I etterkant av PFUs fellelse av Harald Stanghelles kommentar om First House i Aftenposten, har flere kommet på banen og undret seg over kjennelsen. Noen fordi avisen er felt på 4.14 og ikke 3.2. Andre fordi de mener den frie kommentaren knebles.
Dagbladet-redaktør John Olav Egeland var medlem i PFU i perioden 2000-2012. Han mener utvalgets vurderinger rundt paragraf 3.2 er Erasmus Montanus-logikk.
– Hvis Aftenposten har vurdert opplysningen som riktig, kan den publiseres. En slik ærbødighet for Aftenposten er selvsagt upassende. Mediets egen vurdering av hva som er en faktisk opplysning skal tillegges vekt, men bare når den har en holdbar begrunnelse, sier Egeland.
Han er heller ikke imponert over PFUs argumentasjon for å felle Aftenposten etter 4.14.
– Dette er dobbel saltomortale. Utvalget mener påstanden bygger på en faktisk opplysning, men krever også at First House skal ha samtidig imøtegåelse. Fordi den er så konkret og rammende. Her vikler utvalget seg inn i hva jeg vil kalle etikk som nanoteknologi.
LES OGSÅ: Den ufrie pressen
PFU vikler seg i et nett
Egeland peker på at Stanghelles ytring var en politisk kommentar i et pågående politisk ordskifte.
– Her er det etter sikker presseetisk praksis meget høy takhøyde. First House hadde utvilsomt tilsvarsrett og burde brukt den i stedet for å klage til PFU. Ikke minst fordi det seinere ble bekreftet at selskapet hadde forbindelser til Kina-lobbyen. Det virker som om PFU ikke har helhetssyn, men nøye undersøker saken som en samling løse deler.
Når det gjelder samtidig imøtegåelse mener Egeland PFU her har skapt en betydelig uklarhet.
– Gjennom flere uttalelser har PFU skjerpet kravene til hva som utløser samtidig imøtegåelse, under henvisning til den praksis som gjelder nyhetsreportasjen. Det er ikke innlysende at den historiske forståelsen på nyhetsområdet er direkte overførbart til meningsjournalistikken. Her er det behov for en mer tydelig avgrensning.
Dagbladet-redaktøren sier det er ingen tvil om at PFU nå har viklet seg inn i et nett andre må skjære opp.
– Med sine avgjørelser er utvalget i ferd med å senke takhøyden for redaksjonelle kommentarer og debattinnlegg fra leserne. Det skjer uten et overordnet helhetssyn, men preges av et etisk juristeri. Tida er overmoden for en debatt om dette, både offentlig og i presseorganisasjonene, slår Egeland fast.
Vanskelig imøtegåelse
Førsteamanuensis Svein Brurås ved Høgskulen i Volda sier til Journalisten at han er enig i PFUs frifinnelse av kommentaren sett opp mot punkt 3.2.
I en kommentar mener etikknestoren at det må være rom for å ta feil, også om faktiske forhold. Han viser til at Aftenposten også raskt var ute og beklaget formuleringen.
Når det gjelder fellelsen på punkt 4.14. har Brurås en annen oppfatning. Han tror at samtidig imøtegåelse ikke er mulig å gjennomføre som prinsipp i kommentarjournalistikken.
– Vi kan heller ikke helt overse hvem som her klager over å ikke komme til orde: Et av landets mest ressurssterke PR-byråer.
På lederplass skriver VG i dag at kjennelsen tilsier at man i en kommentar ikke kan hevde at politikere er i ferd med å begå feil uten å la dem komme til orde i samme kommentar. Det resonnementet mener Brurås er å trekke uttalelsen langt.
Han er derimot enig med flere pressefolk som i kjølvannet av kjennelsen opplever uklarheter rundt etikken rundt kommentarer og etterlyser en prinsipiell debatt.
– Ja. Prinsippet om samtidig imøtegåelse er viktig i nyhetsjournalistikken, men i forhold til kommentarer kan det utvikle seg til rent regelrytteri. Tilsvar i etterkant bør i anses som tilstrekkelig i flere tilfeller enn det PFU legger opp til. Nettjournalistikkens løpende og flytende karakter tilsier også at tilsvar blir hovedprinsippet for kommentarer, ikke samtidig imøtegåelse.
Hegnar ikke plaget
Et søk i PFU-basen viser at Trygve Hegnars Finansavisen to ganger er felt for brudd på god presseskikk for redaktørens lederartikler. Både for personangrep mot daværende DN-journalist Jarle Aabø og for manglende dekning i tittel og manglende tilsvar i klage fra Grev Wedelsplass Auksjoner.
Hegnar sier til Journalisten at han har skrevet rundt 9.000 ledere og kommentarer og at han bare husker en fellelse for bruk av foto.
– Så jeg føler meg ikke plaget av PFU.
Om PFUs fellelse av Aftenposten sier han at denne anser han som veldig konkret og lite prinsipiell. Hegnar mener den derfor ikke vil påvirke hans kommentarvirksomhet i det hele tatt. Redaktøren skriver i e-posten at han som kommentator er mer opptatt av korrekt faktum enn samtidig imøtegåelse.
– PFU ser ut til å mene det motsatte. Samtidig imøtegåelse blir ikke min policy på lederplass, og min tone vil ikke bli påvirket av denne PFU-kjennelsen.
Hva med direktekommentarene?
– De samme reglene må gjelde for kommentaren som for andre genre innenfor journalistikken: Man skal ikke bringe videre udokumenterbare rykter. Og Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen kunne heller ikke i Dagsnytt Atten nå sist tirsdag bekrefte at avisen kan dokumentere kommentarens påstander. Det sier NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes til Journalisten.
Hun deler ikke vurderingen PFU gjorde da de frikjente Aftenposten fordi fakta ikke er på plass. I en kommentar som bringer nyheter, blir behovet for samtidig imøtegåelse synliggjort gjennom brudd på 3.2.
Moxnes mener at det som kan true kommentarjournalistikken er om maktmennesker som ofte omtales skarpt i kommentarer gjennom kjennelsen i PFU gis åpning for å stoppe ubehagelig omtale.
– Ellers handler vel denne saken mest av alt om språk. Hadde Harald Stanghelle formulert seg litt rundere, ville dette ikke ha vært en sak for PFU.
Sett fra Moxnes' ståsted som kommentator på kulturspørsmål i NRK, og ofte på direkten, kan uklarhetene som er kommet i kjølvannet av kjennelsen by på noen interessante problemstillinger.
– Kjennelsen etterlater utfordringer som bør debatteres. Som for eksempel spørsmålet om samtidig imøtegåelse. Hvis det er det som ligger i kortene, da sliter all type direktekommentering.
– Kunne vært unngått
Odd Isungset er redaktør i NRK Brennpunkt. Han var medlem av Pressens Faglige Utvalg fra 1999 til 2010 og leder for utvalget fra 2004 til 2010. Isungset mener at Aftenposten kunne unngått en PFU-klage fra First House hvis avisa hadde dekket Stanghelles Kina-kommentar på nyhetsplass samtidig.
– Det er alltid lett å være etterpåklok. Men jeg mener at Aftenposten burde laget en ordentlig reportasje samtidig med kommentaren. Så kunne Stanghelle ha skrevet så mye han bare ville. Dersom avisa hadde gitt First House mulighet til samtidig imøtegåelse på nyhetsplass, eventuelt tilsvar, så hadde det ikke blitt noen sak for PFU.
Isungset mener at det er et åpenbart krav til solid faktagrunnlag i kommentarer, uten å ta stilling til om Stanghelles tekst var godt nok faktabasert.
– Det er viktigere enn samtidig imøtegåelse. Grunnlaget er alltid at fakta som gis skal være korrekte.
Isungset poengterer at det alltid vil være en redaksjonell vurdering om det skal gi mulighet for samtidig imøtegåelse (4.14) eller tilsvar (4.15).
– Det er vesentlig å skille mellom 4.14 og 4.15. Da må en vurdere hver sak for seg og hvilke aktører en står overfor. Kommentarer skal være spissformulerte og åpne for debatt. Jeg skjønner ikke hvordan man skal oppnå det ved å løpe rundt og ordne samtidig imøtegåelse. 4.14 er sentral, men da blir det vanskelig å drive kommentarjournalistikk.
