Årsaken skal ifølge kvartalsrapporten til Norges største mediekonsern være investeringene i nettbaserte rubrikktjenester i nye marked. Driftsinntektene i første kvartal i år økte med nesten 70 millioner kroner til 3,670 milliarder kroner. Driftsresultatet var i kvartalet på 274 millioner mot 424 millioner ved samme tid i fjor.
Mediekonsernet satset 240 millioner kroner på nettbaserte rubrikktjenester i utlandet, hvilket er 100 millioner mer enn ved samme tid i fjor.
Den digital delen av mediekonsernet utgjør en stadig større andel av inntektene, i først kvartal i år utgjør bidraget 45 prosent av omsetningen. Opp fra 37 prosent ved samme tid i fjor.
Den digitale delen til de redaksjonelt baserte mediehusene var i kvartalet på 19 prosent, mot 13 prosent i første kvartal i fjor.
I Schibsted Norge er det Fædrelandsvennen som har det tyngst. Mediehuset har et driftsunderskudd på én million kroner etter at driftsinntektene falt fra 102 millioner i første kvartal ifjor, til 95 millioner kroner ved samme tid i år.
Dette er likevel et driftsresultat som er bedre enn ved samme tid i fjor, da driftsunderskuddet var på to millioner kroner. Mediehuset hadde driftsunderskudd også i tredje kvartal i fjor.
Digitale løft
De fleste av de fem store avisene i Schibsted Norge mister inntekter og får svakere bunnlinje, men ikke VG. Avisen hadde 477 millioner kroner i driftsinntekter i perioden, det er en økning på 9 millioner fra samme tid i fjor. Driften gikk med et overskudd på 73 millioner, hvilket er seks millioner bedre enn første kvartal i fjor.
Den digitale delen av VG bidrar til driftsresultatet. Driftsinntektene på papir går tilbake med 26 millioner kroner fra året før, til 340 millioner i første kvartal. Annonseinntekter papir og opplagsinntektene faller i perioden. Samtidig øker de digitale driftsinntektene med 31 millioner kroner til 137 millioner.
Dermed blir det digitale driftsresultatet også forbedret med seks millioner til 31 millioner i første kvartal. Mens driftsresultatet fra papir står stabilt på 42 millioner kroner i perioden. Ifølge Schibsteds kvartalsrapport er det særlig drevet av utviklingen på web-TV og mobil.
Tungt
Aftenposten er desidert størst av de fem avisene i opplag og omsetning. 501 millioner kroner kom inn i avishuset i første kvartal. Det er hele 54 millioner kroner mindre enn ved samme tid i fjor. Bunnlinjen følger etter inntektene og er ned 23 milioner til 46 millioner kroner målt kvartal mot kvartal.
I Bergens Tidende har det vært et stort inntektsfall i første kvartal. Mediehuset hadde 215 millioner kroner i driftsinntekter, det er 29 millioner lavere enn ved samme tid i fjor.
Driftsoverskuddet er ned 12 millioner fra i fjor til 20 millioner i først kvartal i år.
Heller ikke avisen i oljebyen, Stavanger Aftenblad, slipper unna nedgang. Inntektene falt til 147 millioner kroner i første kvartal, mot 167 ved samme tid i fjor. Avisen leverte likevel et driftsoverskudd på 18 millioner kroner, sju færre millioner enn ved samme tid i fjor.
Sterkere i Aftonbladet
I Sverige har Svenska Dagbladet et driftsunderskudd på hele 11 millioner kroner, mot et overskudd på 18 millioner kroner på samme tid i fjor. Driftsinntektene falt med 23 millioner kroner til 276 millioner kvartal mot kvartal.
Også i Aftonbladet falt inntektene, men da med “bare” fire millioner kroner til 498 millioner. Avisen leverer likevel et styrket driftsoverskudd på 57 milloner kroner, hvilket er en økning på 12 millioner fra samme tid i fjor.
Papir har klart størst inntekter med 345 millioner kroner i første kvartal, ned 381 fra samme tid i fjor. Onlinedelen hadde i samme periode 153 millioner, som er opp fra 121.
Men på bunnlinjen er det den digitale delen som leverer mest. Mens papirdelen økte sitt driftsoverskudd fra 15 til 24 millioner kroner kvartal mot kvartal, økte den digitale delen sitt med tre millioner til 33 millioner i første kvartal.
Nettbetaling
2013 er året Schibsted tar ytterligere tak i potensielle inntekter digitalt fra mediehusenes brukere. Etter at Fædrelandsvennen for snart et år siden lanserte sine abonnementstjeneste, følger de andre regionavisene etter. Først ut blir Stavanger Aftenblad som lanserer sin tjeneste på dagen et år etter kollegene i sør.
Nøyaktig når Bergens Tidende følger er usikkert, men mye tyder på at Aftenposten vil ha sin takstameter-løsning klar i oktober.
Svenska Dagbladet lanserte sin takstameterløsning denne måneden.
- Utviklingen av abonnementsmodeller for nettaviser er et annet viktig område for oss. Vi har positive resultater fra innføringen av et pakkeabonnement for papiravis og nettavis i Fædrelandsvennen for et år siden. Forrige uke ble en tilsvarende modell lansert i Svenska Dagbladet, og de fleste av våre aviser vil følge etter senere i år, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i pressemelding.
