Deler av redaksjonen i Aftenposten Junior. Deres eget grep er etterlignet med tillatelse. Foto: Eskil Wie Furunes
Deler av redaksjonen i Aftenposten Junior. Deres eget grep er etterlignet med tillatelse. Foto: Eskil Wie Furunes

I Aftenposten Junior er det leserne som velger forsiden: – Vi er ikke barn selv, så vi må vite at vi treffer dem

Har ingen planer om å kutte ut papirproduktet med det første.

Publisert   Sist oppdatert

– Det går så det suser, sier redaktør Mari Midtstigen (38) til Journalisten.

De siste årene har Aftenposten Junior vært Norges desidert største opplagsvinner på papir. Opplaget har økt fra cirka 22.000 i 2014 til cirka 30.000 i 2018.

I fjor var de Norges syvende største avis på papir og omsatte for over 40 millioner kroner.

– Det har gått bra fra starten av og det er et ganske viktig produkt for oss. Junior gir et bra bidrag til Aftenposten, sier publisher Espen Egil Hansen i Aftenposten.

Egen korrekturleser og barna velger forside

Men suksessen har ikke kommet uten en suksessoppskrift. Selv om avisen kun har fire journalister, så blir hver eneste artikkel saumfart i flere ledd. Til slutt leser korrekturleser Sjur Bræin (65) gjennom rubbel og bit før avisen går i trykken.

Også leserne selv, altså barna, er i involvert i nesten hele prosessen. De er både kilder, juniorjournalister, kritikere og er med og bestemmer enkelte av de redaksjonelle prioriteringene.

Hver fredag mottar en skoleklasse flere forskjellige forslag til forsiden for neste ukes avis. Elevene velger den de mener er best. De gir også en tilbakemelding på hvorfor deres valg fungerer bedre enn de andre forslagene.

– Barn er smarte. De argumenterer veldig godt for saken de vil ha. De velger ofte en nyhetssak og de vil ha noe positivt. Noe de blir glade for, sier redaksjonssjef Anette Aasheim (48).

– Vi er ikke barn selv, så vi må vite at vi treffer dem, fortsetter hun.

Her er tre av forsidene elevene fikk velge mellom denne uken. Forsiden om gaming vant, fordi elevene ville lære mer og lese om kranglingen, ifølge redaksjonssjefen. De håpet også at andre, som ikke spiller, kunne lære mer om gaming.
Her er tre av forsidene elevene fikk velge mellom denne uken. Forsiden om gaming vant, fordi elevene ville lære mer og lese om kranglingen, ifølge redaksjonssjefen. De håpet også at andre, som ikke spiller, kunne lære mer om gaming.

– Vi er avhengige av å ha tett kontakt med målgruppen for at vi skal være relevante, sier redaktør Midtstigen.

Hun vil også understreke at Aftenposten Junior er en nyhetsavis.

– Det jeg tror er hemmeligheten bak Aftenpostens Juniors suksess er at man skal få med seg alt det viktigste som har skjedd den uken. Leser du avisen, så skal du være oppdatert. Selv om du bare har bladd deg gjennom. Og man skal ikke undervurdere barns behov for å være oppdatert, sier Midtstigen.

Junioravisen har også to målgrupper, hvor den ene er mer kjøpesterk enn den andre.

– Vi lager journalistikken med utgangspunkt i barna, men det er foreldrene våre som er kundene våre. Men vi er mest tro på å beskrive barnas hverdag, mener Midtstigen.

Line Aas Mjøster fotograferer Tomm W. Christiansen som fotograferer Jorunn (13). Jourunn har et Google-kamera på ryggen som fotograferer i 13 forskjellige vinkler. Bak fotografen som fotograferer denne seansen, er det andre som tar bilde igjen. Foto: Eskil Wie Furunes
Line Aas Mjøster fotograferer Tomm W. Christiansen som fotograferer Jorunn (13). Jourunn har et Google-kamera på ryggen som fotograferer i 13 forskjellige vinkler. Bak fotografen som fotograferer denne seansen, er det andre som tar bilde igjen. Foto: Eskil Wie Furunes

Skryter av junioravisen

I forrige uke fikk Journalisten følge med journalist Nicholas Bergh og fotograf Tomm W. Christiansen på oppdrag. Denne dagen fikk de være med norske speidere på tur med «offroad» gatefotografering med Google.

Mens Aftenposten-journalistene jakter øyeblikkene til neste sak, så spør vi målgruppene direkte om hva de tenker om junioravisen.

– Aftenposten Junior er en bra måte å finne ut hva som skjer. De gjør ting forståelige, mener Sindre (12).

– Og så er det bra med tegneseriene til slutt. Når jeg leser mye nyheter, så kan jeg bli sur, men så blir jeg glad til slutt, sier Jesper (12).

Med på turen er også en mamma som selv abonnenerer på avisen for sine barn.

– Aftenposten Junior er strålende. De gjør kompliserte ting lett tilgjengelige, mener Line Aas Mjøster, kommunikassjonsjef i Norges speiderforbund,

Hun har en datter på 13 og en sønn på 15. Selv om eldstesønnen føler han har blitt litt for gammel nå, så opplever hun at han fortsett leser det.

– Det blir mange diskusjoner rundt kjøkkenbordet. Og jeg leser det selv, alltid, sier mamma Mjøster.

12-åringene Jesper (til venstre) og Sindre (til høyre) blir intervjuet av både Aftenposten junior og Journalisten. Foto: Eskil Wie Furunes
12-åringene Jesper (til venstre) og Sindre (til høyre) blir intervjuet av både Aftenposten junior og Journalisten. Foto: Eskil Wie Furunes

Vanskelige saker for barn

Etter reportasjeturen er over, spør vi journalist Nicholas Bergh om hvor vanskelig det er å skrive akkurat denne saken for barn.

– Vel, denne saken er lettere enn saken om de norske barna i Syria, men vanskeligere enn saken om VM i cheerleading, sier han.

Å skrive om vanskelige temaer for barn er ikke alltid like lett. Spesielt når store nyheter, ofte tragedier, oppstår. Da dukker et stadig dilemma opp: Hva skal man fortelle til barn og hva vet de fra før av?

På starten av 2019 ble det kjent at en norsk kvinne hadde blitt kidnappet fra sitt hjem. Den dramatiske hendelsen gjorde at selv Aftenposten Junior mente at saken var litt vanskelig å skrive om.

Men det første som skjedde da redaksjonene dro på skolebesøk, var at barna spurte om nettopp kidnappingssaken.

– Vi må lage saken, men vi må presentere den på riktig måte. Vi må presentere det vi faktisk vet om saken og unngå alle spekulasjonene, sier Midtstigen.

De legger også tydelig vekt på at dette er noe som sjeldent skjer i Norge.

Etter terrorangrepet på New Zealand fortalte også flere barn at de hadde sett den mye omtalte videoen fra selve angrepet, en video som alle - også voksne - blir frarådet fra å se. Da understreker det poenget med at Aftenposten Junior er nødt til å skrive om vanskelige hendelser.

– Barn blir mer redde hvis de ikke får informasjon. Vi gir dem det i en trygg ramme. Vi må ikke være redd for å fortelle dem om vanskelige ting, sier redaksjonssjef Aasheim.

Redaksjonssjef Anette Aasheim på jobb. Foto: Eskil Wie Furunes
Redaksjonssjef Anette Aasheim på jobb. Foto: Eskil Wie Furunes

Dette kan være ekstra utfordrende i en så politisk betent sak som den om de norske barna i Syria. Her leste journalist Bergh seg opp på temaet, snakke med flere ekspertkilder – blant annet andre journalister i sitt eget hus – og gikk flere runder sammen med redaksjonssjef Aasheim.

Åtte språkråd fra redaksjonssjefen

  1. Våg å stille dumme spørsmålene. Tenk at det er mange som lurer på akkurat det samme.
  2. Sjekk med leserne: Hva lurer de egentlig på om temaet du skriver om?
  3. Bestem deg for den ene tingen du vil fortelle og hold deg til det. Da blir det også lettere å kutte.
  4. Ikke glem å fortelle leseren dette (hva denne saken handler om).
  5. Lat som du har en leser på stolen foran deg og les saken høyt. Da oppdager du fort hva som ikke er så godt forklart eller fortalt. Og når det er fristende å bla videre.
  6. Bruk så konkrete ord som mulig, og ord som de fleste kan. Sett punktum litt oftere.
  7. Bruk kronologi og følge en tidslinje når du forteller.
  8. Skriv om alle setninger som begynner med «Det er» og husk at tall er vanskelig å fortolke.

– Det var mange utkast før vi kom i mål, sier journalist Bergh.

– Jeg tror ikke alle skjønner hvor mange redaksjonelle valg som ligger til grunn for hver sak. Vi må for eksempel ta utgangspunkt i at leserne aldri har lest om temaet før. Vi må ta et steg tilbake og fortelle hvorfor norske barn er i Syria, sier redaktør Midtstigen.

På 2000 tegn, som er malen for en vanlig hovedsak, er det mye som må velges bort.

– Vi prøver å forenkle så mye som mulig uten at vi mister nyansene, sier Midstigen.

– Må fortelle at verden ikke går under i morgen

Barna er ikke de eneste som opplever forenklingene som viktige. Flere ganger har voksne gitt uttrykk for, også til Journalisten, at de forsto en sak for første gang etter å ha lest den i Aftenposten Junior.

Redaktør Midtstigen og redaksjonssjef Aasheim tror det også er viktig at junioravisen prøver å presentere et helhetlig bilde, uten at det bare skal vinkles på det negative.

– Vi merker hvor dystert verdensbildet i voksenavisene kan være. Vi må fortelle at verden ikke går under i morgen. Det er også noe voksne trenger å lære, sier Aasheim.

– Konstruktiv journalistikk handler ikke om å lage gladsaker. Men å fortelle om hvordan man løser konflikter og derfor gjøre leserne mer opplyste, sier Midstigen.

Ett annet viktig grep Aftenposten Junior har gjort de siste årene, er å inkludere de la de unge leserne ta fullstendig grep over innholdet på enkeltsider. Av og til lar de avissider være blanke og oppfordrer leserne til å tegne eller stille spørsmål til redaksjonen. Da opplever de ofte at det renner inn med bidrag.

Redaktør Mari Midtstigen sier målet er å forenkle, men uten at man mister nyansene. Foto: Eskil Wie Furunes
Redaktør Mari Midtstigen sier målet er å forenkle, men uten at man mister nyansene. Foto: Eskil Wie Furunes

I dag har ikke junioravdelingen i Aftenposten en egen nettavis, men publiserer noen av sakene sine på aftenposten.no. De saken kan bli mest lest, hvor ett av de siste eksemplene er saken om foreldre som gjør barna flaue.

– Jeg tror mange kjenner seg igjen i akkurat det, sier Midtstigen og ler.

Publisher Espen Egil Hansen tror det er flere grunner til at juniorsatsingen har fått så stor suksess i Aftenposten.

– Barn er nysgjerrige. De vil gjerne vite, lese og diskutere, og Aftenposten junior dekker et reelt behov. De lager også innhold med høy kvalitet. Det er det mest gjennomarbeidet produktet vi har i Aftenposten, mener han.

– Hvor lang inn i fremtiden ser du for deg å utgi papiravis for barn?

– Det er litt opp til barna. Det er ikke gitt at det er slik i fremtiden. Men jeg tror fortsatt det er riktig og jeg ser ingen ende på det. Ikke før barna selv ikke opplever det som riktig måte å distribuere innholdet på, sier Hansen.

Redaksjonen har digitale planer for fremtiden, blant annet et skoleprosjekt som de jobber med nå. Men heller ikke redaktør Midtstigen har det travelt med å gi opp papirproduktet.

– Kundene våre setter pris på papirformet. Så vi har ikke hastverk med å bygge digitalt. Men for å bli mer relevant for fremtiden, så kommer vil til å være mer tilstede digitalt, sier Midtstigen.