Mannlige journalister intervjuer nesten bare mannlige professorer
Kvinnelige journalister er «flinkere» til å intervjue kvinnelige professorer.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Når en mannlig journalist bruker en professor som kilde i saken sin, er det nesten 90 prosent av gangene en mannlig professor. Kvinnelige journalister har også flest mannlige professorer-kilder, men én tredel er kvinner.
Det kommer fram i en studie gjort av Sigrun Wessel Svenkerud og Brit Bolken Ballangrud, begge førsteamanuensiser ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Studien er publisert i Norsk medietidsskrift.
20 prosent kvinner
Undersøkelsen viser at kvinnelige professorer utgjør cirka 20 prosent av professor-kildene i Aftenposten og 22 prosent i VG.
27 prosent av professorene i landet var kvinner i 2016.
– Det betyr at både Aftenposten og VG bruker vesentlig færre kvinner som kilde enn den totale populasjonen kvinnelige professorer i Norge skulle tilsi, skriver forskerne i forskningsartikkelen.
Men det betyr også at kvinnelige journalister har kvinnelige professorer som kilder i sakene sine (32 prosent) oftere enn totalen skulle tilsi.
Ventet skjevhet
Ballangrud og Svenkerud mener skjevfordelingen er ekstra oppsiktsvekkende fordi mange av kildene (36 prosent) kommer fra samfunnsvitenskapen. Der er det en jevnere fordeling mellom kvinnelige og mannlige professorer i forhold til andre fagfelt.
– De fleste tenker på en mann når det er snakk om «en professor», og kanskje helst en eldre mann. Og da tar de heller ikke helt feil, for i Norge er 73 prosent av professorene menn. Vi ventet derfor ikke ei lik fordeling, men vi hadde ikke trudd at det var så skeivt som det var blant de mannlege journalistane, skriver forskerne i en pressemelding.
