Facebook-varsleren hadde et svartmalt bilde av pressen: Slik fikk én journalist henne til å snu

Skup-konferansen 2022 hadde sikret besøk av Facebook-varsleren Frances Haugen. Fra scenen delte hun sine erfaringer som sårbar kilde i journalistikken.

– Det er et gap mellom rollen du faktisk spiller, og hvilken rolle du selv oppfatter at du spiller, sa Haugen fra scenen, og refererte til både journalister og ansatte i teknologibransjen.

Haugen er dataingeniør og jobbet fra 2019 til 2021 i Facebook. I fjor ble hun verdenskjent over natten, etter å ha lekket titusenvis av interne Facebook-dokumenter til amerikanske myndigheter og Wall Street Journal.

Med dette kunne den amerikanske avisen avdekke hvordan Facebook har ignorert informasjon om den skadelige innflytelsen algoritmene har på sine brukere.

Ny standard på Facebook

– En av de mest vanlige misforståelsene av sosiale medier kommer av tek-bransjens argument «Ikke skyld på oss – vi er kun en refleksjon av samfunnet». Det tror mange på, sa Haugen.

Ifølge dokumentene hun lekket kunne man se at Facebook mer eller mindre bevisst styrer hvilket innhold som når flest. For å få brukerne til å produsere mer innhold, må Facebook tilby dem mer dopamin i form av likes og kommentarer.

Og det som genererer flest interaksjoner er innhold som vekker sterke følelser.

– Da får man ikke bare en forsterkning av allerede eksisterende holdninger, men det fremkaller også nye. Som sosiale dyr plukker vi opp hint fra det vi ser hos andre mennesker. Da Facebook gjorde den endringen satte de en ny standard for at innhold som fremprovoserer store reaksjoner er den nye normalen.

Konsekvensene av denne nye normalen kan ifølge varsleren være så mangt – i verste fall en trussel mot både demokrati og menneskeliv. Dette beskriver hun som årsaken til at hun valgte å rekke opp hånda.

– Jeg tenkte lenge på å potensielt lekke dokumentene. Facebooks forsømmelse i det globale sør tok livet av folk. Jeg var sjokkert over at folk visste dette uten å si ifra, sa Haugen og nevnte blant annet Facebooks innvirkning på menneskerettighetssituasjonen i India.

Endret syn på journalister

Fra scenen i Tønsberg fortale Haugen at hun gjennom tiden i Facebook fikk et svartmalt bilde av journalister som grådige og selvopptatte. Det fikk hun til de grader motbevist under arbeidet med Wall Street Journal-journalist Jeff Horwitz, sa hun.

– Noe av det første han sa til meg var at jeg ikke behøvde å legge frem dokumenter. Han spurte bare etter konteksten for hvordan Facebook fungerer. Det respekterer jeg ham mye for, sa hun og la til:

– Gitt at journalister portretteres slik, og at han ikke trengte mye fra meg, ga meg stor respekt for ham. Jeg er takknemlig for den emosjonelle støtten han ga meg gjennom hele prosessen.

Når det kommer til suksessfaktorene for det gode samarbeidet med Horwitz og Wall Street Journal, trakk Haugen frem dimensjonene i lekkasjen. På Skup-konferansen oppfordret hun norske journalister til å gjøre det samme i møte med sårbare kilder.

– Forklar varsleren at det finnes mange lag av formidling. Man kan naturligvis ha nytte av konkrete dokumenter og den slags, men generelle prosesser og vanlige praksiser innenfor bransjen kan være vel så nyttig.

I tillegg ba hun journalistene om å ikke be varslerne levere store mengder dokumenter om gangen. Jo tettere lekkasjene skjer, jo større er sjansen for å bli tatt.

– Byrden av en hemmelighet

– En ting som er viktig å huske er at det er en høy pris å betale for å bære på byrden av en hemmelighet. Det er et konsept kalt «moralsk skade», som oppstår blant soldater og leger. Men det samme gjelder journalister og ansatte i teknologiselskaper som blir bedt om å være stille, sa Haugen.

Termen moral injury brukes om en type traume etter å ha sett eller utført en handling som bryter med egne moralske oppfatninger.

Fra scenen fredag ettermiddag fortalte Haugen også om avgjørelsen om å stå frem offentlig. Selv om hun beholdt anonymiteten, ville folk fremdeles forsøke å finne ut av hvem hun var.

– Da var det bedre å forhindre at min identitet ble lekket på en måte som kunne ødelegge sjansen for å endre USA. Det var det verdt.

Hun er glad for at debatten er oppe, men skuffet over at Facebook ikke tar grep slik hun hadde håpet. Likevel understreker hun viktigheten av at journalister er til stede der befolkningen er – blant annet på Facebook.

– Jeg kommer aldri til å be dere holde dere unna sosiale medier. Hadde Facebook fortsatt slik det var i 2008, hvor man bare fikk presentert innhold man hadde etterspurt, hadde vi ikke hatt dette problemet, sa hun før hun la til:

– Å legge ut innhold du mener er viktig får kanskje ikke så mange interaksjoner som det fortjener, men det er viktig å ikke akseptere systemet slik det er nå.

LES OGSÅ:

Clarissa Ward på Skup:
– Fremdeles for stort tabu blant journalister å søke hjelp