VG frifunnet for navngivning
Naturlig at etterforsker blir eksponert i mediene, mener PFU.
8. september navngir VG etterforskeren som er satt til å avhøre Anders Behring Breivik. Det får Oslo politidistrikt ved politimester Anstein Gjengedal til å klage på oppslaget. Blant annet fordi etterforskeren hadde motsatt seg eksponeringen.
I sitt forslag til uttalelse skrev sekretariatet at det måtte være innholdet i artikkelen som eventuelt skulle være avgjørende for om det forelå brudd på god presseskikk. At tjenestemannen hadde motsatt seg omtale, var ikke nok til at utvalget mente det var brudd på god presseskikk. Snarere undret flere av pressens representanter hvorfor politiet hadde klaget denne saken inn.
– Politiet har ikke særlig tunge argumenter for å ikke eksponere denne personen, mener TV 2s Øyvind Brigg.
Uformell kontakt
Dagbladets John Olav Egeland mente at man også måtte se oppslaget i lys av forholdet mellom norsk presse og politi, som er langt mer uformelt enn i resten av Norden.
– Enhver lensmannsbetjent i dette ganske land må finne seg i å bli eksponert i lokalavisen. Jeg synes dette er merkelig og strider mot den forståelsen som har vært mellom pressen og politiet, sa Egeland.
Det var utvalgets leder Hilde Haugsgjerd enig i.
– Det ikke er særlig mange private opplysninger om mannen her, og når han så stilte i forhørsretten sammen med juristen, er det helt opplagt at han er politiets mann i saken.
Naturlig å eksponere
Aftenpostens sjefredaktør mente at man kunne gått lengre i uttalelsen. Fra hennes ståsted minnet dette om en ordning hvor pressen ikke kunne omtale folkene som ikke hadde stjerner på skuldrene og makt.
– Dette er en mann med stor innflytelse og dermed makt i samfunnets oppgjør med en massemorder, da er det naturlig å hente ham inn i det offentlige rom. Og VG har ikke krenket hans private sfære, sa Haugsgjerd.
