Disse fire stilte opp i VGs sak om netthets. Alle er omtalt flere ganger på nettstedet til mannen som VG beskriver som netthetser. Foto: Kristine Lindebø
Disse fire stilte opp i VGs sak om netthets. Alle er omtalt flere ganger på nettstedet til mannen som VG beskriver som netthetser. Foto: Kristine Lindebø

Slik jobbet VG-reporterne da de skulle konfrontere en mann anonymt

– Pressefaglig nøtt, sier VG-redaktør.

Published   Updated

– Uten tvil den mest etisk krevende saken jeg har vært borti.

Den som forteller dette vil i denne artikkelen kun omtales som «VG-journalisten».

Vedkommende var en del av VG-teamet som står bak artikkelserien som startet 8. desember med publiseringen av Netthetseren ingen klarer å stoppe.

Ingressen gikk slik: «Se for deg at du googler navnet ditt, og det første som kommer opp er et innlegg hvor det står at du er pedofil.»

Deretter kom byline. Der sto det kun «Av VG». Ingen av journalistene var nevnt ved navn.

En uvanlig avgjørelse, ansvarlig redaktør Gard Steiro er absolutt enig i det, men ikke nødvendigvis så vanskelig.

– Det var en pressefaglig nøtt, leserne bør få vite hvem som har bidratt til artikkelen som publiseres, men i dette tilfellet mente vi at risikoen var for stor for reporterne våre. Ikke nødvendigvis for reporterne selv, de tåler en støyt, men for at deres nærmeste familier eller andre rundt dem skulle bli berørt.

  • Se tilsvar fra mannen som ble omtalt som netthetser nederst i saken. Se også faktaboks.
Ansvarlig redaktør Gard Steiro i VG mener anonym konfrontering var en pressefalig nøtt. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Ansvarlig redaktør Gard Steiro i VG mener anonym konfrontering var en pressefalig nøtt. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

«Hvordan ødelegge et liv»

Vi skal komme tilbake til det Steiro sier, men la oss først hoppe et knapt år tilbake i tid.

Det hele startet med et tips til VGs journalister fra Slettmeg.no, en gratis råd- og veiledningstjeneste for folk som føler seg krenket på nett.

Tipset gikk på at det på ulike steder på nettet ligger veiledninger til hvordan man kan «ødelegge livet til andre» digitalt. Praktiske tips og triks for folk som ønsker å henge ut andre i digitale kanaler.

Varianter av søkefraser som «how to destroy people's life» gir store mengder treff, og på flere nettsteder går man grundig til verks. Hvordan man ved blant annet hyppig lenking til egne artikler, gjentagelser av navn på personer og mange artikler om samme tema, bidrar til at man kommer høyere opp i søkeresultatet hos blant annet Google.

Mange av knepene vil være kjente for redaksjoner som fokuserer på søkemotoroptimalisering for å få mest mulig Google-trafikk til sin nettside.

– De bruker alle triksene de kan for å lure eller påvirke algoritmene til søkemotorene slik at deres artikler kommer høyt opp i søkeresultatene, forteller den anonyme VG-journalisten.

Nettsted skilte seg ut

Etter innledende research begynte VG å lete etter norske nettsider som jobber på denne måten. I dette arbeidet kom de over nettsiden som de valgte å fokusere på i artikkelen Netthetseren.

Mange mennesker var her nevnt ved navn, det var sterke beskyldninger mot dem – og i mange tilfeller ble folk, slik VG så det, hengt ut uten årsak eller for mindre uoverensstemmelser med eieren av nettstedet.

– Om han ikke var verst i klassen, så driver han med den typen netthets som mange eksperter mener er en trussel mot privatlivets fred, sier VG-journalisten.

Denne mannen skilte seg også fra andre ved at han publiserer under fullt navn på sitt eget nettsted, hvor han også omtales som redaktør. Han har med andre ord søkt offentlighetens lys, mente VG.

Mannen har også flere dommer mot seg med krav som sletting av artikler, uten at dette er blitt gjort.

Arbeidet med å lete etter caser til artikkelserien var i utgangspunktet ikke så problematisk. Det var bare å kontakte dem som var omtalt på nettsiden. Alle ville imidlertid ikke stille opp. Selv om de støttet ideen bak artikkelen, fryktet de at omtale av deres saker kunne medføre nye angrep mot dem, forteller VG-journalisten.

­– Til slutt satt vi igjen med fire stykker, som vi gikk mange runder med. Vi forklarte dem at ikke alle reaksjonene som kunne komme ville være positive. Og at de ved å eksponere seg, løp en risiko for at det kunne komme mer. Vi har fra før sett at mannen bak denne nettsiden skriver nye saker om dem som sier ham imot.

VG-journalisten forklarer at de deretter brukte mye tid på å definere hva som er saken.

– Vårt fokus har vært: Hva er netthets – og hvordan kan en person ødelegge andre mennesker liv? Elementer fra livet til mannen bak nettsiden som ikke angikk dette, og det samme når det gjelder casene våre, var ikke en del av vår artikkelserie.

Men selv med denne begrensningen, ønsket VG-teamet å kartlegge mest mulig. Både om bakgrunnen til mannen og sine fire caser. Det skulle ikke komme noen overraskelser etter publisering som ødela saken, selv om mye av denne informasjonen ikke var samlet inn med tanke på publisering.

VGs forside 8. desember. Mannen identifiseres både med navn og bilde. Foto: Kristine Lindebø
VGs forside 8. desember. Mannen identifiseres både med navn og bilde. Foto: Kristine Lindebø

Anonym publisering

Underveis i arbeidet ble det klart at journalistene ved publiseringen kom til å være anonyme. Alle personer som er intervjuet av VG – med unntak av mannen avisen omtaler som netthetser – er kontaktet av journalistene på normal måte. Alle ble også forklart at journalistene på publiseringstidspunktet ville være anonyme.

De ble også orientert om at det var en viss risiko knyttet til å stille opp i disse sakene. Og at VG ikke kunne beskytte dem hvis det i ettertid dukket opp artikler om dem på nettet.

– På det tidspunktet hvor det ble klart at vi måtte konfrontere mannen, tok vi avgjørelsen om å anonymisere reporterne, forteller ansvarlig redaktør Gard Steiro.

På spørsmål om beslutningen var vanskelig, svarer Steiro:

– Vanskelig og vanskelig... Det var ikke ukomplisert, men vi tar mange beslutninger som er vanskeligere enn dette, ikke minst knyttet til identifisering av personer. Den er imidlertid uvanlig, og strider mot prinsippet vi har om å være åpne og transparente.

Steiro mener heller ikke at det var en vanskelig beslutning å ta om å identifisere mannen bak nettstedet.

– Vi diskuterte litt fram og tilbake, men vi mener at det er viktig at samfunnet får vite hvem som står bak. Siden politiet ikke stopper dette, og sjikanen blir liggende i årevis, mener vi det er viktig at folk får vite hvem de ansvarlige er og hvordan de opererer.

VG-redaktøren trekker også fram at alt mannen har skrevet, er under fullt navn. Han har ikke gjort noe for å skjule sin egen identitet.

Hvorfor anonym på Journalisten når VG skriver fullt navn?

  • Vi har i denne saken valgt å anonymisere mannen VG omtaler som netthetser. Det har vi gjort fordi vår artikkel i hovedsak handler om journalistisk metode og presseetiske valg, og ikke om netthets som fenomen eller hva denne mannen har gjort eller ikke gjort.
  • Vi har kun i begrenset grad forsøkt å ettergå opplysninger i VGs artikler. I den grad vi har gjort dette, er det fordi det har vært naturlig når vi skriver om de valgene avisens journalister og redaktør har gjort.
  • Med det som utgangspunkt viderebringer vi også bare deler av svarene vi har fått fra mannen VG omtaler. Spørsmålene vi har stilt ham, har gått på hvordan han har opplevd å være i VGs fokus, og vi er kun i mindre grad innom konfliktene vedkommende har hatt med de personene som er omtalt på nettsiden hans.

Slik konfronterte de

Etter at avgjørelsen var tatt, måtte man avklare hvordan man praktisk skulle gjennomføre konfrontasjonen. Det ble besluttet å kontakte ham på epost – og det ble opprettet en ny anonym epostadresse: [email protected].

I eposttråden var det med en verifisering fra ansvarlig redaktør Steiro som bekreftet at det var journalister fra VG som tok kontakt, og at de ønsket svar på spørsmålene som ble stilt.

All kommunikasjon mellom VG og mannen har foregått på epost.

VG-journalisten beskriver saken som noe av det mest etisk krevende vedkommende har jobbet med. Journalisten peker på at tilsvarsrunden var vanskelig, og at mannen svarte med personangrep mot alle som stilte opp.

– Det var nødvendig å ha med redaktørene i den løpende vurderingen, denne saken krevde stor etisk forståelse av journalistikken.

VG-journalisten peker blant annet på at mannen i sitt tilsvar kom med en rekke beskyldninger og påstander som det ikke var naturlig å publisere. Det var også etisk krevende.

– VGs policy er å være raus med tilsvar. Den som blir rammet av påstander, skal tidlig i saken få mulighet til å svare for seg.

Videre sier VG-medarbeideren at det har vært viktig for dem å oppfylle kravene som stilles til mediene i Vær varsom-plakatens punkt 4.14 og 4.15 om samtidig imøtegåelse og tilsvar.

– Men vi mener at vi har gitt ham mange muligheter til komme med tilbakemeldinger. Det vil ikke overraske oss om saken blir meldt inn til både Pressens Faglige Utvalg og rettsvesenet, men vi tror og håper at vi har landet godt innenfor.

Jobber videre med saken

VG har ikke tenkt å slippe temaet med det første. Oppfølgingssaker er allerede publisert. Og det er også kommet inn nye tips som nå sjekkes ut.

– Det vil nok komme nye runder, og med mindre han finner ut hvem vi er, vil det skje på samme måte, sier VG-journalisten.

Gard Steiro sier at det ikke er noen ekstra beredskap med tanke på at navnene på journalistene kan bli avslørt.

Noen dager etter VGs publisering, har mannen og en av hans partnere, publisert flere artikler hvor de kommer med sterke påstander om de fire som sto fram og VG.

En artikkel om VG, avsluttes på følgende måte:

«Gard Steiro synes det nok er lettere å feie for andres dør, enn siden egen. Vi vil i dagene fremover komme med mer informasjon om Gard Steiro.»

Føler seg hetset av VG

Om VGs arbeidsmetoder, hvordan han opplever å være i avisens søkelys og hva målet med nettsiden hans egentlig er.

I en epost til Journalisten avviser mannen at han er en netthetser. Slik han ser det er det han som er blitt utsatt for netthets i årevis, og nettsiden er kun et forsøk på å ta igjen.

Han viser blant annet til at to av personene som stilte opp i VG-saken, tidligere skal ha omtalt ham i negative ordelag på nettet. Han forteller videre at han lenge følte seg maktesløs mot disse beskyldningene, og at disse artiklene fremdeles ligger ute på nettet.

Ifølge ham selv er denne hetsen en årsak til at han i dag er uføretrygdet.

– Så å kalle meg for netthetser er feilaktig. De kunne kalt meg for en person som ble utsatt for netthets i årevis og som tok igjen. VGs vinkling gir et helt feilaktig inntrykk av meg.

Han skriver videre at VG er kjent med dette.

Tatt bilde fra Facebook

Mannen reagerer også på at VG, blant annet på forsiden av papiravisen, skriver at han har omtalt en person som pedofil.

– Jeg har aldri kalt noen for pedofil, så VG skriver ting de vet er usant (det står imidlertid på nettsiden at en av mennene som stilte opp i VG har tilnærmet seg en ung gutt på en upassende måte, journ.kom.).

Han reagerer også på bruk av bildet.

­– VG har tatt et bilde av meg fra min private Facebook-side uten å spørre meg.

Videre skriver han:

– Jeg er ingen offentlig person, men VG tror nok at de kan gjøre som de vil, og det gjør de også.

I eposten kommer det også fram at han planlegger å klage VG inn til PFU.

– Selv om jeg ikke har noe særlig tro på PFU. Jeg har på følelsen at journalister i Norge stort sett holder i lag og ikke tør å utøve kritikk mot andre medier.

Det er også aktuelt å saksøke avisen etter at PFU har avsluttet sin behandling.

– Men saken blir nok ikke lett siden jeg opptrer uten advokat og må føre saken selv, siden jeg som uføretrygdet ikke har råd til en advokat.

Dårlig råd

I en oppfølgingsepost skriver mannen at noe av det han er mest kritisk til, er at VG omtaler hans økonomiske situasjon.

– I VGs artikkel kommer det fram at jeg lever på Nav og at jeg får så lite penger av Nav at det ikke er mulig for kreditorer å trekke noe mer.

Han peker på at dette var ukjent for familien hans, og han er sterkt kritisk til at VG kan gå ut med slike private opplysninger.

– Jeg synes det er hårreisende at VG kan blotte meg så mye om noe som er så privat.

Han er også svært negativ til at VG fortsetter å omtale saken dag etter dag med nye vinklinger. Blant annet trekker han fram intervjuet med justisministeren Tor Mikkel Wara.

– Jeg er sikker på at justisministeren nok aldri hadde uttalt seg slik han gjorde om vedkommende hadde visst sannheten.