Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund Foto:  Birgit Dannenberg
Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund Foto: Birgit Dannenberg

– Oppsiktsvekkende av Kokkvold

Redaksjonssjef reagerer på uttalelse om Vær Varsom-plakaten.

Tirsdag 2. august var mediedekningen i timene etter bomben i regjeringskvartalet og massedrapet på Utøya gjenstand for diskusjon i NRKs Dagsnytt Atten.

Vær Varsom

På spørsmål fra programleder Sverre Tom Radøy om mediene glemte VVP eller om den ble satt til side, svarte generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund at man må innse at situasjonen gjorde at man la plakaten til side.

– Journalister på stedet i en dramatisk situasjon har forpliktelser. Det er ikke alltid opplagt at man må tviholde på de regler som gjelder under normale omstendigheter.

Programlederen fulgte opp med å spørre om det finnes situasjoner der plakaten rett og slett må settes til side. Kokkvold svarte slik:

– Klart det. Man ville ikke vist bilder av konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig hvis det ikke var for å vise grusomheten. Noe av dette er også aktuelt i en situasjon som dette.

Reagerer

Redaksjonssjef samfunn Tove Gravdal i Morgenbladet, som selv var til stede i studio under debatten, reagerte sterkt på Kokkvolds uttalelser.

– Jeg er overrasket over at Per Edgar Kokkvold, som skal være Vær Varsom-plakatens fremste forsvarer sier dette, sier Gravdal til Journalisten.

– Det er oppsiktsvekkende å si at vi kan sette VVP til side nettopp i en situasjon hvor vi trenger regler å forholde oss til.

– Ekstrem situasjon

Kokkvold sier at han aldri har ment at VVP kan settes til side, men at ekstreme situasjoner fører til at mediene i noen tilfeller må bryte vanlige presseregler. Han viser til VVPs første kapittel, som omhandler pressens samfunnsrolle og ansvaret for å ivareta oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk.

– I krigssituasjoner vil for eksempel medier bringe bilder som er så sterke at de normalt strider mot god presseskikk, sier Kokkvold, og viser til bildene fra konsentrasjonsleire som det var nødvendig å bringe videre.

Han viser til at bomben i regjeringskvartalet og massedrapet på Utøya 22. juli var en ekstrem hendelse.

– Dette var en svært dramatisk og ekstrem situasjon hvor mediene ikke kan oppfylle sitt informasjonsansvar dersom alle de normale forsiktighetsreglene slik de er presentert i VVP skal gjelde, sier Kokkvold. Han legger til at han mener det er blitt begått etiske overtramp i terror-dekningen.

– Man kan ikke late som at en ekstrem situasjon er en normalitet. Norske medier ville ikke gått nært på en trafikkulykke eller drapssak.

Forståelse

Kokkvold får støtte av mangeårig sjefredaktør Bernt Olufsen i VG, nå konsernredaktør i Schibsted. Han deler ikke Kokkvolds uttalelse i Dagsnytt Atten, men sier at han forstår hva generalsekretæren mener. I et blogginnlegg har Olufsen skrevet av hendelsene 22. juli utløste en rekke presseetiske unntakslover.

– Det første døgnet blir helt spesielt fordi pressens oppgave er å formidle basisinformasjon om hva som har skjedd. Publikum har et ekstremt vitebegjær og behov for oppdateringer, sier Olufsen til Journalisten.

Men det er ikke grunnlag for å legge presseetikken til side, mener han.

– Mediene bør tilstrebe å ta sedvanlige hensyn til det presseetiske regelverket, men det er noen kryssende hensyn. Direkteformidlingen skjer raskere og uten filtre. Da er det viktig å ha fibrene og refleksene til å gjøre disse vurderingene i kroppen.

Powered by Labrador CMS