– Vi ser en tendens til at departementer og offentlige etater målbevisst dumper saker bestemte steder, sier journalist og leder for gravegruppa i Vårt Land, Bjørn Olav Nordahl. Han har også lang fartstid som gravejournalist i Dagens Næringsliv.
Samme dag som den nye friluftsloven ble vedtatt i statsråd, hadde Aftenposten et oppslag (ikke på nett) om at friluftsloven gjør det mulig for allmennheten å ferdes på private stier og veier. Under overskriften «Adgang forbudt blir forbudt» får miljøvernminister Erik Solheim (SV) snakke varmt om den nye loven.
Eksklusivt
Jon Berg, som er kommunikasjonssjef i Miljøverndepartementet, bekrefter at de henvendte seg direkte til Aftenposten.
– Vi tilbyr ofte en sak eksklusivt av erfaring. Mange ganger er det slik at hvis mediene ikke får den eksklusivt er det så å si ingen som skriver om den. Derfor er dette en bevisst strategi, sier Berg.
– Gjør vi det ikke på denne måten får vi ofte ikke stor omtale, hvis det ikke gjelder store saker som forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. Pressemeldinger eller pressekonferanser gir ofte bare små notiser, sier Berg.
Tips
Journalisten bak oppslaget, Stein Erik Kirkebøen, velger å omtale henvendelsen fra Miljødepartementet som et tips. Likevel oppfattet han at ingen andre medier hadde fått tilbudet.
– Det ble ikke sagt eksplisitt at vi skulle få saken eksklusivt, men jeg forstod det sånn, sier han.
Smart
Journalist Bjørn Olav Nordahl vil ikke kritisere journalister for å skrive saker på bakgrunn av eksklusive tilbud. Han vil heller ikke kritisere offentlige myndigheter for informasjonsstrategien.
– Den er smart fordi etatene slipper at journalistene graver dypere, sier han.
– Dette er kanskje ikke like mye et demokratisk problem som det er et journalistisk problem. Det er journalistene som har en utfordring i å grave dypere og lese rapporter grundigere. Kanskje særlig for journalister som jobber i aviser som ikke får eksklusive saker.
Departementskilder
De to kildene som er intervjuet i hovedsaken i fredagens Aftenposten kommer begge fra Miljøverndepartementet. I tillegg til Erik Solheim uttaler avdelingsdirektør Torbjørn Lange seg. Saken er illustrert av et stort bilde av en grunneier, som er kritisk til den nye loven i undersaken.
Berg sier at departementet ikke har lagt seg opp i avisas vinkling.
– Vi ga fakta til Aftenposten, og tilbød Erik Solheim. Avisa ønsket selv å snakke med avdelingsdirektøren. Det er opp til Aftenposten hvordan de velger vinkling. Det viktigste for oss er at fakta er korrekte, sier Berg.
Betent sak
I den nye friluftsloven står allmennheten i konflikt med grunneiere. I høringsrunden i 2009 problematiserte flere organisasjoner adgangen for allmennheten. Likevel er ingen organisasjoner for grunneierne, som Norges Bondelag, intervjuet i Aftenposten.
– Vi gjorde ikke så store vurderinger av dette. Vi var mest opptatt av å få ut nyheten. Jeg syns bildet viser problematikken med loven. Men vi jobber med oppfølgere, sier Kirkebøen.
– Slipper ikke Solheim litt lett med uttalelser som at folk må vise «folkeskikk», «alminnelig høflighet» og at de må «oppføre seg som folk»?
– Jo, men det taler for seg selv. Her er det snakk om søte forhåpninger fra en politiker.
Nationen
I 2009 vedtok staten en ny informasjonspolitikk. Den sier at mediene skal «ha lik rett til innsyn». Likevel kan statlige virksomheter «henvende seg til bestemte medier først, hvis det gjør at flest mulig i målgruppen får informasjonen.»
Kommunikasjonssjefen i Miljødepartementet sier at det ikke lå spesielle overveielser bak tilbudet til Aftenposten.
– Det er ofte litt tilfeldig hvem vi tilbyr saker. Vi prøver å fordele saker mellom aviser som for eksempel VG, Dagsavisen og Aftenposten. Ettersom Aftenposten er blant dem som har vært interessert i natur og miljø valgte vi den avisa denne gangen, sier Berg.
– Hvorfor tilbød dere ikke denne saken til en avis som Nationen?
– Nationen kunne vært en mulighet. Men vi veide ikke interessene opp mot hverandre for å velge hvilket medium vi ville tilby saken til, sier Berg.
– Er du fornøyd med oppslaget?
– Ja, oppslaget fikk bred plass, og fakta ble korrekt gjengitt. Vinklingen har jeg ingen synspunkter på, sier Berg.
Reagerer på forskjellsbehandling
Sjefredaktør Mari Velsand i Nationen reagerer på forskjellsbehandling mellom medier når det gjelder friluftsloven. Hun mener at det er åpenbart at loven er relevant for Nationens lesere.
«Det er som regel de store avisene som favoriseres, selv om det, som i dette tilfellet, er saker som opplagt er interessante og aktuelle for eksempel for våre lesere» skriver hun i en SMS.
Vil ikke spekulere
Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten vil ikke spekulere i om Aftenposten får flere eksklusive tilbud enn andre medier.
– Jeg tror alle store samfunnsaktører som ønsker å gi informasjon om saker i offentligheten prioriterer de store mediene fremfor de små.
