Etter at journalist Øyvind Strømmen for noen år siden kom over bloggeren Fjordman har han fulgt nøye med fra sitt tilhodssted ved Samangerfjorden. Foto: Paul S. Amundsen

Ekstremistjournalisten

Sommerens mest etterspurte journalist mener ord kan være farlige. Nå har Øyvind Strømmen lansert bok om høyreekstremisme og terror.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Ord er ikke uskyldige, de er farlige. Det er bare å se på historien, sier Øyvind Strømmen.

Han trekker fram Der Stürmer. Den ukentlige tabloidavisa, som utkom mellom 1923 og 1945, og som var en viktig del av nazi-Tysklands propagandamaskin med sterkt anti-semittisk, smakløst og støtende innhold.

– De som mener ord ikke henger sammen med handling kan studere det som sto der. Og stille spørsmål om disse ordene var farlige eller om det var greit?

Overvåker

Sist uke ble Strømmen kåret til Årets frilanser av Frilansjournalistene i NJ for sin graving i høyreekstreme, islamfiendtlige miljøer og innsats for opplysning og debatt om temaet. Denne uka kommer han med boka «Det mørke nettet. Om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror» på Cappelen Damm. Det lå ikke i kortene før 22. juli. Da få kjente til frilanseren som satt hjemme ved Samnanger-fjorden og fulgte nøye med på blogger og nettsteder der Fjordman og hans meningsfeller maler opp sine fiendebilder.

– Jeg har gitt ut bøker på eget forlag før, men plutselig var seks forlag interessert. Det var en spesiell situasjon å kunne velge og vrake, sier Strømmen, som er todelt i forhold til at hans ekspertise med ett ble så etterspurt.

– Det er bra at interessen for feltet er større, men den burde vært der tidligere. Og det føles litt spesielt, nesten kynisk, å gjøre karriere på dette, når bakgrunnen er så dyster.

Han beskriver den nye boka som journalistisk.

– Jeg har prøvd å skrive lettfattelig og håper den er kjekk å lese, sjøl om tema er nokså jævlig. Så får vi se om anmelderne er enige.

Slo igjennom

«Kven er terroristen?» lød tittelen på bloggen Strømmen publiserte dagen etter terrorangrepet. Den ble skrevet mer eller mindre i affekt. Han var oppgitt over framstillingen av Breivik i mediene til da. At han ble omtalt som «kristen» og «konservativ» eller «nynazist». Begge deler er galt, skrev Strømmen og slo fast at terroristen var inspirert av et internettmiljø som kaller seg «counterjihadist», et miljø som forfekter en høyreekstrem ideologi, og som også har koblinger til europeisk nyfascisme.

«Det er eit miljø eg har fulgt rimeleg nøye gjennom fleire år.»

– Jeg hadde ikke bitt meg merke i personen Breivik, men da jeg leste kommentarene hans på document.no, slo det meg at jeg hadde lest noen av dem før. Mer interessant var det at jeg kjente igjen ideene hans. Jeg visste hvor de kom fra.

Bloggen ble straks plukket opp av Aftenposten og siden sto ikke telefonen stille. De to første ukene etter terroranslaget var pågangen av researchere, forlag, og journalister fra inn- og utland voldsom. Fortsatt ringer de, men nå er interessen på et håndterlig nivå.

Forsømt

– Når du er en av få journalister med innsikt i høyreekstremistiske miljøer har vel mediene forsømt seg?

– Mitt inntrykk er at mediene ikke har vært spesielt interesserte i disse høyreekstreme miljøene. Fokuset har ligget på islamister og verken opinionsdannere eller medier har sett eller tatt farene fra høyreekstreme nok på alvor.

Strømmen mener det har festet seg en oppfatning av at dette bare er litt outrerte meninger.

– Når hvite middelklassemenn står bak er det blitt unnskyldt og avfeid som en slags forvirring.

– Så svaret er ja, mediene har sviktet?

– Ja, min konklusjon er at mediene generelt definitivt burde gjort mer tidligere.

Han påpeker at han har advart mot terrorfaren i blogger, i bok og i en Samtiden-artikkel han skrev sammen med Shoaib Sultan tilbake i 2007.

Belgia

Blant de få som faktisk har fulgt med her hjemme er medier og journalister knyttet til norsk venstreside, som Klassekampen og Marte Michelet. Men presisjonsnivået har ikke alltid vært like høyt, mener Strømmen.

– Hvor kommer din egen interesse fra?

– Jeg var interessert og engasjert i et gryende bloggmiljø. Da leser man andre også. Jeg kom over Fjordmans blogg og seinere flere andre som skrev om det samme. Jeg hadde studert regionsvitenskap og ble nysgjerrig. Hva er dette? spurte jeg meg.

På samme tid bodde Strømmen i Belgia og fikk en brosjyre om et flamsk høyreradikalt parti i posten. Da han undersøkte nærmere hva det sto for åpnet det seg en helt ny verden. Han kom fram til at de to tingene hadde noe felles i bunn. En ideologi med røtter tilbake i nyfascistiske miljøer etter 2. verdenskrig.

– Det finnes en idé om at fascismen døde in 1945, den gjorde ikke det. Det har grodd fram partier og bevegelser i Europa som sammen med bloggmiljøet representerer en nyorientering av fascismen. Jeg ble skremt, og bestemte meg for å følge nøyere med. Du veit «know your enemy».

Dårlig røkt

Spørsmålet om hvordan etablerte medier bør håndtere debatten om islam og innvandrere er komplisert, mener Strømmen. Debatten om anonymisering er en avsporing. Det er bare å se på hva som skrives under fullt navn. Hovedproblemet er at mediene ikke har satt inn nok ressurser til røkt av nettdebattene, sier han.

– Jeg tenker ikke på at outrerte holdninger kommer fram, det vil det alltid gjøre. Men helt vanvittige grisete ting som redaktører aldri ville satt på trykk. Enten får de passe på eller la være å ha debatt. Mange nettfora drevet av amatører røktes bedre.

Han påpeker det problematiske i at ytterliggående stemmer får dominere.

– Enkelte steder deltar bare ekstremister av ulike typer, da blir det ikke interessant for andre å diskutere. Da har vi fått mindre demokrati i stedet for mer.

Strømmen mener papiravisene har kommet bedre fra det og sier man vanskelig kan avvise folk med ytterliggående oppfatninger som formulerer seg i sømmelige former. Det er et ytringsfrihetsspørsmål. Ekstreme meninger må vi leve med. Selv om han altså mener at ord kan være farlige.

– I et demokrati må de slippe til. Det er en risikosport, men også det som gjør at demokrati er bra.

Motmæle

Desto viktigere er det at vi alle tar ansvar for å ta til motmæle, mener journalisten. Grumsete konspirasjonsargumenter må imøtegås, avsløres og avkles.

Strømmen mener det bare er tøys at folk med avvikende meninger blir holdt utenfor. «Det har ikke akkurat har vært noe underskudd på islamdebatt de siste åra».

- Folk som Fjordman har fått sine ytterliggående oppfatninger på trykk i norske medier, også nå etter 22. juli. Men med en gang disse folka får en kronikk refusert, som nesten alle opplever, tar de det som et bevis for at de holdes utenfor. De dyrker offerrollen.

Et bilde han mener de med et visst hell har klart å selge inn. I stedet for søkelys på egen ekstremisme, vris debatten over på anklager om venstreorienterte medier som ikke slipper dem til.

– Folk langt inn i seriøse kretser diskuterer som om det er problemet. Jeg lurer på hva som får presumptivt moderate folk til å mene at det er synd på Fjordmann. De kan ikke ha lest noen av hans tekster, sier Strømmen og trekker fram noen få «høydepunkter».

Peder Jensen, bedre kjent som Fjordman, mener at muslimer skal kastes ut av Europa, er åpen for at parlamentariske demokratiet skal suspenderes, påstår at kvinner i vestlige land har ført krig mot menn i 40 år og omtaler politikere som verdenshistoriens største svikere.

– Så tar noen litt hardt i ham, og han kaller dem mediebøller. Det er utrolig. Dette dreier seg om andre ting enn ytringsfrihet. Det handler om at et hat mot muslimer har fått lov å vokse fram.

Muslimhater

Fjordman skriver nå som om han bare har drevet med islamkritikk.

– Han har ikke det. Han er en muslimhater med konspiratoriske forestillinger. De som ønsker og driver seriøs islamkritikk burde være de første til å ta ham fatt.

– Det snakkes om trykk-kokere og troll som skal sprekke. Men nytter det med debatt?

– Jeg tror ikke troll sprekker, men jeg tror at småtroll kan gjøre det. Vi kan ødelegge rekrutteringsgrunnlaget ved å konfrontere og plukke fra hverandre det de står for. Men de hellig overbeviste tror jeg ikke vi kan gjøre noe med. Skal de skifte oppfatning tror jeg det må komme innenfra. Det beste vi kan håpe på er å så et frø av tvil.

Powered by Labrador CMS