Leserne takker Schau daglig

Mange i norsk presse ble nok overrasket da det ble klart at Kristopher Schau skulle dekke rettssaken mot Anders Behring Breivik for Morgenbladet. Hver fredag rapporterer han fra Oslo tinghus. Han skildrer det som skjer, og ikke minst, han deler av sine egne følelser. På en måte knapt noen annen skribent i massemediene gjør.

Privat

Denne uken forteller Schau om at han rett og slett har trukket seg unna selve rettssalen. Som han skriver, han vil ikke bli tatt for en kikker. Han er redd han skal miste fokus. Med daglig gjennomgang av en stor andel obduksjonsrapporter blir han, som så mange andre overveldet.

”Det føltes også veldig privat. Frykten for å bli oppfattet som en kikker, en som bare står på sidelinjen og tar innover seg andre menneskers lidelse, er såpass stor at jeg etter hvert har måttet trekke meg unna. Det vil si å holde meg i kaféområdet, eller hjemme. Er jeg ikke til stede, gjør jeg heller ingen skade. Jeg håper det er riktig. Det store antallet berørte gjør meg i tillegg redd for å bli nummen, og kanskje slutte å høre etter. Såpass skylder man dem som er der at man er hundre prosent til stede. Det sømmer seg bare ikke å være ufokusert i en begravelse, så jeg forsøker å ikke synes.” 

-  Jeg synes hans tekst har en funksjon med å sette ord på sorgen som nok mange vil oppleve denne helgen. Vi har hver uke fått en haug med reaksjoner fra lesere som vi videresender til ham. Det er lesere som vil takke han for ordene. Det er mannen eller kvinnen i gata som føler han har truffet dem følelsesmessig og forteller at det betyr mye for dem at han skriver disse skildringene, sier fungerende sjefredaktør Lena Lindgren.

Følelser

Tilbakemeldingene er positive, og inderlige. Fra berørte parter. Fra pårørende som har vært i rettssalen. Lindgren tror det handler om at han skriver ærlig og ukomplisert om følelsene. Og at han er kritisk til pressen, slik han var i forrige uke.

”Et tydeligere eksempel på å ha nok av tid var da en tidligere redaktør, i en noe større avis, satt og humret og lo høylytt på første rad mens en av de overlevende fra regjeringskvartalet fortalte om hvordan han forsøkte å hjelpe en kvinne som satt ved fontenen og blødde fra hodet, rett etter eksplosjonen. Til denne eksredaktørens forsvar skal det sies at han lo av noe han leste i en avis. Såpass morsomt var det tydeligvis også, at han fortsatte å lese videre etter den første latterkulen, og lo enda litt mer, og enda litt høyere, før han leverte avisen tilbake til sidemannen. ”

Mange har spekulert i hvem denne redaktøren er. Det refereres til at han har uttalt seg om andre saker på vegne av PFU. Det kan være at anonymiseringen virker mot sin hensikt.

Latter

Lindgren forteller at artikkelen kom anonymisert til Morgenbladet og at hun ikke har spurt Schau om hvem det her er snakk om.

–  Jeg kan ikke med hundre prosent sikkerhet si hvem det er snakk om. Dessuten er ikke poenget å henge ut en enkeltperson, men å rette kritikken mot pressen som dyr. Å nevne navn ville tatt fokus vekk fra budskapet.

Redaktøren følger selv saken, men da fra VG-auditoriet. Og også der opplever hun at latter oppstår. Som når det er replikkveksling i rettssalen og Breivik kommer med en selvironisk replikk.

– Det er ikke den gode latteren, men folk ler. Interessant å se hvordan Schau har opplevd dette, og at han er blitt støtt.