MORGENRUTINEN:
Terje Eidsvåg slapp nyheten om gjenforeningen til et verdenskjent band

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Terje Eidsvåg er kulturkommentator og filmanmelder i Adresseavisen.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Te hjemme til frokost, kaffe på jobb.

– Hva har du på nattbordet?

– En stor bunke med bøker, samt mobiltelefonen. Jeg leser som regel flere bøker samtidig. Kveldslektyre nå er «Kroks bok» av jazztrommeslager Bjørn Krokfoss, med ville historier fra norsk kulturliv på 60- 70-tallet.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Når jeg våkner, som regel 07.10 eller litt før. Jeg leser gjerne Adresseavisen og kultur- og meningsstoffet i Aftenposten kvelden før. Klassekampen og DN hver dag, samt tilsynelatende interessante artikler delt i Twitter-feeden min, hvor jeg følger norske, svenske, danske, britiske og amerikanske skribenter på feltene jeg er mest opptatt av. Dessuten er jeg jevnlig innom BT og Hitra Frøya på jobb.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Vi styrker kulturdekningen

– Hvor leter du etter gode saker?

– Over alt, alltid. Leser, ser og hører. Ikke bare på internett. Tenker ofte best når jeg går.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Werner Herzog, den tyske filmskaperen. Fordi han er interessant både å se på, høre på og lese. Dessuten snakker han med en fantastisk aksent og har stilt noen av de herligste spørsmålene jeg vet om i sine dokumentarer, som: «Is there such thing as insanity among penguins ?», til en forsker i «Encounters At The End Of The World».

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– En slags motvillig skriveglede. Samt en kombinasjon av en viss begavelse for å lese, observere og analysere, parret med et ganske bra bullshitfilter. Til daglig bruk.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Noe av det artigste var da jeg i 1991 til min store overraskelse fikk et intervju med den mediesky Television-gitaristen Tom Verlaine etter en konsert i Studentersamfundet i Trondheim. Han er beryktet for å være vanskelig på alle måter, men etter mye om og men fikk jeg prate med ham mens han stelte gitaren etter konserten, etter midnatt.

– Jeg fikk følelsen av at det var litt som «Hotell i særklasse»-episoden med tyskerne: Å nevne hans legendariske band var som å nevne krigen, men når jeg uansett hadde nok til en sak selv om han skulle kaste meg ut, ymtet jeg frampå. Til et visst sjokk smilte han og sa at Television nylig hadde møttes og spilt sammen igjen og at planen var å turnere og spille inn en ny plate. Etter å ha fått forsikringer om at han ikke tullet med meg, rapporterte jeg om det som en av de første i verden. Året etter kom det ei ny Television-plate, for første gang på 14 år. Dette var før internett, så det tok tid før musikkinteresserte utenfor Trondheim fikk med seg min breaking rocknyhet.

– Det rareste jeg har opplevd var da Åge Aleksandersen til sine svært mange følgere på sin Facebook-side beskyldte meg for å ha ødelagt ferien hans.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Geir Rakvaags artikkel om hans 40 år som musikkanmelder, som sto i Dagsavisen nylig. For det første var den godt og artig skrevet. Dessuten er det godt gjort å skrive så lenge og så godt med lidenskap, nysgjerrighet og kunnskap. I en tid hvor kulturstoff og anmeldelser er under press i norske aviser er det inspirerende og viktig at noen holder fanen høyt og ofrer seg for å se etter og skrive med tyngde om kvalitet.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– At vi tidvis virker mer opptatt av å telle lesere enn å lese. Dessuten bables det for mye i norske medier. Hvorfor sitere folk når de verken sier noe nytt, morsomt, oppsiktsvekkende eller interessant? Jeg skulle ønske at intervju ble brukt mer som metode og mindre som sjanger.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Etter mange år med nedbemanning frykter jeg bransjen er i ferd med å få et rekrutteringsproblem. Derfor er det oppløftende å se at Aftenposten over to sider søker etter åtte nye medarbeidere.

– En opplagt bransjeutfordring er å få flere lojale lesere ut av den økte digitale betalingsviljen. Da må vi nok bli mer brukervennlige for lesere som er villig til å betale for innhold.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Jeg var nylig i Stockholm og så en fantastisk retrospektiv utstilling av den svenske fotografen Lars Tunbjörk. Jeg tror aldri at så mange fotografier har fått meg til å stoppe opp så mye i løpet av én dag. Morsomme, triste, vakre og sterke bilder. Til sammen et unikt portrett av Sverige sett av en fotograf med et eget blikk.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Sjelden lenger enn en spillefilm, det vil si fra 90 minutter til 3 timer, men til gjengjeld ganske ofte så lenge, heldigvis.

– Når logger du av for kvelden?

– Rundt midnatt i det daglige.