Håvard Jensen er fotograf i Adresseavisen. Foto: Mariann Dybdahl / Adresseavisen
Håvard Jensen er fotograf i Adresseavisen. Foto: Mariann Dybdahl / Adresseavisen

MORGENRUTINEN:
Fotograf Håvard Jensen savner flere «wow» på grunn av dønn god kvalitet

Irriterer seg over illustrasjonsbilder.

Published   Updated

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Håvard Jensen er fotograf i Adresseavisen.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Alltid kaffe, hvis jeg ikke er syk.

– Hva har du på nattbordet?

– Per Schreiner: Elster, Andresen, Dahl og Ilkka Tolonen: Härkälä

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Vet ikke helt når jeg slutter og begynner med jobb. Det kommer kanskje an på når vi skal publisere prosjektene eller ut på jobbene. Jeg pleier å få med meg Adresseavisen, NRK, VG, Aftenposten, Politiken, The Guardian og DN.

– Hvilket bilde skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Bildet som du aldri glemmer.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Tja, overalt egentlig, i alt jeg ser og hører. Hva opptar menneskene rundt meg. Ellers er alltid nye og gode fotobøker et skattkammer.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å portrettere og hvorfor?

Silvana Imam, fordi hun går motstrøms i en maskulin musikkgenre.

– Hva er din viktigste egenskap som fotograf, og hvordan bruker du den?

– Evnen til se de viktige historiene.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben som fotograf?

– Å være med på sildefiske i ei uke i Nordsjøen var noe totalt annerledes i fjor. Det hele startet med orkan i Bodø og dundrende sjøsyke, før de gjorde noen kast ved Vøringplatået etter noen dager. Da var det store flokker med spekkhoggere rundt skipet.

– Det var merkelig og lekent da Pushwagner slo av meg brillene i forbindelse med en utstillingsåpning.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Bildene til Knut Egil Wang og Ami Vitale under Trondheim dokumentarfestival var inspirerende på hver sitt vis. Men Daniel Berehulak sitt prisbelønte og utrolige prosjekt fra Fillippinene maler fortsatt som et mareritt i bakhodet.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– At vi går i flokk etter nyhetene, i stedet for å våge å finne flere egne visuelle historier. Og det irriterer meg at mediehusene velger å bruke stadig flere bilder fra bildebaser som blant annet Shutterstock for å illustrere tekstene. Det ville aldri gått motsatt vei, at det kom ferdige tekster til redaksjonene. Det går på troverdigheten løs.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Store spørsmål kan ikke besvares enkelt. Mediene er nødt til å fokusere på samfunnsoppdraget. Men vi er også nødt til å ligge i forkant med hvordan vi presenterer sakene og bildene. Vi må overraske. Et «wow» på grunn av dønn god kvalitet. Også må vi få folk i alle aldre til å skjønne hvorfor vi må gjøre jobben vår.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

Ami Vitales bilde fra en begravelse i Kashmir.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Noen få timer.

– Når logger du av for kvelden?

– Når jeg sovner.