– Jeg brukte i stor grad den russiske søkemotoren Yandex og nettsamfunnet Vkontakt, sier Aftenposten-journalist Per Anders Johansen.
– Jeg brukte i stor grad den russiske søkemotoren Yandex og nettsamfunnet Vkontakt, sier Aftenposten-journalist Per Anders Johansen.

Bruker åpne kilder til å kartlegge drepte russiske soldater

Aftenposten-journalistene deler sine metoder.

Publisert Sist oppdatert

Aftenposten har de siste ukene undersøkt flere tusen åpne russiske kilder, sosiale medier og lokalaviser for å kartlegge bakgrunn, alder og bosted for rundt tusen drepte russiske soldater.

Dødstallene fra Ukraina-krigen er hemmelige i Russland, men tidlig i krigen begynte Aftenposten-journalisten Per Anders Johansen å kartlegge begravelsene til soldater som kjempet for Putin.

– Jeg brukte i stor grad den russiske søkemotoren Yandex og nettsamfunnet Vkontakte. Jeg søkte etter spesielle søkeord, som jeg oppdaget gikk igjen i minneordene og dødsfall-meldingene i lokalaviser og sosiale medier. Da fant jeg i overkant av hundre tilfeller av dødsfall, sier Johansen til Journalisten.

Finner historier

Etter publisering av første sak om dødsfallene, valgte redaksjonen i Aftenposten å grave dypere. Med hjelp fra de redaksjonelle utviklerne Sean Meling Murray og Jørgen Arnor G. Lom, og journalistene Trond J. Strøm og Torkjell J. Trædal, kom de opp i 800 dødsfall og skrev om 18 år gamle David fra Burjatia som ble drept av artilleriild i Ukraina.

Samtidig oppsto det stadig flere private initiativer som begynte å kartlegge dødsfall gjennom sosiale medier som Vkontakte og Odnaklassniki, og gjennom kanaler på den krypterte appen Telegram. Aftenposten valgte dermed også å jobbe videre med kartleggingen, forklarer Johansen.

Den vanskeligste jobben har vært å verifisere meldingene ved hjelp av flere uavhengige kilder, samt vurdere hvilke kilder de kunne stole på, sier Johansen videre.

– Når for eksempel en lokal ordfører, guvernører, rektorer eller en formann i et idrettslag la ut minneord, så anså vi det som en sikker kilde hvis opplysningen ble gjentatt.

– Sterke inntrykk

Johansen bekrefter at arbeidet har tatt lang tid og vært omfattende. Mange dødsfall har blitt lagt til side av redaksjonen da de ble for kompliserte å verifisere. Men Johansen mener en slik kartlegging er et viktig bidrag. Den har ført til mye informasjon om krigens konsekvenser og om hvem som rammes av den, sier han.

Aftenposten-journalistene har blant annet avslørt at mange soldater er svært unge og ned i 18- og 19 årsalderen, og at mange har muslimsk bakgrunn eller kommer fra de mest fattige regionene i Russland.

I det siste har flere dødsmeldinger på sosiale medier og i lokalavisene blitt slettet eller blokkert, og Johansen er fornøyd med å kunne fortsette kartleggingen på vegne av russiske journalister som blir sensurert.

– Denne saken har satt sterke inntrykk på meg. Jeg kjenner flere russiske journalister som hadde gjort den jobben jeg gjør nå hvis de hadde hatt anledningen. Hvis jeg hadde vært russisk hadde jeg risikert fengselsstraff for dette, sier han.

– En unik situasjon

I regi av Faktisk.no har NRK, TV 2, NTB, Dagbladet, VG og Aftenposten valgt å gå sammen om å etablere et samarbeidsprosjekt for verifisering av bilder fra Ukraina, lokalisert i Pressens hus i Oslo. Men Aftenposten har allerede en intern gruppe som har jobbet med nettopp dette siden starten på krigen, og det er ikke bare dødsfall de verifiserer.

Under årets Skup-konferanse var Aftenposten-journalistene Henning Carr Ekroll, Trond J. Strøm og Ole Alexander Saue på plass for å dele sine metoder for å verifisere bilder og videoer fra Ukraina.

Henning Carr Ekroll, Trond J. Strøm og Ole Alexander Saue delte sine metoder for å verifisere bilder og videoer fra Ukraina under Skup-konferansen.
Henning Carr Ekroll, Trond J. Strøm og Ole Alexander Saue delte sine metoder for å verifisere bilder og videoer fra Ukraina under Skup-konferansen.

I Tønsberg fortalte Ekroll om natt til 24. februar, da Ukraina-invasjonen startet for fullt. Han var på jobb i redaksjonslokalene i Oslo, og satt med kolleger og fulgte med på videoene som ble livestrømmet fra Kharkiv under de første militærangrepene.

– Vi forstod at dette var en helt unik situasjon. I Ukraina er det rundt 40 millioner mennesker med smarttelefon som kan dokumentere krigen og dets konsekvenser i folks hverdag, sa Ekroll under konferansen.

Problemet var at mye av innholdet er misvisende, påpekte Ekroll.

– Da gjelder det å sette videoene i kontekst. Vi så for eksempel en kinesisk havn i en video som gikk for å være en eksplosjon i Kharkiv. Mange deler slikt på Tiktok for å få trafikk.

Bruker Google Maps og Yr

For å verifisere bilder og videoer har Aftenposten tatt utgangspunkt i arbeidsmetodikken Osint (open-source intelligence), på norsk kjent som frikildeetteretning, og har nå en egen verktøykasse for å bygge basiskunnskap i redaksjonen.

– Det viktige er å finne ut hvor og når hendelsene skjedde, og hvor informasjonen kommer fra, sa Ekroll.

Aftenposten-journalistene startet med å sammenligne omgivelsene fra krigsbildene med ulike byer og nabolag i Ukraina gjennom Google Maps. Dette for å stedsverifisere innholdet. Journalistene så for det meste etter bygninger, skilt og butikker.

– Det ble vanskeligere etter hvert, på grunn av de store ødeleggelsene i Ukraina, fortalte hans kollega Strøm.

I tillegg kunne de verifisere været og lysforhold i bildene og videoene med lokale værmeldinger for å forsikre seg om at disse ble tatt på oppgitt tid og region, blant annet med hjelp av Yr.

Kreativ verifisering

– Men du kan bli veldig lei av å lete etter bygninger i Ukrainas mange gater, la Saue til.

Med tillatelse fra ledelsen, lastet Saue ned dating-appen Tinder Gull, som tillater brukerne å matche og kommunisere med mennesker i andre land.

Tinder viste seg å være til stor hjelp: Istedenfor å sammenligne videoene og bildene med Google Maps i timevis, kunne han sende bildene til Tinder-kilder fra ulike byer i Ukraina for å se om de kjente igjen stedene.

Ekroll innrømmet at det kan være utmattende for redaksjonen å verifisere såpass sterkt bildemateriale fra krigssonen. Derfor er det viktig at journalistene jobber sammen og kommuniserer med hverandre om funnene og inntrykkene.

– Det er også viktig å ha rotasjon på folk som gjør dette arbeidet. En kan ikke sitte i flere uker og gjøre dette, da blir en helt utmattet.

Powered by Labrador CMS