Debatt:
«Pressen forvalter et særskilt samfunnsoppdrag, og vi bør ha som mål å gjenspeile den norske befolkningen», skriver Abdirahman Hassan. Foto: Danyal Malik
Norske mediehus bør bli mer bevisste på etnisk mangfold
– Ord betyr ingenting. Det gjør derimot reell handling.
NRK skrev nylig en sak om at det var ingen innvandrere som hadde sentrale posisjoner på Høyres landsmøte. De hadde gått gjennom listen på dirigenter, innledere og komitemedlemmer, sekretærer som skulle delta på landsmøtet. Av de 71 som ble nevnt, hadde ikke en eneste innvandrerbakgrunn.
NRK har også tidligere skrevet om at det ikke er noen innvandrere representert i regjeringen.
Jeg mener det er vel og viktig at NRK setter fokus på dette, men jeg savner at de retter den samme kritikken mot den norske mediebransjen, for da vil de raskt innse at mediebransjen slettes ikke er noe bedre når det gjelder representasjon og mangfold.
Jeg studerer selv journalistikk og vi har ofte mange dyktige gjesteforelesere på besøk. De aller fleste har en tett tilknytning til bransjen. Vi har hatt besøk av NRK, Dagbladet, VG, lokalaviser, fagblader, Norsk Redaktørforening og PFU. Ingen av gjesteforeleserne vi har hatt så langt har så vidt jeg vet hatt innvandrerbakgrunn (kanskje med unntak av Iram Ansari, og hvis vi skal regne med Fredrik Solvang).
Jeg tror ikke problemet nødvendigvis ligger hos Oslomet, men heller at mediabransjen i sin helhet ikke er flinke nok til å løfte frem journalister med minoritetsbakgrunn inn i sentrale posisjoner.
Det finnes ingen statistikk på antall personer med minoritetsbakgrunn som innehar sentrale posisjoner som redaktører, redaksjonssjefer og mellomledere i norske mediehus, men jeg vil nok tro at antallet er lav. Det er høyest kritikkverdig. Spesielt når vi vet at innvandrere blir sjeldent brukt som kilder i mediene.
Pressen forvalter et særskilt samfunnsoppdrag, og vi bør ha som mål å gjenspeile den norske befolkningen. At mediebransjen er ganske homogent er likevel noe som har vært kjent lenge.
Det finnes mange dyktige journalister med minoritetsbakgrunn. Det er ikke akkurat en mangel.
Kritikken har ved flere anledninger blusset opp gjennom årene og vi hører de samme svarene fra norske redaktører: «vi er ikke gode nok til å rekruttere, det er for få journalister med minoritetsbakgrunn i bransjen, vi jobber målrettet med mangfold.» Til det vil jeg si: Det finnes mange dyktige journalister med minoritetsbakgrunn. Det er ikke akkurat en mangel. Det hjelper heller ikke å skrive «vi oppfordrer søkere med minoritetsbakgrunn til å søke» under jobbutlysninger. Ord betyr ingenting. Det gjør derimot reell handling.
Norske mediehus bør bli mer bevisste på etnisk mangfold. Jeg syns det er vel og bra at bransjen de siste årene har blitt mer bevisst på kjønnsbalanse i redaksjonsledelsen, og at det finnes egne tiltak som Medienettverk for kvinnelige ledere. Jeg savner likevel det samme fokuset for å løfte frem unge journalistspirer med minoritetsbakgrunn.
Jeg sier ikke at bransjen skal «kvotere» inn personer med minoritetsbakgrunn inn i redaksjonsledelsen, men heller legge til rette for at alle har like muligheter til å nå langt og til og med en dag bli redaktører.
Så kan man jo si at NRK for eksempel er mer bevisst på dette med mangfold, og jobber målrettet med det. De har blant annet opprettet et eget flerkulturelt rekrutteringsprogram kalt FleRe. Det vitner om at NRK tar sitt samfunnsoppdrag på alvor og er bevisst på hvem de rekrutterer.
Mediebransjen som helhet må ta et nødvendig oppgjør med de strukturene som gjør at noen få når toppen, mens andre ikke gjør det.
Likevel mener jeg det ikke er nok. Mediebransjen som helhet må ta et nødvendig oppgjør med de strukturene som gjør at noen få når toppen, mens andre ikke gjør det. Norske redaktører bør enkelt og greit begynne å stille seg selv spørsmålet: hva gjør vi for å løfte frem unge talenter med minoritetsbakgrunn og hvem er det som er representert i vår ledelse og stab?
