Medieanalytiker Henrik Schultz i Sparebank1 Markets mener at innholdet i norske digitale medier ikke er godt nok til å ta betalt for, ennå.
– De tradisjonelle medieselskapenes innhold er for dårlig, og så er betalingsmodellene feil. Det virker som om utgiverne holder for hardt i papirmodellen, sier han.
Les også: Jakten på det digitale gullet
– På høy tid med digital betaling
Flytte digitalt
Schultz mener medielederne må flytte på innholdet, og at det ikke lenger er slik at man bør skjerme papirinnholdet, snarere må man satse hardere på å gi folk innhold av høyere kvalitet også på digitale plattformer. Skjer ikke det snart, tror han de samme mediefolkene vil bli sittende igjen med skjegget i postkassen. For flytter man ikke innholdet, flytter heller ikke brukerne.
Medieanalytikeren er ikke overraskende også opptatt av pris. Han mener prisen på de norske digitalproduktene er for høye og sammenligner med sine abonnementer på utenlandske publikasjoner som The Economist, Financial Times og Esquire.
– Deres digitale produkter er nesten like bra som papirversjonen. Derfor har jeg også kvittet meg med papiret. Og det er billigere både for utgiver, og for meg. For det koster å levere papiret til Norge.
Mindreverdige produkter
Det er professor Hans Jarle Kind ved Norges Handelshøyskole enig i. Kind har spesialisert seg på medieøkonomi, også han mener produktene den norske mediebransjen tilbyr er av varierende kvalitet.
Kind ser DN eAvis og DN på iPad som fullgode produkter sammenlignet med papiravisen.
– Sistnevnte er vel egentlig bedre. Imidlertid er jeg mer skeptisk til “the best of” versjoner som Aftenposten for iPad og VG+. For det første inneholder the-best-of versjonene nesten per definisjon mindre enn papirutgavene, og for det andre er leserne heterogene. Derfor vil man ofte bomme når man kutter ut deler av avisen.
På bedringens vei
I kronikken «Nyhetskartell» hevder han og professorkollega Øystein Foros at appenes mangler appell fordi innholdet ikke skiller seg tilstrekkelig fra det man finner gratis på nettaviser.
Kind forklarer at han heller ikke er særlig imponert over oppdateringstempoet til Aftenposten. I tillegg har han opplevd at kronikker fra papirutgaven ikke er blitt publisert i iPad-utgaven, men på nett derimot har den ligget.
Når det er sagt tar Kind høyde for at både VG og Aftenposten prøver seg fram, og at de nok etter hvert vil komme med noe som er bedre.
Droppet papir for digitalt
Som mange andre er Kind skeptisk til å legge nyheter bak betalingsmurer. Rett og slett fordi prisen til slutt ville blitt presset ned til null. Men, sier han, lokale medier uten konkurrenter eller nisjemedier kan ha mulighet til å få til digitalbetalingen.
– Og da er det viktig å tilby innholdet slik på mange plattformer. Nettopp dette kan fort bli en forutsetning for å lykkes.
Også Kind har droppet papir til fordel for digitale produkter.
– Ja, med The Economist har jeg gjort det. Jeg sa opp papirabonnementet mitt, og så kjøpte jeg det digitale etter hvert. Nå er jeg en aktiv bruker av det.
Mer lønnsomt
Schultz mener, som mange andre, at medieselskapene vil bli mer lønnsomme dersom de dropper papiret.
– De kan også eventuelt satse på mer periodiske utgivelser, men det er klart at digitaliseringen går langsomt fordi eierne tviholder på papiret, selv om det uansett går mot det digitale.
Når det er sagt mener Schultz at politikerne heller ikke bidrar til at utviklingen skal skyte fart, gjennom blant annet et differensiert momssystem.
Her finner du Journalistens dekning av temaet digitalbetaling.
Mer enn best of
Aftenpostens digitalredaktør Skjalg Engebø sier han er uenig i påstanden om at deres iPad-versjon er en «best of-løsning». Engebø sier at dersom noen oppfatter den slik, har Aftenposten rett og slett ikke kommunisert godt nok.
Engebø sier at det er riktig at ikke hele innholdet fra papiravisen er med i den digitale løsningen, men alle hovedartikler skal være med. Det samme gjelder meningsartikler fra avisens egne medarbeidere.
– Utgavene våre er spesialsydd for iPad, og morgenutgaven er fullverdig. Og selv om småsakene vi har valgt bort ikke er i den utgaven, så er de i e-avisen.
Digitalredaktøren mener at betalingsvilje handler om to ting; innhold og brukeropplevelse.
– Jeg mener at både vi og andre norske medier har mye innhold som er betalingsverdig.
PDF ingen suksessløsning
Espen Olsen Langfeldt er redaksjonssjef i VG Mobil. Han mener at det skal være forskjell i innholdet på iPad og på papir og dermed en klar overgang for leserne.
– Vår erfaring er at det definitivt ikke er noen suksessformel å sette alt fra papir flatt over på iPad, men for å få til en overgang til digitale plattformer har vi gjort en løsning som gjør at man kan laste ned hele papirutgaven. Men på sikt tror vi ikke det er en løsning, innholdet må tilpasses plattformen.
Langfeldt sier at det er beriking av innhold og pakketering av dette for den digitale plattformen som skal til for å skape etterspørsel. Selv tror han mediehusene lett kan gå i fellen det er å dytte avisen over på pdf og dermed tro man er på iPad.
– På sikt, når leserne ser at vi tilpasser innholdet til plattformen, så vil de bli trukket til oss. Vi kommer ikke til å være en ren kopi av papiravisen, men et alternativ.
Tar tid
Det er 13 måneder siden Apple godkjente VG+. Den gang hadde digitalutgaven to oppdateringer i hverdagene. Så, etter et halvt år, droppet de modellen med to utgaver og holdt seg til løpende oppdateringer. I juni ble det klart at VG+ på sitt billigste koster i overkant av halvannen krone om dagen.
– Det er ingen kvikk-fiks. Det tar tid å endre medievaner, men vi ser en jevn og solid økning fra måned til måned, og det til tross for at vi bare er tilgjengelige på Apples-produkter.
I løpet av vinteren vil VG+ også være tilgjengelig for Android- og PC-brukere.
