- Media må ta offentlig debatt

Under debatten om presseetikken var under angrep under og etter terroranslaget mot Norge etter OJs årsmøte onsdag, foreslo statssekretær og tidligere redaktør Hans Kristian Amundsen at mediene burde gjøre sine interne evalueringer tilgjengelig for allmennheten. På denne måten kan en debatt om pressens rolle i et uavhengig utvalg muliggjøres.

Sjefredaktør Lars Helle er enig med Amundsen i at man skal invitere publikum inn i vurderingen av pressens håndtering av 22. juli. Og han mener det allerede ligger en kontinuerlig mulighet for publikum å være med på denne evalueringen.

Men samtidig mener Helle at ikke alt burde gjøres tilgjengelig. Som kilder eller pårørende som ikke ønsker oppmerksomhet rundt sin person.

Naturlig å dele betraktninger

Dagbladet har valgt å gjennomføre fortløpene evalueringer av sin dekning, blant annet i plenum i redaksjonen. Derfor vil det ikke komme en evalueringsrapport fra avisen slik enkelte andre medier har varslet.

Avisen har beskrevet på kommentarplass hva som har ligget til grunn i flere momenter av sin dekning av terroranslaget.

– Men det er naturlig å dele våre tanker om dekningen med publikum, sier han.

Redaktøren mener at grunnen til det store spranget mellom publikums oppfatning av løssalgsavisenes bildebruk og redaksjonenes egen, er at sistnevnte er vant til å forholde seg til Vær varsom-plakaten og tidligere kjennelser fra Pressens faglige utvalg.

– Det er ingenting i regelverket eller tidligere kjennelser som hindrer VG i å publisere bilder fra rekonstruksjonen eller Dagbladet fra å ha bilder av Anders Behring Breivik på forsiden hver dag. Det er ikke slike ting som mediene skal verne publikum mot.

– Og så må vi spørre oss om reglene er mangefulle.

Evige hoggestabber

Helle mener at dersom Dagbladet hadde latt være å publisere bilder av den terrortiltalte, ville avisen fått kjørt seg like mye, om enn med et annet tema. Løssalgsaviser blir alltid hoggestabber etter slike hendelser.

– Kanskje Amundsen har et poeng i den forstand at en uavhengig gruppe kunne vurdert om det er etiske problemstillinger rundt 22. juli som ikke er fanget opp i Vær varsom-plakaten eller PFU-praksis? Det er ingen tvil om at diskusjonen mellom mediene og kritikerne i disse sakene handler om at vi er vant til å forholde oss til et bestemt rammeverk, mens de utenfor mediene har andre standarder. Men det vil i tilfelle være viktig at de samtidig vurderer de prinsipielle konsekvensene av å foreslå endringer i det etiske rammeverket. De må ikke være til hinder for å drive kvalifisert nyhetsjournalistikk i framtida. Det kan for eksempel ikke være nok å si at det er uetisk fordi noen blir lei seg av å lese en sak i avisen. Det er alltid noen som blir lei seg, enten journalistikken er god eller dårlig.

– Hvordan gruppen skal oppnevnes vet jeg ikke, men det bør ikke skje gjennom det offentlige. Jeg vet ikke om det er en god idé, men vi må være så åpne at vi tåler diskusjonen.

NRK åpne

NRKs Per Arne Kalbakk sier at han opplever det som en interessant tanke å få allmennheten til å være med på vurderingen og at det kan være verdifullt.

– Men vi må diskutere det i presseforbundet først, hvordan man skal svare på en slik utfordring, sier han.

Hvem som skal sitte i dette utvalget må også diskuteres, mener Kalbakk. NRK har to evalueringer som løper parallelt. Den ene er en gjennomgang av NRKs nyhetsdekning, den andre av NRKs nyhetsberedskap og hvordan selskapet taklet rollen som arbeidsgiver i en slik situasjon.

Utvalget arbeider fortsatt med rapportene, men Kalbakk håper på at det endelige resultatet foreligger i utgangen av oktober. Og da vil resultatet bli gjort tilgjengelig for folk utenfor NRK, men hvordan er ennå ikke bestemt.