Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise i Adresseavisen. Arkivfoto.
Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise i Adresseavisen. Arkivfoto.

Slik fikk Adresseavisen sjeldent innsyn i politiavhør av tidligere topp-politikere

Riksadvokaten sa ja etter anke.

Published

Adresseavisen fikk nylig et sjeldent innsyn i viktige politiavhør. Økokrim sa nei, men journalistene fikk ja fra Riksadvokaten etter å ha anket saken inn for dem.

Adresseavisen publiserte Riksadvokatens begrunnelse i sin helhet.

– Vi var kjempeglade for dette vedtaket. At vi får tilgang til avhørene betyr også tilgang til aktørenes interne kommunikasjon, som politiet har tatt beslag i. Det har gitt oss en helt unik kunnskap om hva som skjedde i en liten, men viktig kjerne i Arbeiderpartiet, før vedtaket om vern av områder i Trondheim, sier journalist Lajla Ellingsen til Journalisten.

Skjermdump fra Adresseavisens sak om innsyn. Faksemile: Adressa.no
Skjermdump fra Adresseavisens sak om innsyn. Faksemile: Adressa.no



Tvilsomme koblinger

Hun og kollega Mari By Rise har jobbet sammen om gravesaker i Adressa siden 2001. Også med Kystad-saken, som de tidligere i år mottok Skup-diplom for. Dette er en av flere saker om «Gulltomtene», som Adresseavisen har jobbet med over lenger tid.

I korte trekk dreier Kystad-saken seg om tvilsomme koblinger mellom politikk og næringsinteresser i Trondheim kommune. I mars 2017 avslørte Adresseavisen at tidligere Ap-topp Rune Olsø med hans arbeidsgiver Staur hadde inngått en avtale verd 6 millioner kroner for at det foreslått vernede området Kystad skulle omreguleres til boliger. To millioner var utbetalt, én av dem for å unngå at Kystad ble vernet. Ap-politikeren Geir Waage var også innblandet i saken. Senere samme måned satte Økokrim igang etterforskning. I februar 2018 henla Økokrim saken etter bevisets stilling.

Adresseavisen har som prinsipp å søke innsyn i alle dokumenter de mener offentligheten har en interesse av, ifølge nyhetsredaktør Frode Nielsen Børfjord. Med innsyn i avhørene fikk avisen også tilgang til resultatet av ransaking og beslag i de to partitoppenes pc og mobil.

– Det er sjokkerende å finne ut hva som har skjedd i Ap. En kan ha hypoteser om hva som kan ha skjedd, men man tror det egentlig ikke, helt til en ser det svart på hvitt, sier Ellingsen.

– Har søkt folks tillit

Da Økokrim sa nei til innsyn, argumenterte avisa med at det er snakk om to av de mest innflytelsesrike politikerne i Trondheim. Økokrims motargumenter var blant annet risikoen for at vitner ikke forteller hele sannheten til politiet hvis de risikerer offentlighet.

– Muligheten til å ettergå påtalemyndighetens arbeid, ved å sikre innsynsrett i straffesaksmateriale er av større demokratisk viktighet enn den risikoen, skriver nyhetsredaktør Børfjord i en e-post til Journalisten.

– De er folkevalgte som har søkt folks tillit. Da er det særdeles viktig at befolkninga får vite hva de forklarer til politiet i en slik sak, og at folk får vite at forklaringene endres etter beklag av PC og telefon, sier Ellingsen.

Der var Riksadvokaten enig med avisa, og begrunner innsynet med at at pressen har en særlig viktig oppgave i å informere om saker av allmenn interesse, og skriver at «det er i fellesskapets interesse at slike forhold avdekkes», ifølge Adresseavisen.

Jeg kan ikke huske at vi har gjort noe viktigere som journaliser. Det er helt grunnleggende viktig journalistikk. Det føles veldig meningsfullt.

Lajla Ellingsen

Han mente dessuten pressen burde få innsyn fordi saken ikke ble en straffesak, og at man dermed ikke får den offentlighet en rettergang fører med seg.

– Det var interessant, og en argumentasjon vi ble glade for, sier Ellingsen.

Ny åpenhetsstandard

Nyhetsredaktør Børfjord mener dette bør være med på å sette en ny åpenhetsstandard for retten til innsyn i etteforskningsmateriale.

– Det er ikke unikt at journalister etter søknad får innsyn i etterforskningsmateriale, men som i vårt naboland Sverige bør det faktisk være en juridisk rett å få ut etterforskningsmateriale, sier han.

Børfjord viser til at tidligere justisminister Knut Storberget i 2007 lovet en åpenhetsrevolusjon i politi og påtalemyndighet, der allmennheten kan få innsyn i straffesakdokumenter, som i Sverige. Han ville også vurdere hvordan offentligheten kunne gis bedre innsyn i løpende saker.

– Elleve år etter ligger vi fortsatt langt bak vårt naboland i retten til innsyn hos politi og påtalemyndighet. Det er fortsatt et demokratisk problem. Dette mener jeg overhodet ikke er i tråd med det statlige prinsippet om mer offentlighet.

– Meningsfylt

I avhørene kommer det fram at de to Ap-toppene forandret sine forklaringer til Økokrim, etter hvert som nytt materiale ble innhentet i saken.

«Ikke bare har de to endret sin forklaring til politiet etter hvert som nytt materiale er blitt avdekket. Det som har kommet fram viser en kultur som ikke tåler dagens lys, men som så absolutt har offentlighetens interesse», skriver politisk redaktør Tone Sofie Aglen, i en kommentar med tittelen «Trondheims befolkning har grunn til å føle seg lurt».

– Det aller mest skremmende er at hvis ikke vi hadde avslørt Kystad-avtalen, Økokrim ikke hadde gjennomført etterforskninga og Riksadvokaten ikke hadde gitt innsyn, ville vi aldri fått vite om dette som APs egen ordfører kaller en ukultur i Arbeiderpartiet, sier Ellingsen.

Hun syns det føles viktig og bra å være med på en slik avsløring.

– Jeg kan ikke huske at vi har gjort noe viktigere som journaliser. Det er helt grunnleggende viktig journalistikk. Det føles veldig meningsfullt.