– Uverdig av redaktørene 

Nestleder Thomas Spence i Norsk Journalistlag reagerte krast da generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund onsdag ga NJs landstyre en situasjonsrapport om de mange PFU-klagene på mediedekningen av 22. juli-terroren. Ifølge Kokkvold har VG og Dagbladet trenert behandlingen av klager, ved å tviholde på et krav i PFUs vedtekter om at overlevende og pårørende skal samtykke i de aktuelle klagene.

– Det er uverdig at redaktører skal skjule seg bak et krav om samtykke, slik at det blir en tolkningsstrid om hva mediene har gjort og ikke gjort. Alle må bidra til full åpenhet og til at vi får en så grundig gjennomgang som mulig av mediedekningen etter 22. juli, sier Spence.

Kokkvold beskrev vanskelige vurderinger for PFU og hadde med seg en fersk prinsipputtalelse fra NPs styre. Den slår fast at samtykkekravet i PFU-vedtektenes paragraf 5, femte avsnitt, ikke skal gjelde når klageren er en av mange som føler seg berørt av angrepet på Norge.

Passert 30 klager

Antall klager til PFU på mediedekningen av terroren i Oslo og massakren på Utøya 22. september, og dekningen i etterkant, har nå passert 30. Så langt er 14 ulike medier innklaget, Dagbladet, VG og TV 2 flere ganger. Flest klager gjelder Dagbladets mange førstesider med Anders Behring Breivik, mens også VGs dekning av rekonstruksjonen på Utøya og medienes massive totaldekning har opprørt mange.

Kokkvold opplyste at ti klagesaker allerede er avgjort. Noen er løst i form av såkalt forenklet behandling, blant annet klager som går på at gjerningsmannen er forhåndsdømt i mediene. Et par klager mot TV 2 har funnet en minnelig løsning, ved at TV 2 har beklaget innslag.

Så langt er det få pårørende og overlevende som har meldt inn klager, men NP venter flere når de direkte berørte har fått tid og krefter til å igangsette en slik prosess.

Redaktører forsinker

Ifølge NPs oversikt er de mest substansielle klagene rettet mot de to løssalgsavisene VG og Dagbladet. Kokkvold mener løssalgsredaktørene har bidratt til å forsinke klagebehandlingen unødig.

– Det ser ikke ut til at vi rekker å få opp de viktigste saker på PFUs førstekommende møte på Lillehammer 20. oktober. Sannsynligvis får vi kun en håndfull terrorklager til behandling der. De viktigste sakene kommer seinere. Det skyldes blant annet sendrektige redaktører som protesterer mot behandling av klager før det er innhentet samtykke.

– Feilaktig tolkning

Ifølge Kokkvold tolker VG og Dagbladet PFU-vedtektene feil når avisene påpeker kravet om innhenting av samtykke fra overlevende og pårørende etter 22. juli-terroren, ved behandling av klager fra andre personer enn de som er direkte berørt.

– Det skal som hovedregel innhentes samtykke, men alle kan klage. Dette har vi nå diskutert i PFU og med Norsk Redaktørforening, og NPs styre vedtok sist fredag at samtykkekravet ikke kan gjelde i disse tilfellene. Nå er det ikke noen bønn, redaktørene må følge et samstemt NP-styre.

I uttalelsen minner NP-styret om at samtykkekravene ble liberalisert i 1998, gjennom et nytt første ledd: “I utgangspunktet kan alle klage”. Styret sier videre:

“Der det er åpenbart at PFU ikke kan behandle klager over hodet på den eller de enkeltmennesker det klages på vegne av, må samtykke naturligvis innhentes. Men styret mener bestemt at samtykkekravet ikke kan gjelde når det ikke klages på vegne av direkte berørte, og klageren er en av mange som føler seg berørt, i et spørsmål som pressen selv har kalt “et angrep på Norge”. Man kan ikke fratas sin klagerett fordi det finnes noen – overlevende og/eller nære pårørende – som er mer berørt enn andre”.

NP-styret mener at det i denne saken er særlig viktig at PFUs vedtekter tolkes med den romslighet vedtektsendringen i 1998 var ment å signalisere.

Imponerte alle

Kokkvold understreker at klager som utelukkende angår enkeltpersoner vil kreve samtykke fra de berørte.

– Det ble sagt at det ville komme mange klager fra ungdommene som ble intervjuet rett etter det som skjedde på Utøya. Det har ikke kommet noen slike klager. De traumatiserte ungdommene og deres kraft, mot og verdighet imponerte alle. Det er ikke tvil om at det var fordi mediene gikk så nær at verden fikk et inntrykk av denne flotte ungdommen. Mediene var nødt til å gå lenger enn de ellers gjør. Jeg tror norsk presse kom godt gjennom dette. Det ser ut til at de fleste klagene handler om medienes håndtering i etterkant, sa Kokkvold til NJs landsstyre.

Sannum på gangen

Han opplyste samtidig at PFU-medlem Eva Sannum må fratre når utvalget behandler klager på bildene av rekonstruksjonen på Utøya. Årsaken er at Sannum har twitret meget sterke oppfatninger om bildebruken.

– Men det er urimelig å kreve at hun skal fratre behandlingen av samtlige klager om 22. juli, la Kokkvold til.

VG har krevd at PFU-leder Hilde Haugsgjerd, til daglig sjefredaktør i Aftenposten, må fratre, fordi hun har uttrykt seg kritisk mot deler av VGs dekning.

Dette må drøftes i PFU, ifølge Kokkvold, som selv mener at slike krav er å gå for langt.

– PFU er ingen domstol, og vi kan ikke ha domstolsmessige habilitetsregler. Det må være mulig for PFUs medlemmer å ha meninger om medier og mediedekning, men uten å felle eller frikjenne på forhåndforhånd, sier han til Journalisten.