– Nå tenker vi mer helhetlig om den visuelle journalistikken

Da Aftenposten bestemte seg for å samle utviklere, fotojournalister og videojournalister i samme avdeling, startet et arbeid med å gi visuell journalistikk større plass i redaksjonen.

Det mener de tre lederne på visuell avdeling i Aftenposten, Eirik Wallem Fossan, Torbjørn Katborg Grønning og Stig B. Hansen.

– Noe av mest positive er at alle har felles interesse i visuell journalistikk, sier avdelingsleder Fossan, som også er reportasjeleder for utviklerne.

– Får større betydning

Visuell avdeling holder til ganske midt i det åpne landskapet redaksjonslokalene til Aftenposten i Akersgata i Oslo. Her er de tett på både desken og de skrivende journalistene i redaksjonen.

– Veldig mye mer av journalistikken går gjennom visuell avdeling i dag, så det er et stort fokus på visuell journalistikk i Aftenposten, sier Hansen, som er fotograf og nyhetsleder for visuell feature.

Grønning, som er nyhetsleder for resten av produksjonen i visuell avdeling, er enig.

– Sammen får vi større betydning i redaksjonen, vi havner mer i førersetet, sier han.

Før avdelingene ble samla for to år siden, satt Aftenpostens fotografer i flere år ikke sammen i ei avdeling, men fordelt rundt på de andre avdelingene, sammen med journalistene.

Ettertrakta ressurs

De to siste årene har de altså jobba tett med hverandre og tett på Aftenpostens tre nyhetsutviklere, Per Byhring, Fredrik Hager-Thoresen og Torstein Ringnes. Til sammen kan de koding, programmering, interaksjonsdesign, dataresearch, dataanalyse, visuell utforming og historiefortelling.

– Hvis vi får en konkret idé om hvordan noe kan fortelles er det enkelt å spille det inn til fotografene. De har også ofte visuelle ideer utover enkeltbilder, sier Byhring.

Når de sitter sammen med foto- og videojournalistene kan alle dra nytte av hverandres fagkompetanse. De har felles redaksjonsmøter, og de uformelle samtalene over skrivebordet har stor verdi, mener Fossan, som mener nyhetsutviklerne er den mest ettertrakta ressursen i redaksjonen.

– Når de er så tett på produksjonen gjør det at vi tenker på den visuelle utforminga av sakene på et tidligere tidspunkt, sier han, og understreker:

– Det har en stor verdi for Aftenpostens leserne at de kan gjøre historiefortellinga mer visuell.

Grønning viser til The New York Times, som de siste årene og framover legger stor vekt på den visuelle journalistikken. I 2017 listet den amerikanske avisa dette opp som punkt nummer én i strategien sin fram mot 2020, og ifølge Grønning ønsker Aftenposten å tenke i samme retning.

Nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen mener det visuelle har blitt en av de viktigste bestanddelene i Aftenposten.

– For resten av redaksjonen er det viktig at vi har en så sterk visuell avdeling som hele tiden stiller spørsmål om de visuelle prioriteringene, sier hun.

Strøm-Gundersen trekker også fram hvor viktig det er at avdelingsleder Fossan behersker alle de tre fagfeltene, og i tillegg er sterk på det overordnet journalistiske. Hun tror de skrivende journalistene har blitt mer bevisste, og tenker på foto, video og presentasjon tidligere enn før.

– De ser at sakene får større gjennomslagskraft når de blir løftet visuelt.

– Mer helhetlig

Stig B. Hansen mener det kommer opp flere tanker og ideer på redaksjonsmøtene, enn om de bare hadde vært én og samme faggruppe. Han mener samarbeidet gjør at det er enklere å snakke sammen om utforming, og at fotografene tenker mer helhetlig om det visuelle.

For eksempel er det ikke alt som best fortelles gjennom stillbilder, mener han, og trekker fram reportasjen De norske nettovergriperne fra desember. Dette er en sak som det er vanskelig å fotografere, så her utviklet Per Byhring et visuelt konsept for historiefortellingen inspirert fra politiets sladding av tiltaledokumentene.

– Når jeg skal fotografere vet jeg bedre hva utviklerne etterspør, fordi jeg jobber med dem i det daglige. At det er flere mennesker med ulik visuell kompetanse er bra i seg selv. I tillegg kan de andre noe litt annet enn det du kan selv, som gjør at vi tenker litt mer helhetlig om det visuelle, sier Hansen.

Samtidig som at alle i Aftenpostens visuelle avdeling er opptatt av det visuelle, er det også tre fagretninger samla i én og samme avdeling, som også kan ha utfordringer ved seg.

– Når en setter sammen tre fagretninger i én avdeling er det selvsagt en risiko for at folk frykter deres fag skal bli nedprioritert. Det prøver vi å ivareta ved å ha ulike faglige ansvarsområder for oss mellomledere ledere, sier Fossan.

På et tidspunkt var de 23 operative fotografer i avisa, men med teknisk redaksjon og ledelse var de over 40. Nå er de 7,5 faste fotografer.

– Det er ikke sånn at alt er bedre nå. Mye var bra før også, men vi bidrar på flere områder i redaksjonen nå enn tidligere, sier Hansen.

– Fotoavdelinga i Aftenposten har alltid vært stor, og fotografene er en stolt gjeng, sier Fossan.

Han forteller at de fortsetter å jobbe for at det visuelle skal bli enda viktigere. De ansetter snart enda en utvikler, og har også en visjon om at avdelinga skal levere flere egenutviklede saker.

– Vi er langt fra helt i mål, sier han.