Tar stilling til 22. juli-samtale

NRKs telefonoppringing til senere drept AUF-fylkesleder behandles i PFU tirsdag.

Tirsdag tar Pressens Faglige Utvalg (PFU) stilling til klagen fra bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen på at en NRK-reporter ringte lederen i Sogn og Fjordane AUF 22. juli. Hanne Kristine Fridtun (19 år) ble senere skutt og drept av terrortiltalte Anders Behring Breivik. Advokaten har klaget inn saken på vegne av foreldrene til avdøde.

Sorgbelastning

Klagerne reagerer på at NRKs reporter Silje Guddal ringte opp datteren, at reporteren senere ble intervjuet om samtalen direkte på «Dagsnytt 18», samt at distriktsredaktør Rolf Sanne-Gundersen i Sogn og Fjordane samme ettermiddag ringte til den drepte kvinnens far og til ordføreren i avdødes kommune. NRK publiserte også en nettsak basert på telefonintervjuet, men denne ble trukket tilbake lørdag ettermiddag.

Oppdatert 27.03.2012 kl. 14:27: PFU frikjente reporteren for å ha foretatt telefonsamtalen, men felte NRK for å ha navngitt Fridtun i nettartikkelen, og brukt lang tid på å fjerne saken.

I klagen heter det at det er grunn til å tro at avdøde ble skutt og drept kort tid etter samtalen med NRK, men at «det er uvisst hvorvidt samtalen var medvirkende årsak til at gjerningsmannen oppdaget henne».

Klagerne mener NRK har brutt god presseskikk på punktene om å klargjøre premissene i intervjusituasjoner og å opptre hensynsfullt, samt omtanke og hensyn til involverte og pårørende.

– Det er i klagen anført at NRK gjennom sine handlinger om ettermiddagen 22. juli 2011 har påført de etterlatte en stor ekstrabelastning i sorgprosessen. I tillegg er det anført at saken også har prinsipielle sider knyttet til når pressen kan ta kontakt med personer som befinner seg i situasjoner der det er fare for deres liv. Dessuten mener klagerne også at saken reiser spørsmål knyttet til om pressen kan publisere intervjuer med avdøde personer uten samtykke og bruk av navn, samt om hvordan pressen skal forholde seg til pårørende og etterlatte i krisesituasjoner, heter det i saksdokumentet fra PFU.

– Ukjent omfang

NRK erkjenner i sitt tilsvar at samtalen med avdøde aldri burde funnet sted. Hensikten med oppringingen var å sjekke et tips.

– Telefonsamtalen skjedde på et tidspunkt der omfanget av den tragiske hendinga på Utøya ikkje var omtalt i media. Omfanget var også ukjent for oss og allmennheten. På sosiale medium vart det publisert ulike meldingar, også direkte fra Utøya, skriver NRK i tilsvaret.

Om telefonen til Dagsnytt-redaksjonen svarer NRK at det var snakk om viktig informasjon som ble videreformidlet på en nøktern måte. DK-redaktøren mente det var riktig å ringe avdødes far for å fortelle hva datteren hadde sagt, og avviser at ordføreren fikk beskjed om at avdøde hadde overlevd.

Gaddafibilder

Komiker Shabana Rehmans klage på Dagbladet kommer også opp under møtet. Hun mener avisa brøt god presseskikk da de trykte private bilder fra Gaddafi-familien. Særlig reagerer hun på bildene av Muammar Gaddafis svigerdatter Aline Skaf.

 – Er det greit å trykke privatbilder av Aline sprikende og avkledd på denne måten? Hun ser ut som en hvilken som helst norsk kvinne på fest. Har vi rett til å trykke slike privatbilder av norske kvinner uten samtykke? Nei. Med dette signaliserer vi at også vi er blitt en del av opprørernes likskjending, skriver Rehman i klagen.

– Moralsk forarget

Dagbladet avviser klagen og skriver at bildene skildrer livet i Gaddafi-familien på en sterk måte. Avisa mener de har gjort et forsiktig utvalg av bildeserien de sitter på, og at de ikke er støtende.

– I forhold til å omtale private forhold og privatliv rundt makthavere og deres familier, særlig diktatorer, despoter og lignende, må terskelen være lavere enn i ordinære sammenhenger. Både historisk og i nåtid er levesettet til folk i denne type posisjoner ansett som av vesentlig betydning, svarer avisa.

Dagbladet avslutter tilsvarsrunden med å skrive at «løpende nyhetsrapportering ikke skal kunne knebles av moralsk forargede samfunnsdebattanter.»

Utenlandsk klage

PFU har også fått inn en klage fra advokat Carl Bore, som på vegne av den litauiske avisen Respublika klager på fem oppslag i Aftenposten over fem dager i juni i fjor. Oppslagene handlet om den reduserte presseetiske situasjonen i Litauen. Basert på lekkede dokumenter via Wikileaks skriver Aftenposten at journalister og redaktør i avisa Respublika er «til salgs». I et av oppslagene blir avisa omtalt som en presseetisk versting av Schibsted, som for ti år siden undersøkte muligheten for å kjøpe den.

I klagen skriver avisa via advokat at flere av oppslagene må betraktes som grove og omdømmeskadelige beskyldninger. De mener den generelle situasjonen i Litauen særlig knyttes til Respublika. Klager mener korrupsjonsanklagene baserer seg på til dels fabrikkerte påstander, og at det ikke er mulig å verifisere Wikileaks-opplysningene på en god nok måte fra andre kilder. Klager mener også at Aftenposten har brutt punktet om samtidig imøtegåelse.

Beklager sent svar

Aftenposten mener at de har hatt en forpliktelse til å omtale opplysningene når avisa først har fått tilgang til dokumentene. De viser til at amerikanske myndigheter av prinsipp ikke kommenterer lekkasjene, men at det ikke har vært tvil om at dokumentene er ekte.

Avisa beklager at de ikke fikk redaktøren i tale, men hevder at de forgjeves hadde forsøkt å få tak i ham. Aftenposten mener det er dekning for det som kommer fram i sakene.

PFU-møtet strømmes på Journalisten.no fra cirka klokka 9.30.