Politiet for lukket 22. juli

Journalistene mener det gjorde at ryktene fikk leve lenger etter terrorangrepet.

Informasjonen fra Oslo politidistrikt i tiden etter angrepet på Regjeringskvartalet fremstod som relativt åpen og informativ, men den bar også preg av lite faktainformasjon. Da politiet fikk oversikt over situasjon, ble informasjonen tilbakeholdt.

Dette er karakteristikken journalister har gitt til kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese gjennom dybdeintervjuer. Resultatet er blitt en rapport på oppdrag for Politidirektoratet. 

I alt er det blitt gjennomført dybdeintervjuer med 32 journalister fra regionale, nasjonale og internasjonale medier.

Og da de første kritiske spørsmålene til politiets operative innsats kom, opplevde mange journalister at det ble lagt lokk på det meste av informasjonen, heter det i rapporten.

Bedre i Oslo

Journalistene opplevde at det da begynte å bli vanskelig å få informasjon fra deres vanlige kilder. Men innsatslederen ved regjeringskvartalet får gode tilbakemeldinger. Han var åpen og informerte pressen etter beste evne og sørget for at fotografene fikk tilgang til å fotografere åstedet.

På Utøya var situasjonen en annen. Her var det for pressefolkene vanskelig å komme forbi sperringene, og det var ingen talsmenn på stedet. Dette gjorde at ryktene fikk lenger levetid enn de vanligvis ville hatt.

– Mangelen på informasjon gjorde det svært utfordrende for journalistene å få bekreftet hva som hadde skjedd eller avkreftet de mange ryktene og spekulasjonene som florerte i ulike medier.

Aggresiv holdning

Politiet får også dels sterk kritikk av de fleste av journalistene for manglende informasjon, ydmykhet og selvkritikk med tanke på operativ innsats, beredskap og eventuelle feilvurderinger.

De fleste journalistene reagerte med undring og til dels sjokk over politiet aggressive reaksjon og manglende villighet til å svare på kritiske spørsmål.  (…) Politiet prøvde å holde kontroll på informasjonen, men oppnådde det motsatte. Journalistene mener politiet på denne måten endte opp med et negativt fokus på seg selv, heter det videre.

Flere journalister forteller at de opplevde at ledere lenger ned i systemet skal ha ønsket å stå fram og fortelle sin versjon for å forsvare sine folk, men at dette ble stanset av ledelsen.

Ifølge rapporten fra Geelmuyden. Kiese var politiet for trege med informasjonen. Mens vitneobservasjoner og annen dokumentasjon kommer raskt til mediene gjennom blant annet smarttelefoner, var politiet for sene.

– Politiet må derfor være mye åpnere, mer tilgjengelig og respondere raskere enn før. Dette krever en høyere beredskap, en mer helhetlig kommunikasjonsstrategi, heter det i rapporten.

Bortgjemte

Tilbakemeldingen er at politiet burde informert langt tidligere enn de gjorde, og at politimestrene i de to distriktene, Oslo og Nordre Buskerud, burde vært tydeligere i en kritisk situasjon.

- (…) og ikke gjemme seg og være utilgjengelig for pressen.

Politidirektoratet er ikke den eneste instansen som har søkt tilbakemeldinger fra journalistene. Oslo politidistrikt engasjerte Opinionen i forkant av direktoratet og spurte 36 journalister og ytterligere 1000 personer fra befolkningen om deres inntrykk.

Der kommer det fram at innsatsleder var journalistenes viktigste kilde til informasjon.  Deretter kom pressekonferansene og så pressetelefonen. Samtidig sier de spurte journalistene at skal man ha pressetelefonen, bør de som sitter der har tilstrekkelig med oppdatert informasjon.

Ifølge de spurte var det ingen som mente at Twitter eller politiet.no var deres viktigste kilde.

Ifølge denne undersøkelsen var det flere journalister som var fornøyde med politiets kommunikasjon i den akutte fasen fra 22. til 25. juli enn i ettertiden. Og i sistnevnte var også flere av de spurte direkte misfornøyde med kommunikasjonshåndteringen.

Halvparten fornøyde

Stabssjef Johan Fredriksen var den av talspersonene journalistene mente hadde høyest tillit av de tre som holdt kontakten utad. Han var også den journalistene opplevde hadde mest oppdatert informasjon.

På åstedet var det bare et fåtall som opplevde at de fikk tilgang til Regjeringskvartalet for å ta bilder eller se skadestedet helgen 22. til 25. juli. Litt flere mente de fikk tilgang til talspersonene til politiet på åstedet.

Alt i alt viser undersøkelsen av litt over halvparten av journalistene (55 prosent) er fornøyde med politiets kommunikasjon i den akutte fasen, mens litt færre er fornøyde med kommunikasjonsarbeidet i etterfasen (48 prosent).