Nybrott, arbeideravisen i Larvik, femdoblet opplaget sitt i løpet av noen måneder høsten 1972. Årsaken var at avisen som landets eneste avslørte dekkoperasjonen etter Oslo-biskop Fridtjof Birkelis avgang.
— Selv ble jeg hudflettet. Fikk høre at dette var for personlig, tilhørte privatlivets fred, var en tragedie og en type stoff pressen ikke skrev om. Jeg ble sablet ned som bajas og klovn. Nedrig og simpelt var karakteristikker som gikk igjen, sier tidligere redaktør Arne Tymur i Nybrott.
Beskyldningene kom muntlig og direkte. Offentlig var det total taushet rundt Nybrotts avsløringer.
— Det var delte meninger blant Nybrotts lesere. Stoffet engasjerte selvsagt sterkt og var gefundenes fressen for en avis. Men noen syntes vi gikk altfor langt og noen tvilte på at det kunne være sant. Særlig fordi ingen andre ville ta i denne informasjonen.
— Hvordan fikk dere vite?
— Halvbroren (til Birkelis elskerinne, red.anm.) kontaktet en rekke av landets aviser først, før han skrev til biskopene. Han møtte stengte dører alle steder. Men han hadde hørt at Nybrott var en frittalende avis og ringte meg også.
Arne Tumyr hadde sin journalistutda<nnelse på Sørmarka og Roskilde folkehøyskoler. Han forteller om oppveksten i AUF og tiden som journalist-lærling i Nordlands Framtid fra 1956. Han begynte i Bergen Arbeiderblad i 1961 og gikk derfra til redaktørjobb i Nybrott i 1970.
Den jobben hadde han til avisa ble nedlagt i 1984 og Tumyr ble redaktør i Sørlandet.
– I 1972 var jeg litt på kant med Arbeiderpartiet. Nybrotts sexspalte var omstridt, jeg var sterkt anti-religiøs og samtidig skeptisk til oppsvulmingen av offentlig sektor.
– Både høyre- og venstreopposisjonell?
– Jeg hadde venstreradikale ideer og trakk i borgerlig retning.
Tumyr er blitt 81 år. Han regner motstand mot autoritære og totalitære ideologier som en rød tråd i livet sitt. Kristendom, kommunisme og islam har vært hans fremste skyteskiver. Han meldte seg ut av statskirken 15 år gammel, dannet Human-etisk forbunds bergensavdeling i 1967 og ledet Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) til i fjor.
Dobbeltmoral i bispekollegiet forble en offentlig hemmelighet i 29 år etter Nybrotts omtale.
Les også: Samlet norsk presse var lojal
Kongelig bryllup
En tilfeldighet gjorde at Bergens Tidende i 2001 brøt tausheten i 2001.
— Det var året da kronprinsparet skulle gifte seg. De skulle vies av Gunnar Stålsett. Det seg at han var statssekretær da Kaare Støylen ble utnevnt til biskop etter Birkeli som jo viet det forrige kronprinsparet. Vi satt og snakket løst om dette da en av mine eldre kollegaer nevnte at det var litt av en skandale da Birkeli gikk, og hvor pussig det var at ingen skrev om det bortsett fra Nybrott, forteller journalist Terje Valestrand i BT.
Dette vekket Valestrands nysgjerrighet. Han dro på Nasjonalbiblioteket og leste Nybrott på mikrofilm.
— I Nybrott sto det meste av de faktiske forholdene. Jobben som var igjen var å snakke med de involverte. Jeg intervjuet Bjartmar Gjerde som foretok avskjeden. Han snakket villig vekk om hva regjeringen hadde gjort. Og så snakket jeg med Per Lønning, som hadde forsøkt å utsette avskjeden.
Hull på byllen
Valestrand opplevde ikke noe motstand i arbeidet med saken. Det virket nesten som han hadde stukket hyll på en verkebyll. Den opplevelsen ble forsterket da Vårt Land kun en uke etter at hans sak hadde stått på trykk i BT, publiserte sin langt mer omfattende reportasje.
— Det interessante er jo at Vårt Land hadde sittet og ruget på denne saken i 29 år. De hadde visst dette, og endelig var det noe som utløste at de kunne publisere den. Det er selvsagt min påstand, men det virka på meg som om de hadde den klar.
I etterkant av at BT trykket artikkelen mottok avisen mange leserbrev, både av den typen som var ment for å komme på trykk og enkelte rettet direkte til journalisten. Et av dem var fra en han omtaler som en nestor innen norsk kirkejournalistikk.
— Jeg fikk klar beskjed om at alle som skulle ha kjennskap til denne saken allerede hadde det. Og at det var en forståelse innad i pressen om at dette ikke skulle ut.
Valestrand er for øvrig tydelig på at det er veldig trist dersom Arne Tumyrs rolle igjen forties i pressen.
Vårt Land tok saken videre
Vårt Lands artikkel fra 2001 var en reportasje over seks helsider. Redaktør i Vårt Land da, som nå, var Helge Simonnes. Journalist var Jan Arild Holbek. Reportasjen hadde hovedvekt på kirkens anliggende, men også Tumyr fikk komme til orde og forklare hvorfor han offentliggjorde sannheten.
Ifølge Holbek bygget deres sak på de åpne kilder som på det tidspunkt var tilgjengelige. Han bekrefter også at det var Bergens Tidenes sak som utløste Vårt Lands dekning. Nybrott var en skriftlig kilde, men han hevder at artikkelen ellers bygger på deres egne kilder.
Ingen nevner Tumyr
Birkeli-saken er re-aktualisert i høst. Tomm Kristiansens bok, der Tumyr er omtalt, gjorde at Vårt Land skrev både en dobbeltside mandag 8. september, samt en kommentar fra redaktøren lørdagen før. Bergens Tidendes artikkel får æren for at en betent sak er blitt kjent. Ingen av artiklene nevner Arne Tumyr eller Nybrott.
Dagsrevyen har mandag 8. september et seks minutter langt innslag om boken. Hverken Arne Tumyr eller Nybrott nevnes.
Aftenposten kjører historien over to sider. Nybrott krediteres i en setning. Arne Tymur er ikke nevnt.
Redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten har skrevet to kommentarer om avsettingen av Birkeli, kirkens rolle og medienes taushet. Hans første kommentar er fra 2001, og den siste nå i forbindelse med avisens dekning av boken. Ingen av dem nevner Nybrott eller Tumyr.
– Hvorfor skrev du ikke om den ene avisen som omtalte saken?
– Det er en ganske enkelt fordi mitt hovedfokus er Kirkens håndtering av saken. Ingen av mine kommentarer, hverken fra 2001 eller nå er noen kommentarer om medienes rolle, sier Stanghelle.
– Har ikke lest det
Han nevner likevel Dagbladet. Begrunnelsen er den etter hans syn spesielle rollen avisen spilte i og med at den visste om forholdet, men altså ikke skrev om det.
– Jeg kunne godt ha nevnt i en bisetning at Nybrott som den eneste avisen skrev om det. Men dette var ingen mediekommentar. Det var en kommentar om hele saken og ikke minst om Kirkens fortielse, dekkopperasjon og ikke minst omskrivingen av kirkehistorien.
Det er ingen annen årsak til at hverken du, eller Dagsrevyen eller Vårt Land i sine siste saker nevner Nybrott?
– Det har vært kjent at Arne Tumyr og Nybrott skrev om dette. Men jeg er litt usikker på hvor etterrettelig det var. Jeg har ikke lest det selv.
