Mediene følger nøye med i nettdebattene om romfolket. Dagbladet mener holdningene i seg selv må belyses.
Mediene følger nøye med i nettdebattene om romfolket. Dagbladet mener holdningene i seg selv må belyses.

– Må også belyse holdningene

Mediene sier de følger ekstra nøye med i nettdebatten om romfolket. Røstene fra folket er en avveining i seg selv, sier Dagblad-redaktør. 

De siste dagene har situasjonen til romfolket i Oslo gått høyt i debattfeltene til norske medier. NRK og Aftenposten viser til eksempler på at debattanter sammenligner romfolket med brunsnegler, rotter og flått, og at folk i Norge mener de bør skytes.

Eksemplene er hentet fra Nettavisen, VG Nett, TV 2, Aftenposten og Twitter. Men ingen av de to artiklene viser konkrete eksempler fra et bestemt nettsted. 

– Brå oppvåkning

I Dagbladet kan debattantene skrive under aliaser, men alle må registrere seg slik at avisa kjenner identiteten til de som skriver. Debatt- og kronikkansvarlig Marte Michelet har merket seg at mye av den hatske debatten som nå går skjer under fullt navn. 

– Alle de som hadde håpet på at det skulle bli bedre når anonymiseringen ble opphevet må ha fått en brå oppvåkning nå. Vi har sett mordtrusler under fullt norsk navn, sier Michelet.

– Ser du det som en ny vending i debatten om nettdebatten?

– Det er hvert fall interessant at løsningen på grumset etter 22. juli var å fjerne anonymiseringa. Det vi ser nå er at det ikke stemmer. Det er ikke blitt bedre.

Hun sier at stemningsbølgen blant mange av debattantene er utløst av at meningene er legitimert av viktige instanser i samfunnet.

– Det gjelder uttalelser fra politiet og Siv Jensen. Det viser igjen at det som er viktig er hvordan ansvarlige politikere og instanser oppfører seg, sier Michelet.

– Må belyse holdningene

Michelet sier hun ikke kan svare på hvilke konkrete vurderinger avisa gjør av modereringen av nettartiklene om romfolket fordi det ligger hos vaktsjefene. Dagbladet har lukket for debatt på flere av artiklene om romfolket, men har også artikler med mange hundre kommentarer.

Sjefredaktør John Arne Markussen sier at Dagbladets prinsipielle holdning er at de helst vil ha en åpen debatt som modereres.

– Jeg mener også at vi er nødt til å belyse en del av holdningene der ute ved dekningen av denne saken. Det er også en avveining, sier Markussen.

– Grumset vil være der

Hos VG innførte de i fjor kommentarsystemet der brukerne logger inn med Facebook-profilen. Politisk redaktør Hanne Skartveit sier dette i seg selv har vært disiplinerende ved at brukerne kommenterer med eget navn og bilde.

– Vår erfaring er at debattene er blitt mye bedre. Mye av det som kommer frem av holdninger i denne saken, er deprimerende. Men grumset vil alltid være der. Dette er en evigvarende debatt, sier Skartveit.

Avisa har egne moderatorer som følger med i debatten, som for øvrig stenges om natta.

– I saker som denne gir vi moderatorene beskjed om å være ekstra oppmerksomme.

Skartveit sier det er umulig for henne å kommentere eksemplene NRK og Aftenposten viser til ettersom de ikke skriver hvilke sitater som er skrevet hvor.

Restriktive i Aftenposten

I Aftenposten må journalisten eller desken aktivt åpne for kommentarer på artikler. Digitalredaktør Skjalg Engebø sier at de modererer debatten strengt.

– Det skjer ved at vi i veldig liten grad åpner for debatt på denne typen artikler. Tiltaket hos oss er at vi er restrektive på hva vi åpner, sier Engebø.

Avisa kjøper en tjeneste som modererer kommentarene på artiklene, og som luker bort de innleggene som går over grensen. Når det gjelder kommentarer på de lenkene eller innleggene som legges ut på avisas Facebook-sider er det deres egne medarbeidere som følger med.

– Bryr seg ikke

Vaktsjef Harald Fjelddalen i Nettavisen sier at de fjerner de verste utsagnene, og at de selv følger med i debatten. Blir det for ille stenger de debatten.

– I starten merka vi at folk var mer forsiktige. Nå virker det som de ikke bryr seg. Det er noe som kan slå tilbake på dem senere, sier Fjelddalen om at folk kommenterer med åpent navn.

Han mener ikke det er behov for noen ny debatt om nettdebatten.

– Men om modereringen kan det være nødvendig med ny debatt. For eksempel ved å ta i bruk programmer som fjerner det som er for drøyt, sier Fjelddalen, og understreker at det er et uttrykk for hans personlige mening, og ikke Nettavisens.

Powered by Labrador CMS