Aftenposten frikjent i PFU

Pressens faglige utvalg (PFU) konkluderte mandag med at Aftenposten ikke brøt god presseskikk da de publiserte artikkelen «Dette skjedde på MS Thorbjørn» 7. januar i år.

Offentlig interesse

Artikkelen var klaget inn av en av de ni som var om bord i ferga 22. juli i fjor. Jannike Arnesen mener blant annet Aftenposten ikke tilførte offentligheten nye, viktige opplysninger. Videre reagerte klager på at anonymiseringen i artikkelen ikke var tilstrekkelig, og at de berørte burde fått anledning til samtidig imøtegåelse.

Aftenposten avviste klagen.

PFU mener at det som skjedde på MS Thorbjørn hadde stor offentlig interesse. Utvalget understreker at stor interesse i seg selv ikke er et tilstrekkelig argument for publisering, men mener at den var det i dette tilfellet. Og at det gjorde publisering forsvarlig.

Skryt

Flere av utvalgsmedlemmene var ikke enig med Arnesen i at artikkelen ikke bringer nye opplysninger til offentligheten. Journalistrepresentant Martin Riber Sparre viste som eksempel til at det i Aftenpostens artikkel fremkommer at det var tilløp til panikk på båten, selv om det motsatte var blitt sagt tidligere.

– Dette er et godt stykke journalistikk på et veldig vanskelig område, sa Sparre om artikkelen.

Også redaktørenes representant, Håkon Borud, skrøt av Aftenposten.

– Jeg er imponert over måten Aftenposten har løst dette på rent journalistisk. Det er et øyeblikksbilde, og det kommer fram ny, relevant informasjon.

Ville felle

Allmennhetens representant, Hadi Strømmen Lile, var den eneste i utvalget som tok til orde for å felle Aftenposten. Han mente avisen ikke hadde tatt tilstrekkelig hensyn til de berørte, og at artikkelen derfor stred mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.6.

– Jeg syns ikke Aftenposten har gjort nok, og jeg mener det grenser til brudd, sa Lile under diskusjonen.

Han trakk også fram VVPs punkt 4.8 om omtale av barn, men dette punktet var ikke en del av grunnlaget klagen ble diskutert på bakgrunn av.

Henrik Syse og Eva Sannum, som også representerer allmennheten, argumenterte for at konklusjonen burde være «etter en samlet vurdering». Dette er en formulering som kan brukes for å markere noe tvil i utvalget, at utvalget ikke kan knytte kritikk til bestemte punkter i VVP, eller at mediet ikke har brutt presseskikken, men at de burde gjort mer på noen områder.

Begrunnelse

De øvrige medlemmene delte imidlertid ikke dette synet. Men det ble tatt inn en formulering i uttalelsen om at Aftenposten burde utvist større forståelse for de berørtes reaksjoner og hatt bedre dialog med dem forut for publisering.

Flere i utvalget tok også til orde for at Aftenposten burde trykket en tekst i tilknytning til artikkelen. Her mente de avisen burde argumentert for sitt valg. Kokkvold viste blant annet til at dette er noe VG har gjort flere ganger det siste året, som da de publiserte psykiatrirapportene av terrordømte Anders Behring Breivik.

– En vanlig leser kan bli frustrert av å se en slik sak selv om den er moderat og hensynsfull. Da kunne det hjelpe meg med en rubrikk om hvordan avisen har løst dette, sa Sannum.

At Aftenposten burde hatt en slik tekst ble imidlertid utelatt fra uttalelsen ut fra argumentet om at det ikke hadde noe med presseetikken i den innklagede saken å gjøre.

Politiavhør

Da saken ble publisert i januar, vakte det særlig oppmerksomhet at opplysningene var taushetsbelagte fra politiavhør. Dette skapte imidlertid liten diskusjon i utvalget, som mente avisen løste bruken av avhørene godt nok.

– Artikkelen gir etter min mening et øyeblikksbilde av hva de involverte opplevde akkurat 22. juli. De bruker kilder som er taushetsbelagte, men vi kan ikke kritisere bruk av slike kilder, sa Sparre.