Magnus Håkonsen mener medienes jakt etter feil i politiet ikke er konstruktiv. Foto: Morten Uglum, Aftenposten
Magnus Håkonsen mener medienes jakt etter feil i politiet ikke er konstruktiv. Foto: Morten Uglum, Aftenposten

– Det blir for mange spekulasjoner

Overlevende etter Utøya ønsker at mediene spekulerer mindre i politiets innsats.

Onsdag ble det kjent at Magnus Håkonsen sammen med sin søster Karoline og Fredrik Sletbakk klaget VG inn for PFU. De mente avisen brøt en hel rekke punkter i Vær varsom-plakaten da de trykket bilder av massemorder Anders Behring Breivik på befaring på Utøya.

Ikke konstruktivt

Håkonsen sier at han, og mange med ham reagerer på medienes forsøk på å svartmale politiets innsats på Utøya. Han mener at slike spekulasjoner ikke fører noe godt med seg. Og opplever at det for mange er forstyrrende i sorgprosessen når det spekuleres i hvor mange som kunne vært reddet dersom politiet valgte alternativ A fremfor alternativ B da de kom til Tyrifjorden.

– Det er forkastelig! Man kan ikke vite hvor mange flere som kunne vært reddet, så det fører ingen vei, sier han.

Håkonsen gjør det klart at politiet også har behov for å trekke lærdom av det grufulle som har skjedd, men at spekulasjoner ikke hjelper noen vei.

– Men er det ikke medienes oppgave å stille de kritiske spørsmålene?

– Jo, naturligvis er det medienes oppgave å opplyse, men her er det mer snakk om spekulasjoner. Det er ikke medienes jobb å spekulere i hvor mange som ville vært reddet dersom politiet hadde kommet til øya ti minutter tidligere. Tenk på dem som har mistet noen på øya …

Fredag fortalte Journalisten om journaliststudent Hildegunn Fallang som overlevde massakren på Utøya, og i likhet med Håkonsen reagerer på medienes jakt på politifeil.

Trodde det var flere

Håkonsen mener at når politiet ikke hadde begrep om hvor mange gjerningsmenn som befant på Utøya, så var det heller ikke slik at de kunne storme inn slik det er på detektimen. Selv trodde han det var flere gjerningsmenn.

– Breivik sa selv da han tok båten over til øya at det var flere “politifolk” på vei til Utøya.

Håkonsen opplever også sporet om at Breivik ønsket å overgi seg som feil. Han mener Breivik ringte inn for å kunne spre tvil og splitte opp i ettertid.

– Dersom han ønsket å gi seg, hvorfor la han ikke da ned våpenet sitt?

– Det er mye av mediedekningen jeg har reagert på, og det kan være at reaksjonene er kunstig kraftige fordi jeg er i en sorgprosess.

Han forteller at mange andre overlevende etter tragedien på Utøya har reagert på svartmalingen av politiet. Og mange reagerer på bildebruken i mediene. Særlig tenker han på bildet Breivik selv har tatt, hvor han står i våtdrakt med våpen.

Holder seg unna løssalgsavisene

Medievanene hans har også endret seg etter tragedien. Han unngår løssalgsavisene så langt det lar seg gjøre.

– Nå går det mest i Dagsavisen og Aftenposten. Det har vært ting de har hatt som jeg har opplevd som overtramp, men de føles mer seriøse.

Da de overlevende var tilbake på Utøya, mener han pressen oppførte seg veldig bra, og er glad de holdt seg unna.

– Det hadde nok blitt for sterkt.

Håkonsen har mottatt mye støtte fra andre overlevende da det ble kjent at han ville klage VG inn for PFU, men han har så langt ikke hørt om andre som vurderer å klage på mediedekningen. Kanskje, tror han, orker de ikke å sette seg ned etter det vanskelige de har vært gjennom.