Godt hjulpet av en 11 år gammel kaffetrakter, starter Asbjørn Slettemark dagen med tv-serier før familen står opp

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Asbjørn Slettemark er journalist i Aftenposten, hvor han anmelder tv-serier og skriver om krimlitteratur. I tillegg er han en tredjedel av Dritte Halbzeit, Norges eneste podkast om tysk fotball. Han bor for tiden i Berlin.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe fra Moccamaster. Den putrer på ellevte året nå, og jeg tenker hver morgen at dette må være det mest solide produktet som er laget ved siden av Technics legendariske 1200-platespiller.

– Hva har du på nattbordet?

– Haugevis med utgaver av magasinene Classic Rock, Metal Hammer og den tyske fotballbibelen 11 Freunde, en velbrukt Kindle og Jakob Martin Strids samlede verker om den blå elefanten Mimbo Jimbo.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Jeg pleier se en episode eller to av en serie som skal anmeldes for Aftenposten før resten av familien våkner, og da begynner jobbmaskinen i topplokket å knirke. I dag ble det halvannen time med vill rasekrig i den nye Watchmen-serien, i kombinasjon med Moccamaster-ens innsats våkner man jo da. Om jeg rekker det før levering i barnehagen leser jeg litt Bundesliga-nytt på Kicker-appen, hjemlige nyheter i Aftenposten og VG og kanskje en runde saftige tyske tabloidnyheter i Bild.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Sparkingen av Ed Woodward ble overskygget av at Liverpool-fans innså at klubben ikke er mer spesiell enn andre klubber». Smilefjes.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Som serieanmelder og krimspaltist bruker jeg nettsider som Deadline, The Guardians thrillerdekning og en haug med krimbloggere: CrimeReads er sannsynligvis den viktigste. I fotballsammenheng er Twitter viktig, der kan jeg følge gode tyske journalister som Felix Tamsut og Robert Claus. De er på ballen når det koker på Bundesliga-tribunene.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Jeg har nylig lest den siste boken til Attica Locke, «Heaven, My Home», og hun skulle jeg gjerne snakket lenge med om krim, rasisme, USA, TV-serier og andre aktuelle ting. Hun har ikke bare skrevet årets kanskje beste krim, men er også manusforfatter og produsent på serier som «When they see us» og «Empire».

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg liker å tro at jeg skriver underholdende og upretensiøst, og at jeg videreformidler entusiasme for ting jeg liker.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– De tretten årene Totto Mjelde laget metalprogrammet Pyro på P3, og ga oss etter 666 programmer, var en sammenhengende fest. Ikke et sekund føltes det som jobb. Det rareste var nok da fotograf Ken Opprann og jeg i 1999 var blant de eneste vestlige journalistene på 10-årsdagen for Ayatollah Khomeinis dødsdag utenfor Teheran. En halv million iranere som slår seg på brystet og messer «Død over Amerika!» slår det meste av rockefestivaler og fotballkamper.

– Nå om dagen er det aller gøyeste å dra på tyske fjerdedivisjonskamper og se hvor vakkert og intenst tribunelivet kan være. Ingenting slår kombinasjonen av kald pils, varme pølser og høyspent spenning mellom fotballfans fra ytterkantene av det politiske spekteret. Man kan forstå en viktig bit av det moderne Tyskland gjennom å se ytre høyre-fansen til Chemnitzer FC og Energie Cottbus komme på besøk til raddisene i SV Babelsberg 03.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Hver gang jeg er inne på Filter Nyheter tenker jeg at de er det kanskje viktigste nyhetsstedet i Norge. Jeg digger den saklige, faktaorienterte tonen kombinert med grundig research og ordentlig fotarbeid. Filter-dekningen av av ekstremisme er forbilledlig. Harald Klungtveit og hans lille gjeng har virkelig fått det til.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Tja, de vanlige tingene: misvisende overskrifter, den evige hangen til norsk vinkling på utenlandske katastrofer, artikler om hytter i trær.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Personlig er den største utfordringen at jeg ikke får analyseverktøyet Engage til å gi meg lesertall på anmeldelsene mine, på litt høyere nivå er største utfordringen å holde på troverdigheten i møte med at verden utvikler seg til et komplett kaos.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Jeg skal innrømme at jeg kjørte et par runder med videoen fra nattklubb der Fatboy Slim spilte Greta Thunberg-remiksen av sin gamle klassiker Right Here Right Now.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Kristopher Schau anbefalte meg en app som heter Forest, hvor man stiller inn mobilen til å bygge trær i for eksempel 90 minutter. Om man da trykker på telefonen får man beskjed om at trærne visner og dør om man ikke legger den bort igjen med en gang. Den appen har gitt meg overraskende mange mobilfrie timer, spesielt på hjemmekontoret og når det skal lekes med Hot Wheels på ettermiddagen.

– Når logger du av for kvelden?

– Rett før jeg finner frem Kindlen og leser meg i søvn.