kun gått ti år.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det finnes flere pressebilder fra 22. juli 2011, særlig bilder som viser brutaliteten i terrorhandlingene på Utøya, som aldri har blitt publisert i Norge av hensyn til de som ble utsatt for angrepet, pårørende og etterlatte.

I forbindelse med tiårsmarkeringen har både AUF, politikere i Arbeiderpartiet og overlevende tatt til orde for større åpenhet rundt det som skjedde under terrorangrepet, og noen har argumentert for at pressebilder som viser terrorens omfang og brutalitet publiseres.

Støttegruppen for 22. juli har bedt mediene være varsomme. De ønsker at mediene skal ta etisk ansvar og ikke påføre ekstra belastning på de etterlatte og overlevende med å publisere brutalt innhold utover det som allerede finnes i offentligheten.

Og ingen av riksmediene Journalisten har snakket med, planlegger å vise tidligere upubliserte Utøya-bilder nå. Selv om temaet stadig er oppe til diskusjon.

Kan bidra til å øke forståelse

Forrige uke publiserte Morgenbladet en kommentar av journalist og fotograf Christian Belgaux. Her forklarer han vurderingene Morgenbladet har gjort i forbindelse med publiseringsdiskusjonen.

Et viktig argument for å trykke fotografiene fra 2011, skriver han, er at flere Utøya-overlevende har talt og argumenterer for publisering.

Da arven etter terrorangrepet ble diskutert på Pressens Hus nylig, sa varaordfører i Oslo (Ap) og Utøya-overlevende Kamzy Gunaratnam at hun selv hadde bedt advokaten sin om å vise henne en rekke fotografier som aldri har blitt er vist i norsk offentlighet, av døde ungdommer på Utøya.

Videre uttalte hun at fotografiene kunne bidra til å øke forståelse rundt terroren, og at hun ønsket at folk kunne se dem og forstå alvoret.

Ivar Benjamin Østebø, journalist og Utøya-overlevende mener hensynet til de pårørende og etterlatte er viktig, men frykter likevel at kostnadene ved å ikke publisere fotografiene i det hele tatt har vært for store, skriver han hos Medier24.

Må settes i kontekst

Seksjonsleder og konstituert redaktør i Morgenbladet Hanne Østli Jakobsen sier til Journalisten at temaet har vært gjenstand for mye vurdering og diskusjon innad i redaksjonen.

Men de har landet på avgjørelsen om å ikke selv publisere fotografiene, av hensyn til de etterlatte og avdøde.

– Vi mener det ikke var riktig å publisere bildene i Belgaux-kommentaren, det har tross alt kun gått ti år, sier hun.

Hanne Østli Jakobsen i Morgenbladet er konstituert redaktør for Sun Heidi Sæbø.

Hovedbildet i Belgaux-kommentaren er tatt av den svenske Aftonbladet-fotografen Niclas Hammarström, som var blant de første som tok bilder ved Utøya. Bildet viser etterlatte klær langs fjæra på Utøya, og har aldri blitt publisert i Norge tidligere.

Dette spesifikke fotografiet er ikke av de mest brutale fra Hammarströms bildemateriale fra terrordagen. Han tok også fotografier av døde ungdommer langs vannkanten. Flere av disse er blitt publisert i en rekke utenlandske medier og har vunnet priser.

– Vi valgte å ikke publisere bildene av de avdøde, for det hadde på en måte satt slutten på diskusjonen, som var målet med saken. Det å tenke gjennom og løfte frem spørsmålet: Bør vi publisere bildene, og hva koster det oss å se dem? Innholdet i andre bilder blir beskrevet i teksten, og leserne kan selv ta stilling til om de ønsker å se dem. De ligger tross alt ute på nettet, sier Jakobsen.

Er vurderingen definitiv?

– Nei, det er den ikke. 22. juli er en unik hendelse, og ethvert bilde i avisen trenger sin egen vurdering. Det må settes i kontekst. Men i denne saken og denne belastende tiden mener vi det ikke er riktig tidspunkt for å publisere, sier hun.

– Grotesk og forferdelig

Også fire fotografer som dokumenterte terroren i 2011 har uttalt seg i Morgenbladet, og fortalt om sine erfaringer. De mener bildene er viktige tidsdokumenter, men er enige om at det er opp til redaksjonene å bestemme om, eller eventuelt når det er tid for å trykke disse.

I saken sier Hammarström:

– Jeg pleier ikke ta bilder som er støtende, men i dette tilfelle var det vanskelig å unngå. Alt var så utrolig grotesk og forferdelig. Når jeg har sett på bildene i ettertid, ser jeg at alle menneskene er skutt i hodet, henrettet.

Han forteller videre at han har fått mange mailer fra pårørende som har takket ham for at han var på plass og tok bilder på Utøya.

– Ingen har kontaktet meg og sagt at det var feil å være der , uttaler han til Morgenbladet.

Vurderes stadig

Ifølge nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten er diskusjonen om publisering meget aktuell og vurderes stadig i redaksjonen deres.

– 22. juli er en historisk viktig hendelse, og oppgaven til mediene er å formidle hva som faktisk skjedde slik at vi kan forklare det til de nye generasjonene. Bildene er en unik dokumentasjon og viktige i historisk sammenheng.

Tone Tveøy Strøm-Gundersen mener det allerede finnes nok dokumentasjon om terrorangrepet i norsk offentlighet.

I vår skrev hun likevel en kommentar i Aftenposten der hun deler redaksjonens argumentasjon for å ikke dele bildene. I dag er deres vurdering den samme, forteller hun.

– Vårt dilemma er at vi skal også vurdere presseetikken, og hensynet til de pårørende og etterlatte veier svært tungt her. 22. juli har allerede blitt godt dokumentert, det finnes dokumentarer, bilder på nettet, fortellinger og intervjuer. I rettssaken ble dessuten hver eneste skade gjennomgått, sier hun.

I dialog med støttegruppe

Redaksjonen i Aftenposten hadde nylig en dialog med Støttegruppen for 22. juli. Strøm-Gundersen mener denne har vært nyttig og bidratt til den nåværende vurderingen.

– Ti år kan føles som lang tid, men det er ikke nødvendigvis lenge for overlevende og etterlatte. Men tidsfaktoren er sentral her, og vi vil fortsette å gjøre vurderinger ettersom nye argumenter og synspunkter kommer frem, sier hun.

Norske medier har generelt tradisjon for å ikke vise bilder av avdøde i hjemlige hendelser, sier Strøm-Gundersen.

– Grunnen til at vi publiserer liknende bilder fra hendelser i utlandet er fordi man er lengre unna ofre og etterlatte, sier nyhetsredaktøren.

Enighet blant redaksjonene

Heller ikke VG eller Dagbladet kommer til å publisere noen av de upubliserte pressebildene i forbindelse med tiårsmarkeringen.

– Vi har hatt diskusjoner rundt flere bilder fra 22. juli - både dem vi har publisert og dem vi valgt bort. Det er valide argumenter for å offentliggjøre de aktuelle bildene hvis anledningen og konteksten er riktig. Men at man kan, betyr ikke nødvendigvis at man bør, sier Gard Steiro, ansvarlig redaktør i VG, og forklarer:

– Bildene er naturligvis vanskelige for mange av dem som ble rammet av terroren. De pårørendes synspunkter er ikke avgjørende for våre publisistiske valg, men vi har ikke funnet gode nok argumenter for å publisere bildene nå.

Dagbladet er også enig i at hensynet til de som er personlig rammet veier tyngst akkurat nå.

– Etter vår vurdering trenger ikke offentligheten å se bilder av døde ofre på Utøya for å forstå omfanget av dette nasjonale traumet nå, sier Dagbladet Pluss-redaktør Hilde Schjerve og tilføyer:

– Debatten har vært, er, og vil fortsatt være viktig framover. Bilder er viktige som historisk dokumentasjon, og hvorvidt det er nødvendig og riktig å vise mer detaljerte bilder for at offentligheten skal forstå omfanget av 22.juli-terroren, vil stadig bli gjenstand for diskusjon.

Powered by Labrador CMS