PFU: Aftenposten ikke felt for sak om kvinner og barn som var IS-fanger

Etter rundt en times diskusjon, konkluderte Pressens Faglige Utvalg (PFU) med at Aftenposten ikke har brutt god presseskikk for en sak i Aftenposten om jesidiske kvinner og barn som var holdt som sexslaver av Den islamske staten (IS). Det var en samlet vurdering.

Klinisk barnevernspedagog Eivor Lægreid klaget inn Aftenpostens sak, med tittelen:

«Ainaz (12) slapp ut av IS-fangenskap etter fire år. Her møter hun familien», og ingressen:

«Jesidiske kvinner holdes fremdeles som sexslaver i IS-kontrollert område. Barn læres opp til å bli selvmordsbombere.»

Delt utvalg

Utvalget var delt i diskusjonen, mellom de medlemmene som representerer allmenheten på den ene siden og de som representerer pressen på den andre. Til slutt mente fire medlemmer at Aftenposten ikke har brutt god presseskikk, mens de tre andre ville felle avisa.

– Jeg ser ingen gode argumenter for at hun skal måtte ta den belastningen det er å være ansiktet for dette, sa PFU-medlem Nina Fjeldheim, som representerer allmennheten, om omtalen av den tolv år gamle jenta.

– Et voldtatt og mishandlet barn skal få slippe å bli identifisert.

Klager Lægreid reagerte på vegne av kvinnene og barna som ble intervjua i en sårbar situasjon, og klaget inn avisa blant annet for punkt 4.8, om omtale av barn:

«Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker».

PFU-leder Alf Bjarne Johnsen minnet om at det ligger en presseetisk plikt i dette punktet.

– Distansen kan farge vår vurdering

Nestleder Anne Weider Aasen fra TV 2 mente dette var en vanskelig sak, helt i grenseland, men synes avisa var innenfor presseetisk.

– Jeg synes de dokumenterer i tilsvaret sitt at de har tatt veldig grundige etiske vurderinger. Jeg ble glad og imponert på vegne av pressen, sa hun.

Lægreis spurte i klagen om det er andre etiske retningslinjer for journalistisk arbeid utenfor Norge: Ville Aftenposten identifisert en tolv år gammel norsk voldtatt jente, med fullt navn og bilde?

Øyvind Kvalnes fra allmennheten var kritisk til publiseringa.

– Jeg synes det er noe i klagers anføring om at vi ville sett annerledes på dette om det var nærmere oss selv. Det er en distanse som kan farge vår vurdering, det skal vi ta på alvor, sa han. Kvalnes var også kritisk til at Aftenpostens argumentasjon om at saken så langt ikke har fått følger for jenta eller familien:

– Det er en tynn rettferdiggjøring å si at per nå har det ikke fått noen følger. Man må se på risikoen i det øyeblikket den ble publisert.

Klager har master i psykososialt arbeid med vold og traume, med tema Jesidikvinnes overlevelsesstrategier. Hun mener Aftenpostens reportasje er viktig, men reagerer blant annet på identifiseringa av jenta med navn og bilde.

– Aftenpostens ansvar

Aftenposten opplyser at de ble invitert av jentas familie til å bli med på gjenforeningen, og identifiserte henne i samråd med dem, mottakssenteret og jenta selv.

De sier den langvarige, grufulle krigen danner en annen ramme rundt vurderingene, enn om et enkeltstående overgrep hadde skjedd i vår del av verden. De har også vært i kontakt med familien i etterkant av publiseringa.

Kristin Taraldsrud Hoff stilte spørsmål ved om familiens godkjennelse skulle være avgjørende.

– Det er ingen som stiller spørsmål ved om disse grusomhetene skal skrives om, men Aftenposten klarer ikke gjøre rede for hvorfor akkurat dette barnet må avbildes og gis fullt navn. Familien har en interesse av at grusomhetene blir kjent, og det er fortsatt Aftenpostens ansvar å sørge for at et barn ikke blir belastet.