Ina Lindahl Nyrud er advokat og rådgiver i Norsk Journalistlag. Foto: Anette Selmer Andresen
Ina Lindahl Nyrud er advokat og rådgiver i Norsk Journalistlag. Foto: Anette Selmer Andresen

Ærekrenkelser ut av straffeloven

Les NJ-advokat Ina Lindahl Nyruds gjennomgang av hva dette betyr for deg som journalist.

Publisert   Sist oppdatert

I dag trer endelig straffeloven fra 2005 i kraft. Den viktigste og mest radikale endringen på medierettsområdet er at ærekrenkelser går ut av straffelovgivningen, og blir plassert i den sivilrettslige skadeserstatningsloven. Den praktiske endringen av denne avkriminaliseringen er likevel liten, fordi straff i injuriesaker de siste årene er svært lite anvendt i norsk rettspraksis.

STRAFFELOVEN AV 2005

  • Straffeloven av 2005 har avløst straffeloven av 1902.
  • Den nye loven ble vedtatt av Stortinget i 2005, men ble ikke tatt i bruk før i 1. oktober 2015. Unntaket var kapittel 16, som omhandler folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse.
  • Årsaken til forsinkelsen var at politiets datasystem var så foreldet at den nye loven ikke kunne legges inn. (Kilde: NTB)

Straff er først og fremst ment å være preventivt. Lovgiver har derfor ment at dette er et lite egnet virkemiddel for å få æren gjenopprettet. Erstatning og oppreisning er mer treffsikre midler for å ivareta den krenkede.

Samfunnet har interesse av at enkeltmenneskers omdømme blir beskyttet. Norsk Journalistlag er imidlertid lettet over at norsk lovverk nå fullt og helt erkjenner at det finnes bedre måter å beskytte æresvernet på, enn at journalister risikerer straffeforfølgning, med fengselsstraff som mulig resultat, for å drive journalistisk arbeid.

Den nye ærekrenkelsesbestemmelsen er i tråd med praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Europarådet gikk i 2007 så langt som å hevde at «The whole of society suffers the consequences when journalists are gagged by pressure of this kind.»

Hovedspørsmålet blir om mediene har vært i aktsom god tro. Eller som Menneskerettsdomstolen sier det: «In good faith in order to provide accurate and reliable information in accordance with the ethics of journalism.» I denne vurderingen er det imidlertid ikke domstolens oppgave å overprøve medienes reportasjeteknikker, som for eksempel valg av stoffvinkling.

Når det gjelder de konkrete momentene som den nye ærekrenkelsesbestemmelsen oppstiller, skal det blant annet i henhold til ordlyden vektlegges om:

  • ytringen hviler på et fyldestgjørende faktisk grunnlag
  • ytringens grad av krenkelse
  • hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse

Retten skal med andre ord vurdere hvilke undersøkelser som er foretatt for å bringe de faktiske forhold på det rene. Men fremdeles skal det foretas en konkret helhetsvurdering av det journalistiske håndverket, og vektleggingen av momentene kan bli forskjellig fra sak til sak.

Den nye bestemmelsen vil gi et langt mer helhetlig bilde av avveiningen som domstolen i dag allerede benytter mellom ytringsfrihet på den ene siden og ærefølelsen samt omdømme på den andre.