Jonas Alsaker Vikan (t.v.) og Espen Rasmussen er begge journalister i Adresseavisen. Det siste året har de laget journalistikk på norske menn som gjør nettovergrep mot filippinske barn. Nå forsøker de å kartlegge hvor stort omfanget er. Foto: Eskil Wie Furunes og privat
Jonas Alsaker Vikan (t.v.) og Espen Rasmussen er begge journalister i Adresseavisen. Det siste året har de laget journalistikk på norske menn som gjør nettovergrep mot filippinske barn. Nå forsøker de å kartlegge hvor stort omfanget er. Foto: Eskil Wie Furunes og privat

Adressa vant syv måneders kamp om innsyn i valutaregisteret

Sivilombudsmannen ga dem medhold i en klage. Det kan ha stor betydning for andre journalister.

Publisert   Sist oppdatert

– Vi er glade for at vi skal få innsyn. Så tenker jeg at vi har fått en seier som vi, og andre kolleger, kan nyte godt av i andre saker, sier Espen Rasmussen, journalist i Adresseavisen.

Han og resten av gravejournalistene i avisen har nettopp fått medhold av Sivilombudsmannen i et større innsynskrav som har vart siden 9. januar i år.

Adresseavisen hadde bedt om oversikt over beløp og årstall for alle transaksjoner mellom 50 og 400 kroner fra Norge til Filippinene. Innsynet gjaldt de siste fem årene. Skattedirektoratet avviste innsynskravet med begrunnelsen at opplysningene er underlagt taushetsplikt.

Men Sivilombudsmannen anser opplysningene som tilstrekkelig anonymisert og ba Skattedirektoratet om å behandle innsynskravet på nytt.

– Det er en prinsipiell veldig spennende avgjørelse fra Sivilombudsmannen, på grunn av argumentasjonen om at det er mulig å levere ut opplysninger som i utgangspunktet er taushetsbelagte. Så lenge anonymiseringen er god nok, sier Rasmussen.

Men hvorfor kan disse tallene være så interessante for Adresseavisen?

Vil finne ut omfang av nettovergrep

Det startet egentlig med et enormt graveprosjekt som ble publisert 1. januar i år. Første del, kalt «Barna vi sletter», handler om norske menn som betaler for direktesendte nettovergrep av filippinske barn. En forretningsmann fra Trønderlag risikerer nå 21 års fengsel for slike overgrep.

Som en del av graveprosjektet ville Rasmussen, sammen med journalistene Jonas Alsaker Vikan, Jonas Nilsson og Rune Petter Ness, forsøke å kartlegge omfanget av slike nettovergrep. Europol har tidligere opplyst at betalingen for slike overgrep av barn på Filippinene ligger mellom 50 og 400 kroner per transaksjon.

Derfor sendte Adresseavisen et svært uvanlig innsynskrav i valutaregisteret: De ville vite hvor mange slike overføringer som var gjort de siste fem årene.

Skatteetaten hadde aldri opplevd en lignende forespørsel før, men ga ganske fort innsyn. Tallet overrasket journalistene. Bare i 2017 var det over 6000 slike overføringer, og antallet hadde økt fra de foregående årene.

«Og selv om det er åpenbart at ikke alle disse transaksjonene er betaling for direkteoverførte overgrep så er det per i dag en av få muligheter samfunnet har til å tegne et omriss som det reelle omfanget befinner seg innenfor», skriver de i metoderapporten som ble sendt inn til årets Skup.

Som en del av prosjektet har journalistene også utviklet en metode som kan brukes til å avsløre slike barneovergripere. Men denne metoden kan kun eventuelt benyttes av norske myndigheter som har rett til å få merinnsyn i valutaregisteret.

Journalister har fortsatt en begrenset rett til informasjon om valutaoverføringer.

Denne retten ville journalistene i Adresseavisen utvide. De visste for eksempel hvor mye forretningsmannen fra Trøndelag hadde betalt for nettovergrepene.

– Vi lurte på hvor mange lignende transaksjoner det var hvert år. Vi var såpass nysgjerrige at vi sendte en ny forespørsel for å få oversikt over alle overføringene som skjulte seg bak totaltallene, sier Espen Rasmussen.

De ba kun om årstall og beløp for over 15.000 overføringer. De mente dette var såpass anonymiserte data at det burde være mulig å få innsyn i.

Men der sa Skattedirektoratet stopp og viste til taushetsplikten. Men nå har Sivilombudsmannen konkludert med at den ikke er relevant for innsynskravet fra Adresseavisen.

– Vi er ikke 100 prosent i mål. Sivilombudsmannen har annullert argumentasjonen til Skattedirektoratet og sagt hvordan det må være. Så nå venter vi på 30.000 rader med informasjon, sier journalist Jonas Alsaker Vikan.

Torsdag formiddag, over to uker etter avgjørelsen fra Sivilombudsmannen, har journalistene ennå ikke mottatt det de har bedt om innsyn i.

Tror det kan brukes i andre journalistiske prosjekt

Vikan og Rasmussen skryter også av støtten de har fått fra generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

– Han har hjulpet med argumentasjonen i klagen til Sivilombudsmannen, sier Vikan.

Arne Jensen var også i forkant svært optimistisk for å få innsyn.

– Jeg hadde en god følelse på at det var en viss sjanse for å få gjennomslag. Skatteetaten praktiserer taushetsplikten ganske strengt og man må argumentere rimelig godt for å få gjennomslag, sier han til Journalisten.

Jensen mener valutaregisteret vil være et interessant journalistisk verktøy for flere journalister der ute. Selv om opplysningene er anonymisert, så mener Jensen at kan man kan finne spesielle type transaksjoner, i ulik størrelsesorden, sendt til spesifikke land, som kan være dokumentasjon eller indikasjon på en unik aktivitet.

Slik som Adresseavisen håper å gjøre.

– Det er viktig at journalister er oppmerksom på at registeret finnes og at det er mulig å be om innsyn i det. Det er taushetsplikt knyttet til registeret, men det betyr ikke at man ikke kan få ut anonymiserte data, sier Jensen.