Årets fredsprisvinner møter ikke pressen i Oslo

Etiopias statsminister Abiy Ahmed vil ikke la seg intervjue når han kommer til Norge for å motta Nobels fredspris neste uke.

Den tradisjonelle pressekonferansen med nobelprisvinneren er i år strøket fra programmet. Med få unntak har dette ikke skjedd siden begynnelsen av 1990-tallet, da pressekonferanser ble en fast post på nobelprogrammet, sier Nobel-direktør Olav Njølstad til NTB.

Ifølge Njølstad utgår pressekonferansen fordi Ahmed ankommer for sent på ettermiddagen 9. desember, dagen før selve Nobel-seremonien. Men fredsprisvinneren har også sagt nei til TV-intervjuer med NRK, BBC og Al Jazeera.

– Hvilke vurderinger som ligger bak, må dere spørre hans pressetalsperson om, sier Nobel-direktøren.

Et stort internasjonalt presseoppbud pleier å være til stede på prisutdelingen. I år er foreløpig to journalister fra Etiopia akkreditert. I tillegg kan etiopiere i eksil ha søkt om akkreditering fra nyhetsmedier i andre land, ifølge Njølstad.

– Unngå vanskelige spørsmål

Abiy Ahmed fikk fredsprisen fordi han i sitt første halvår som statsminister greide å slutte fred med nabolandet Eritrea etter flere tiår med konflikt og satte fart i demokratiseringen i Etiopia.

Men siden har det ikke skjedd stort, ifølge professor og Etiopia-ekspert Kjetil Tronvoll.

– Han har jo ikke mye å skryte av etter sine seks første måneder, sier han.

Det siste halvåret har Eritrea-prosessen gått i stå, mens uroen innad i Etiopia har økt til nye høyder.

– Det er store spenninger i Etiopia, så store som det knapt har vært noen gang, sier Tronvoll.

Ved ikke å møte pressen unngår Ahmed å måtte svare på vanskelige spørsmål rundt fredsprosessen, om uroen i Etiopia og hva den økende fragmenteringen i Ahmeds eget parti vil kunne medføre, påpeker han.

– Det viktigste er at vanlige etiopiere nå føler en økende grad av utrygghet og usikkerhet. De stoler ikke på at staten er sterk nok til å sikre dem, sier Tronvoll.

Vil oppheve etniske skiller

I slutten av oktober, bare uker etter at fredsprisen til Abiy Ahmed ble kunngjort, ble rundt 70 mennesker drept i uro i hovedstaden Addis Abeba og Oromia-regionen. Ahmed er selv fra folkegruppen oromo, som er Etiopias største, og det var disse som brakte ham til makten i 2018.

Men nå har kjente oromo-aktivister vendt seg mot Ahmed, som vil løse opp i spenningene i landet gjennom å oppheve etniske skillelinjer og etablere en ny nasjonal identitet.

Det har ikke falt i god jord.

– Etiopia er dypt splittet mellom de som ønsker enhet og de som ønsker etnisk autonomi. Mange tror at Abiy nå sager av den greina han sitter på. Hans maktbase forvitrer for hver dag som går, sier Tronvoll.

Spår valgtap

I november greide imidlertid statsministeren å forene tre av fire etniskbaserte partier i Etiopias regjerende koalisjon EPRDF i et nytt parti med det klingende navnet Velstandspartiet.

Men så langt har tigray-partiet TPLF, som styrte Etiopia i 27 år, vendt tommelen ned.

I mai neste år skal det etter planen holdes valg i Etiopia.

– Hvis valget blir gjennomført, og det er et stort hvis, og hvis det blir et rettferdig valg, et enda større hvis, så kommer Abiy til å tape, spår Tronvoll.