I brodden for samisk kultur
«Dá lea sámegiel oddasat. – Her er nyheter på samisk.» – Den kjente kvinnelige røsten bak mikrofonen var Kathrine Johnsen. Fram til midten av 1970-tallet var «10-nyhetene på samisk» identisk med Kathrine Johnsen. For samer og nordmenn ble «oddasat» og Kathrine Johnsen et felles begrep.
Og det var nettopp hennes egen kanal – NRK Sámi Radio – som var først var ute med meldingen om Kathrines bortgang i ettermiddagssendingen 25. juni. «Sameradioens mor» ble 84 år gammel.
Allerede som lærerskolestudent i Tromsø ble hun i slutten av 1940-tallet bitt av «mikrofonbasillen». Etter en periode innen skoleverket ble hun i 1959 ansatt som NRKs samiskspråklige programsekretær. Etablering av faste samiske radiosendinger skjedde ikke uten kamp. Midt opp i den verste fornorskningsperioden klarte hun og hennes nære medarbeider Thor Frette å overbevise daværende ledelse i NRK at også samisk språk hadde en berettiget plass i kringkastingen.
Selv om NRK gav grønt lys for samiske radiosendinger så var det med en viss skepsis de gjorde det. Kathrines overordnede i Oslo gav ikke noe særlige forhåpninger. Tvert imot forespeilet de at samisk språk ville dø i løpet av fem til ti år.
Sta som hun var valgte hun å kjempe for det samiske språket, både innenfor NRK og ellers i samfunnet. Minst tre kringkastingssjefer fikk merke med hvilken styrke og entusiasme Kathrine gjorde NRKs daværende visjoner, eller mangel på visjoner, til skamme. Til sine tider var Kathrine Johnsen nesten alene om de samiskspråklige sendinger.
Den som tok Kathrine på alvor var tidligere radiodirektør og senere kringkastingssjef Torolf Elster. Det var i hans periode at en del av Kathrines drøm ble realisert, nemlig en egen Sámi Radio med hovedredaksjon i Karasjok. Uten hennes utrettelige kamp hadde Sámi Radio neppe vært der den er i dag, en moderne medieinstitusjon i hjertet av Sameland med 70 ansatte.
Sameradioens mor fikk nok mang en gang oppleve nordmenns mangel på språktoleranse. Da hun begynte med 10-nyhetene over riksnettet var det et innlegg i Dagbladet:
«Kan vi ikke få slutt på de kaudervelske sendingene fra nord?». Innsenderen fra Oslo vestkant hadde tydeligvis problemer med språktoleransen og «slå av»-knappen.
Vi som har fått jobbe med Kathrine vet hvilken kapasitet hun var. I redaksjonen var hun som et levende leksikon, uansett om det gjaldt historie, geografi, samfunnsforhold eller hverdagslige detaljer. Hun tilhørte den generasjonen i NRK som levde og jobbet i folkeopplysningens ånd. Sensasjons- og revolverjournalistikk var ikke Kathrines tilnærmingsmåte. I nyhets- og programsammenheng fikk vi se hvilken kontaktflate Kathrine hadde med samer i hele Sapmi. Med hennes nettverk både i det samiske og nordiske miljøet ble sameradiosendinger atskillig rikere og mer nyanserte.
Sameradioens mor hadde følgende råd til de yngre som overtok etter henne: «Dere skal arbeide med ærefrykt, nøyaktighet og seriøsitet. På den måten vil våre lyttere ha tillit til våre sendinger. Dere må vite at dere arbeider for DET SAMISKE FOLK.» Selv sto hun alltid i brodden for samisk kultur.
Nå har en av de største samiske kulturforkjempere lagt ned sin vandringsstav, og det er med stor respekt vi minnes henne.
