Ekstremismeforsker om 22. juli-dekningen:
– Terroristen fikk spille førstefiolin den første måneden

– Det foreligger etter hvert mye forskning på dekning av terror. Ser vi på 22. juli, har flere forskere påpekt at journalister i de redaksjonelle mediene kanskje ikke var helt bevisst sin rolle når det gjaldt å videreformidle, eksempelvis materiale fra terroristen selv, sa ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson.

Hun deltok i en av torsdagens hovedøkter under den pågående digitale Skup-konferansen, og debatterte 22. juli og ekstremisme med blant annet NRK-redaktør Marius Tetlie, TV 2-reporter Kadafi Zaman, byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og Utøya-overlevende Jannike Arnesen.

Mediedekningen av ekstremisme og terrorhandlinger, før og nå, var et naturlig tema, og Thorleifsson tok opp hvordan terrorister «bruker media som et redskap».

– Propagandapakke

Om terroristen bak 22. juli sa hun:

– Han hadde en veldig nøye kuratert propagandapakke, og Anne Gjelsvik ved NTNU har vist hvordan hans egne bilder veldig mange ganger havnet på forsiden av for eksempel Dagbladet, sa Thorleifsson, og videre:

– En studie fra 2012 viser også hvordan terroristen fikk spille førstefiolin hele veien, i dekningen den første måneden. Det var lite fokus på ofrene, og nesten ikke noe fokus på det bakenforliggende tankegodset eller driverne for hendelsen.

Funnene samsvarer med internasjonal forskning om terrorhendelser, sa forskeren, der den første fasen gjerne er preget av usikkerhet og kaos.

Nye tanker om VG-forside

Marius Tetlie er i dag fagredaktør i NRK, men i 2011 jobbet han i VG, og ble leder for 22. juli-redaksjonen som ble nedsatt der.

Han fortalte om en kaotisk situasjon for mediehuset, rent fysisk, i timene og dagene etter bomben som gikk av ved regjeringskvartalet. Redaksjonen måtte evakuere VG-kontoret og fortsette jobben fra improviserte lokaler.

Om bruken av bilder fra terroristens egen «propagandapakke» fortalte Tetlie at det ble diskutert godt og lenge.

– Sett i bakspeilet så er det selvfølgelig valg, vinkler og bilder vi kunne gjort annerledes, det er det ingen tvil om, sa Tetlie.

Han viste konkret til papirforsiden av VG søndag 24. juli:

– Der er hovedbildet Breivik som sikter med et automatvåpen, ikledd et av de bisarre antrekkene han tilrettela for mediene, og med et belte med ammunisjon. Sett i ettertid mener jeg at det bildet ikke burde blitt brukt på den måten.

Tetlie fortalte også at 22. juli-redaksjonen, etter de første hektiske sommerukene, delte inn arbeidet sitt langs tre hovedspor: De berørte, gjerningspersonen og beredskapen.

– Viktig å dykke inn i

Også dagens dekning av ekstremisme var tema for diskusjonen på Skup-scene.

TV 2-reporter Kadafi Zaman tok opp viktigheten, og utfordringen, ved å følge med på ekstremistiske strømninger og radikalisering som foregår tildels skjult på nettet, blant annet sett i lys av terrorhandlingene til Philip Manshaus.

– Det er lett for meg å følge med på en demonstrasjon med skuddsikker vest og hjelm. Men det er så mye vi ikke ser, sa Zaman.

– Jeg er enig i at det å dykke inn i dette, er viktig journalistisk framover. Vi ser relativt stor utbredelse av enkeltmennesker som sitter bak telefoner eller pc-er, og har et digitalt fellesskap der det dyrkes hatefull retorikk som åpenbart sprer seg, og er i stand til å begå alvorlige voldelige handlinger, sa Tetlie.

LES OGSÅ:

Kyrre kjente hele VG-bygget riste under føttene da bomben gikk. Så løp han mot regjeringskvartalet