Før helgen avslører Dagbladet at ordfører Fabian Stang har brukt maler til arbeid på hytta uten å ha satt av skatt. Like før journalistene publiserer på artikkelen, går ordføreren ut og øver selvkritikk på sin Facebook-side.
Aftenposten følger opp med en artikkel hvor generalsekretær Kjersti Løken Stavrum intervjues. Artikkelen er blitt oppdatert gjentatte ganger siden publisering. Løken Stavrum sier det kan være ødeleggende for gravejournalistikken om kildene blåser saken før den er publisert.
I ett debattinnlegg publisert i Aftenpostens nettsider i dag uttdyper generalsekretæren.
- Men handlingen føyer seg inn i en lang rekke mindre åpenbare trekk som gjøres for nettopp å komme mediene i forkjøpet når de er på sporet av en sak. Kall det gjerne en flat beklagelse. Eller kall det mediehåndtering.
Skjer hver dag
- Dette er vel ikke ødeleggende for journalistikken på noen som helst slags måte, sier mangeårig gravejournalist og redaktør i NRK Brennpunkt, Odd Isungset.
Han man mener alle journalister må være forberedt på at kildene vil gå ut med sin versjon av saken, uansett om det er begått gravejournalistikk eller daglig nyhetsdekning. En av mytene rundt gravejournalistikken, sier Isungset, er at det er veldig farlig å gjøre hovedkilden oppmerksom på arbeidet for tidlig og at man derfor må holde seg i ytterkantene. Men for hans redaksjon er det en teknisk nødvendighet å komme tidlig i kontakt med kildene, og det er sett med redaktørens øyne vesentlig å gjøre på grunn av faktasjekk.
- Det er en kurant måte å gå fram på. Og har redaksjonen en fortrinnsvis god sak så er det bare å fortelle om den, selv om kildene skulle gå ut med sin versjon.
Når ut til flere
Ansvarlig redaktør René Svendsen i Fredriksstad Blad skrev i sosiale medier etter Aftenpostens artikkel at reaksjoner av en slik art er noe mediene må lære å leve med. Han viser til deler av diskusjonen i etterkant hvor enkelte har foreslått å lage metajournalistikk.
- Vi sitter med de formelle publiseringsplattformene, og vi kan jo da forklare sammenhengene. Men jeg har ikke på svaret på hvordan man håndterer enkeltsaker. Å foreslå en kildeetikk som kildene skal følge er bare naivt. Dette er ikke nødvendigvis annerledes enn slik det alltid har vært: Om noen har fått på ferten at det lages en sak om dem, så har de ringt sine venner og fortalt sin side av historien. Forskjellen er at nå når kildene flere, og det må vi forholde oss til.
At kildenes mulighet til å publisere i sosiale medier skulle spille noen rolle for imøtegåelses-retten, synes han blir feil. Faren er at mediene blir mer kalkulerende når de velger å konfrontere dem de omtaler.
Redaktøren sier videre at det ikke er noen praktiske årsaker som hindrer redaksjonene i å publisere sin artikkel før hovedkilden gir sin versjon av saken i sosiale medier. Dersom det er et mål.
- Selv mener jeg det er uheldig om det er slik.
Hva kom først
Ordføreren sier til Journalisten at han ikke var ute før Dagbladet, men samtidig. Det viser seg ikke å være riktig. En av journalistene på saken, Asle Hansen, sier at de hadde manuset til sin artikkel nesten klar da Stang beklaget på Facebook samtidig som redaksjonen ventet på sitatsjekk. Da beklagelsen kom valgte de å gå ut med artikkelen på tross av manglende svar på sitatsjekken.
Politisk rådgiver Rune Dahl forteller at ordføreren trolig oppfatter tidspunktene som samtidig fordi han godkjente sitatene før han publiserte sin beklagelse, og med det anså artikkelen som klarert. Dahl brukte ytterligere tid på å lese gjennom manus.
Både Stang og Hansen forteller at de fra torsdag til artikkelen publiseres på fredag hadde tre samtaler. Den siste fant sted på fredag og på dette tidspunktet kan avisens journalister dokumentere forholdet.
- Jeg er av en slik type at når jeg gjør feil, synes jeg det er riktig å innrømme det. Og å si i fra til vennene mine om hva som er skjedd, forteller Stang.
