BILDET: I sju år på rad har Helge Skodvin dokumentert norske jule-rariteter

En velta julenisse utenfor et kjøpesenter i Nannestad.

Slik starta det, fotograf Helge Skodvins dokumentasjon av jula. Eller egentlig, av hvordan vi nordmenn venter på jula. Hvordan vi pynter, hvordan vi kler oss, hva vi spiser, hvordan vi gleder oss, og hvordan vi forsøker å spre glede, i en ellers grå og kjedelig desemberhverdag.

Desember 2019 gjør han det for sjuende år på rad. I denne saken ser vi et utvalg av årets bilder.

– Jeg synes det er veldig kjekt da, og veldig interessant. Det er jo samtidsdokumentasjon i «real time», ikke sant, sier Skodvin.

Hver advent siden han fotograferte Nannestad-nissen for sju år siden, har han knipsa julemotiver rundt i Norge, som han har publisert i sin egen adventskalender på Facebook.

Nytt bilde hver dag. Nisser, juletrær, julekuler, julelys, reinsdyr, pepperkaker, klementiner, svibler, glitter og stas.

Her kan du lese om flere fotografer som forteller om bildene sine og metodene bak dem.

– Selv nissen må ha fri

I år har han tatt fri i helgene, og har holdt seg til hjembyen Bergen, så det ikke blir så mye farting før jul.

– Selv nissen må ha fri vet du, sier fotograf Skodvin, som i juletider blant mange er kjent som «Santa Skodvin».

I fjor kom boka «Deilig er jorden», som han laget sammen med forfatter Frode Grytten, med bilder fra prosjektet, men Skodvin har fortsatt å ta bilder også i år.

– Jeg tenker at det er et ansvar. Det er jo ingen andre som gjør det, og siden jeg har anledning til det, ville det være litt dumt å bare gi seg. Så lenge jeg synes det er gode bilder å ta, må jeg bare fortsette – jula gir seg jo ikke, den leverer hvert år.

Litt av grunnen til at han starta var nettopp det at han oppdaga at svært få andre hadde dokumentert jula på denne måten før. Utenom fotografen Rune Johansen, som ga ut fotoboka Glade Jul i 2010, har han ikke sett andre profesjonelle fotografer som har jobbet med en langsiktig dokumentasjon av jula.

– Det var en visuell luke som var åpen, sier Skodvin.

Leter etter kontraster

Det er først og fremst julemotiv i det offentlige rom han har et blikk for, ikke hjemme hos folk, men det som skjer på arbeidsplasser, kontorer, kjøpesentre og andre offentlige steder. Her ser ting ofte litt stusselige ut, både omgivelsen og pynten, mener han.

– Folk har jo virkelig prøvd. En medarbeider har kanskje tatt ansvaret for å pynte, kjøpe inn klementiner, pepperkaker og litt svibel. Det er rørende hvordan vi holder på, sier Skodvin.

– Hva ser du etter?

– Jeg ser etter kontrasten mellom julepynt og de sterile omgivelsene. At en putter en antydning til noe søtt inn i de omgivelsene, det synes jeg er morsomt.

Fotografen sier han elsker «kommunal-estetikk». Ofte tar han seg selv i å se absurditeten og komiske elementer i det hverdagslige. Han tror han stadig tar bilder som mange i utgangspunktet kanskje ikke tenker at er noe å ta bilde av – litt utypiske motiver for et fotografi.

– Det er en subjektiv dokumentasjon, men det må det være. All fotografi er dønn subjektivt.

– Og nå har det på en måte blitt en juletradisjon?

– Tradisjon høres litt ut som at en ikke kan bryte ut av det, men dette er et overskuddsprosjekt i en tid på året der ikke skjer så mye annet. Det er også en måte å trene på, å holde seg gående, ved at en hele tiden må ut å ta bilder.

En umiddelbarhet

Et motiv har gått igjen år etter år. Monica Angermund og Irene Lavik Christiansen er blant de få portrettene Skodvin har hatt med i prosjektet. Frisørene har 20 år på rad vært blant de mest julekledde i bybildet i Bergen, med hjemmesydde julekostymer i adventstida, noe også Bergensavisen skrev om nylig.

– De lager nye kostymer hvert år, designer, klipper, syr. Det har liksom blitt deres greie. Jeg tok et bilde med den bakgrunnen det første året, og så har det bare blitt sånn, sier Skodvin.

Bildene er tatt nå, som regel dagen før, ikke i fjor eller for tre uker siden. Det gir en annen umiddelbarhet til prosjektet enn hvordan han jobber til vanlig.

– Det er veldig befriende å kunne arbeide på den måten, og ikke behøve å forholde seg til en oppdragsgiver. Det er egentlig overraskende at ikke andre fotografer gjør det mer.

Det er likevel langt fra første gang Skodvin jobber uten oppdragsgiver, og heller ikke første gang han har reist rundt i Norge med ett spesifikt prosjekt i tankene. Mange kjenner ham som Volvo 240-fotografen, fordi han fotograferte over 1.000 utgaver av den klassiske bilmodellen, rundt i hele Norge. Prosjektet 240 Landscapes var en del av Norwegian Journal of Photography, og deretter ble bildene gitt ut som egen bok.

Skodvin har blant annet også reist med 47 ferger på Vestlandet på jakt etter surrealistiske øyeblikk på oppdrag for D2, reist landet rundt på jakt etter kunstige dyr, og fotografert utstoppede dyr i de merkeligste situasjoner før oppussinga av Naturhistorisk museum i Bergen.

– Hvordan vil du beskrive deg selv som fotograf?

– Jeg tenker at jeg er en nysgjerrig og sta bergenser, som hele tiden leter etter absurde og gjenkjennelige hverdagssituasjoner, ofte med komisk potensiale.