Kort tid etter terroren 22. juli bestemte Institutt for Journalistikk (IJ) seg for å undersøke hvordan norske medier løste informasjonsoppgaven. Fra september til november intervjuet instituttet 75 mediepersoner - fra redaktører til journalister.
Frykter ettertiden
Det var under året Skup-konferanse at medieforsker Ivar Andenæs la fram de første foreløpige funnne. Et av dem er at journalister mener mediene sørget for lenge dagene etter 22. juli.
– Det er en allmenn betraktning at journalister mener de ble for lenge i sorgen. Journalister fra VG og Dagbladet er utvilsomme på at de ble der for lenge, og at de aldri fikk dreis på kritikken, sier Andenæs til Journalisten.
Han sier at noen journalister vektlegger at det er historier som ennå ikke er fortalt, men forskeren understreker at det ikke er noen bastante oppfatninger om dette.
– Men de spør om ettertiden vil dømme journalistene for det de unnlot å gjøre. De er selvransakende.
Sminket bilde
Andenæs innledet paneldebatten på Skup med å si at det er gjengs oppfatning blant journalister om at mediene holdt tilbake kritikk av myndighetene de første dagene.
– «Det er en tid for alt» oppsummerer den alminnelige holdningen blant pressefolk. Dekning av sorg hadde prioritet. Alle var opptatt av at dekningen måtte være verdig, og at «vi ikke ville lete etter syndebukker», sa Andenæs.
Journalister gir også uttrykk for at mediene kanskje var for forsiktige opp mot Vær Varsomplakaten, og at de kan ha gitt et sminket bilde av terroren i frykt for å begå overtramp.
Lik vurdering nå
Spørsmålet om hvordan massedrapsmannen kunne holde på i halvannen time ble stilt allerede søndag 24. juli. Men det var uten adresse til politiet. Først etter 10. august, da tyske hjelpere ved Utøya – først anonymt – stod fram, kom kritikken.
Både sjefredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten og programdirektør Per Arne Kalbakk i NRK sa senere i debatten at de ikke ville gjort noe annerledes ut fra hva de vet i dag. Haugsgjerd vil vente på 22. juli-kommisjonen før hun konkluderer om medienes håndtering.
– Jeg vil minne om at det fram til 10. august fortsatt ble gjennomført begravelser, sa hun om perioden fram til kritikken begynte å reises.
Tilbake til hverdagen
Kalbakk påpekte at NRK fortalte om politiets gummibåt samme dato, da også TV 2 bragte kritikk mot politiet. Før det mente han mediene hadde en annen rolle å spille.
– I begynnelsen så vi på problemstillinger som når vi kan sende «Reiseradioen» og «Sommeråpent» igjen. Vi visste vi må dekke katastrofen best mulig når den var der. Men vår oppgave var også ta folk tilbake til hverdagen. Vi fikk tips og materiale som vi lurte på når vi kunne behandle, men det var ikke første uka, sa Kalbakk.
Mot strømmen
Et medium som gikk mot strømmen var Nettavisen. Mindre enn én uke etter 22. juli fortalte de historien om MS Thorbjørn. 1. august fulgte de opp med en sak om kuler neppe ville gått gjennom skroget på båten. Sakene vakte sterke reaksjoner fra flere, blant annet tidligere Ap-politiker, nå PR-rådgiver i First House, Jan Erik Larsen.
– Vi har jobbet etter hva den siste som ble drept på Utøya ville tenkt om vår dekning. Jeg mener at det var en vesentlig historie. Jeg tror mange lot være å skrive den fordi den var betent i forhold til Eskil Pedersen, sa sjefredaktør Gunnar Stavrum.
Forskjeller
Haugsgjerd mener det er stor forskjell på å reise kritikk mot MS Thorbjørn og myndigheter som politi og helsevesen.
– Det er samfunnets institusjoner. MS Thorbjørn var ungdom fra Utøya. Det var ofre og potensielt likviderte ungdommer som gikk om bord i den båten. Jeg er enig i at det hører med til historien om 22. juli, men det var vanskeligere å vite hvordan vi skulle håndtere det, sa Haugsgjerd.
Som kjent har Aftenposten senere fått kritikk etter at de trykte en reportasje om MS Thorbjørn i januar. Den kritikken går i stor grad på bruken av avhør som kilde.
Regjeringskritikk
Under debatten ble det også reist spørsmål om kritikken ville kommet tidligere eller vært annerledes dersom det satt et annet et parti i regjering. Det avviste Haugsgjerd kategorisk.
– Det er jeg helt sikker på er feil. Det sitter i ryggmargen på oss å drive kritisk uansett hvem som sitter i regjering, sa sjefredaktøren.
Det var ikke Stavrum helt enig i.
– Alt dette er ikke upolitisk. At mediene skrev lenge om sorgen har også en politisk side. Statsminister Jens Stoltenberg var øverste ansvarlig for alt som gikk galt 22. juli, men fremsto som en stor statsleder. Det kunne gått en annen vei enn at han ble en statsmann. Jeg bare analyserer situasjonen. Kritikken ble kanskje mildere mot noen personer, sa Stavrum.
AUF som premissleverandør
Haugsgjerd reiste også spørsmål om AUF har fått være en for stor premissleverandør de syv månedene siden 22. juli.
– Det som er vanskelig er at det var enkeltindivider som ble drept og skadet, men det var AUFs øy og arrangement. Det kan være noe i spørsmålet om AUF har fått ta for stor del av eierskapet i noe som var et angrep på hele Norge og vårt demokrati. Det er noe jeg tror vi kommer til å diskutere mer.
Som eksempel viste hun til at AUFs advokat ringte avisen for å stoppe reportasjen om MS Thorbjørn. Argumentet om at ofre, etterlatte og pårørende ikke er én samlet gruppe var oppe under debatten. Haugsgjerd sa at det er uvisst hvem eller hvor mange AUFs advokat representerer når han tar kontakt.
Dette mener hun er problemstillinger som vil fortsette i tilknytning til rettssaken.
De endelige resultatene av IJ-undersøkelsen legges fram i form av en bok til høsten.
