– Det er klart det er AUF-ere som har reagert sterkt på ting. Det er bildene av gjerningsmannen på avisforsidene, og VGs rekonstruksjon og skup-tilnærming til bildene de presenterte, som jo avisa også beklaget i ettertid. Det er også AUF-ere som har vært intervjuet på TV 22. juli og i dagene etterpå, som angrer på det nå.
– Hvorfor angrer de?
– Folk har kanskje vært i sjokktilstand i ganske lang tid. Der og da gikk det greit, men de var ikke seg sjøl og ser det nå i etterkant. De føler at de ikke var til stede som de vanligvis ville vært, sier Eskil Pedersen.
Journalistsønn
Han har tatt imot Journalisten på kontoret på Youngstorget. Det er selve valgdagen og Pedersen kan trekke pusten etter en ubeskrivelig vond sommer og en krevende valgkamp. Skiensgutten, som er sønn av nylig avdøde sportsredaktør i Telemarksavisa, Runar Pedersen, overtok som AUF-leder så seint som i vår. Nå har han erfaringer ingen kunne forestille seg. Vi ville høre hva AUF mener om mediedekningen og spurte først om de sentralt har fått mange reaksjoner fra medlemmene. Nå vil vi vite hvordan lederen sjøl har opplevd pressen.
Han forteller at pågangen fra journalister selvsagt var helt enorm i starten. Ja, situasjonen var litt ute av kontroll så lenge han hadde åpent telefonnummer. Mobilen kunne rett og slett ikke brukes fordi så mange meldte og ringte.
– Fra 17.30 fredag og videre utover kvelden ringte det journalister i ett sett, både norske og internasjonale. Men når tallet 80 døde kom og man skjønte omfanget, ble mange norske journalister mye forsiktigere. De internasjonale ga seg ikke.
Veldig alvorlig
Etter hvert fikk Pedersen ordnet hemmelig telefonnummer og håndterte pågangen ved hjelp av pressekontakter, pressekonferanser og bolker med intervjuer.
– Jeg skjønner at informasjonsbehovet er stort, og vi ville gjerne bidra på en positiv måte. Men i de første timene og dagene var det ikke mulig eller riktig å gjøre det annerledes. Etter hvert har vi bidratt så mye vi kan og hatt en del pressetreff.
Pedersen er foreløpig forsiktig med å felle en generell dom over pressedekningen. Han mener det er viktig å få ting på avstand og se helheten. Men medgir at han har reagert på enkelte ting.
– Det er klart at når medier som melder at man ikke må ringe AUF-ere på Utøya fordi det kan avsløre gjemmestedet deres, og de gjør det selv, så er det, ja … det er veldig alvorlig.
På direkten
Han mener også det er et grovt overtramp at AUF-ere ble bedt om å delta direkte på radio mens skytingen pågikk. Pedersen vil ikke nevne enkeltpersoner eller programmer, men sier dette er noe ansvarlige medier må ta en diskusjon om. Det samme gjelder enkelte intervjuer med ungdommer som nærmest kom rett fra vannet, som han mener aldri skulle vært gjort i utgangspunktet. Men som han registrerte ble brukt, kritisert og brukt igjen, dager etterpå, i en ny setting. AUF-lederen er samtidig klar på at mediene spilte en uvurderlig rolle etter terroren.
– Det var et enormt informasjonsbehov, og de aller fleste gjorde en fremragende jobb under veldig vanskelige forhold. Dette var en ny situasjon for alle involverte, også for journalistene. Den testet oss på alle måter. Da er ikke rart at det kan skje feil, men nettopp fordi det var så ekstremt, var behovet for varsomhet ekstra stort.
– Kommer AUF som organisasjon til å klage på noe?
– Jeg tror egentlig ikke det, i hvert fall ikke om det som har vært skrevet. Men vi har ikke diskutert dette.
Les også: Utøya-overlevende klager på VG-bilder.
Dårlig behandlet
– Har du personlig opplevd noe kritikkverdig eller belastende?
– Ja, det har vært litt. Men stort sett har mediene gjort en god jobb. Jeg er blitt møtt med respekt av det store flertallet journalister. De har vært skikkelige, og har vist medmenneskelighet samtidig som de har vært profesjonelle. Det vil jeg rose mediene for. Men jeg har også opplevd ting jeg skulle vært foruten. Jeg har møtt journalister som ikke i det hele tatt har vært til stede pressetisk.
– Kan du være konkret?
– Nei, jeg vil ikke det.
Les også: Innrømmer enkelte feil.
– Det finnes eksempler på spekulative saker med fokus på hvorfor ferja dro hit i stedet for dit, eller dere gjorde ditt i stedet for datt. Hva tenker du om det?
– Det er en ting jeg ikke har lyst å snakke om, sier Pedersen. Han gjentar heller at han opplevde de fleste journalister som empatiske, profesjonelle og pressetisk bevisste.
Les også: – Det blir for mange spekulasjoner.
– Og jeg synes at det generelt har vært en god mediedekning. Så er det noen unntak. Jeg tror ikke de journalistene skjønner hva det som eventuelt skrives kan gjøre med mennesker.
Heltene
Det er kommet mange heltehistorier om ungdommene på Utøya. Men paradoksalt nok hører vi at det kan oppleves belastende for andre som overlevde uten mulighet til å gjøre noe spesielt, de sliter med dårlig samvittighet?
– Å snakke om valg som folk tok blir helt feil. Her avgjorde tilfeldighetene. Alle som overlevde er helter mener jeg. Vi er glade for hver eneste en. De skal ikke ha skyldfølelse, men vi vet at det er vanlig i slike situasjoner. Vårt budskap er at hver som føler skyld fratar gjerningsmannen noe av ansvaret, som bare han har.
Grusom påkjenning
Når vi spør hva han mener om at medier vil intervjue Breivik, om de får sjansen, viser han til Per Edgar Kokkvolds skarpe advarsel mot det nå.
– Kokkvold er en sterk forsvarer av ytringsfriheten og derfor mener jeg det er grunn til å lytte til det han sier om dette. Jeg mener vi må befri oss fra den holdningen noen i mediene har at en sak skal skrives uansett. Sånn er det ikke. Akkurat som politikere ikke sier alt de har lyst til å si, har ikke mediene plikt til å publisere alt.
Les også: Fraråder Breivik-intervju.
Å la gjerningsmannen få et mikrofonstativ gjennom mediene vil være en grusom påkjenning for etterlatte, sier Pedersen.
– Det er også gode argument for at det heller ikke er så interessant. Det er ikke sånn at hans holdninger, og motiver for å gjøre dette er ukjente. Han har virkelig fått komme ut med sitt budskap. Derfor har det liten informasjonsverdi at han på nytt skal få fortelle om ugjerningene. Og når vi vet hvilken enorm påkjenning det vil bli er det helt galt.
De døde
AUF-lederen understreker at han forsvarer ytringsfriheten, men synes ikke vi trenger gi terroristen bak en av de verste udåder i norsk historie mer spalteplass enn han allerede har fått.
Men hva med fortellingene om de døde, som iallfall vil komme opp i forbindelse med rettssaken. Hvilke hensyn bør mediene ta til etterlatte?
– Få mennesker føler at de har lest og sett for lite om grusomhetene. Vi har fått en saftig dose beskrivelser av hvor jævlig det var på Utøya, og hvordan mennesker døde. Vi har sett han gå der ute og vi har fått ondskapen beskrevet. Det informasjonsbehovet er tilfredsstilt. Dersom mediene begynner på en ny runde med samme personlige historier om hvordan mennesker døde er motivet bare å selge aviser.
